Fylker i Norge – alle 15 fylker med tall for 2026

Norge har 15 fylker i 2026. Dagens fylkesinndeling trådte i kraft 1. januar 2024, da Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark ble delt. Innlandet er størst i areal, mens Akershus hadde flest innbyggere per 1. januar 2026.

Alle fylkene i Norge i 2026

Norges 15 fylker er Agder, Akershus, Buskerud, Finnmark, Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland, Oslo, Rogaland, Telemark, Troms, Trøndelag, Vestfold, Vestland og Østfold. Tabellen viser fylkene alfabetisk, med fylkesnummer, administrasjonssted, areal, innbyggertall og antall kommuner.

Innbyggertallene gjelder 1. januar 2026. Arealene gjelder SSBs arealstatistikk for 2026 og omfatter land og ferskvann, men ikke sjøareal. Administrasjonssted betyr her stedet der fylkeskommunens sentrale administrasjon holder til, ikke statsforvalterens kontorsted.

Folketallene viser registrert befolkning i fylkene i 2026, ikke prognoser. SSB har også en oversikt over fylkenes arealer i 2026.

Fylkene har til sammen 357 kommuner i SSBs administrative inndelinger, oppdatert 20. januar 2026. Se også den detaljerte oversikten over kommuner i Norge.

Hva er Norges største og minste fylke?

Innlandet er Norges største fylke etter areal, mens Akershus er størst etter innbyggertall. Hvilket fylke som er størst, avhenger altså av om du sammenligner areal eller befolkning.

Oslo er minst i areal, med 454,12 km² i SSBs statistikk for 2026. Finnmark hadde færrest innbyggere, 75 288 per 1. januar 2026, selv om fylket er landets nest største i areal.

Innlandet har også flest kommuner: 46 i januar 2026. Oslo har bare én, mens Vestfold har seks. Kommunetallet sier likevel ikke direkte hvor stort eller folkerikt et fylke er, fordi kommunegrensene deler fylkene inn på svært ulike måter.

Hva betyr administrasjonssted?

Administrasjonsstedet er stedet der fylkeskommunens sentrale administrasjon holder til. Det trenger ikke være fylkets største by. Fylkeskommunen kan også ha ansatte og kontorer flere steder.

Akershus har administrasjonen sin i Oslo, selv om Oslo er et eget fylke. I Agder er den politiske og administrative ledelsen samlet i Kristiansand, mens fylkesadministrasjonen også har avdelinger i Arendal. Vestland har sin sentrale administrasjon i Bergen og kontorer blant annet på Leikanger.

Trøndelag har administrasjonssenter i Steinkjer og virksomhet både der og i Trondheim. Fylkesordførerfunksjonen er lagt til Trondheim. Både Steinkjer og Trondheim kan derfor nevnes som steder for fylkets ledelse, men de har ulike funksjoner.

Hva er forskjellen på fylke, fylkeskommune og kommune?

Et fylke er et geografisk og administrativt område. Fylkeskommunen er det regionale folkevalgte forvaltningsnivået som løser oppgaver for innbyggerne i området. En kommune er en lokal administrativ enhet innenfor fylket.

Fylkeskommunen har egne folkevalgte organer og egen administrasjon. Den er verken en avdeling av staten eller en overordnet kommune. Kommuner og fylkeskommuner har forskjellige oppgaver, men samarbeider blant annet om planlegging og transport.

Hva gjør fylkeskommunen?

Fylkeskommunens viktigste ansvarsområder er:

• videregående opplæring
• fylkesveier, med drift, vedlikehold og utbygging
• lokal kollektivtransport og skoleskyss
• den offentlige tannhelsetjenesten
• regional planlegging og utvikling
• oppgaver innen kultur, kulturminner, idrett og friluftsliv

Fylkestinget velges for fire år og behandler blant annet fylkeskommunens budsjett og overordnede prioriteringer. Organiseringen av den politiske og administrative ledelsen kan variere mellom fylkeskommunene.

Hva gjør statsforvalteren?

Statsforvalteren er statens representant regionalt, ikke fylkeskommunens politiske leder. Embetet arbeider blant annet med tilsyn, veiledning og behandling av klager på offentlige vedtak. Statsforvalterens geografiske ansvarsområde kan omfatte flere fylker.

«Fylkeskommunen» og «statsforvalteren» betyr derfor ikke det samme. Den ene er et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå, den andre en statlig myndighet.

Hvorfor er Oslo både kommune og fylke?

Oslo har en særstilling: Det samme geografiske området er både kommune og fylke. Oslo kommune ivaretar derfor både kommunale og fylkeskommunale oppgaver.

Oslo telles én gang i oversikten over fylker og én gang i oversikten over kommuner. Bydelene er ikke egne kommuner og skal ikke legges til kommunetallet.

Regionreformen i 2020: fra 18 til 11 fylker

Den største endringen i nyere tids fylkesinndeling trådte i kraft 1. januar 2020. Seks sammenslåinger reduserte antallet fylker fra 18 til 11. Trøndelag var allerede opprettet to år tidligere, da Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen 1. januar 2018.

Reformen endret både fylkesgrenser og oppgaver. Fylkeskommunene fikk blant annet et mer samlet ansvar for fylkesveiene og nye oppgaver innen regional utvikling.

De nye fylkene fulgte ikke alltid grensene til de gamle. Samtidige kommuneendringer flyttet enkelte områder over fylkesgrensene. Ved sammenligning av eldre statistikk er det derfor viktig å ta hensyn til inndelingen som gjaldt da tallene ble laget.

Hvilke fylker ble delt i 2024?

Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark ble delt 1. januar 2024. Stortinget vedtok delingene 14. juni 2022. Tre fylker ble erstattet av sju, slik at antallet økte fra 11 til 15.

De øvrige fylkene besto. Verken Agder, Innlandet, Vestland eller Trøndelag ble delt. Se delingene og det nye fylkeskartet i den offisielle oversikten over fylkesinndelingen fra 2024.

De gamle fylkesnavnene kom tilbake – men ikke alle gamle grenser

Jevnaker og Lunner ble flyttet fra Oppland til Viken i 2020 og tilhører Akershus etter delingen i 2024. De ble ikke tilbakeført til Innlandet. Svelvik ble del av Drammen kommune i 2020 og ligger derfor i Buskerud, ikke Vestfold.

Tjeldsund ble slått sammen med Skånland i 2020 og ligger nå i Troms. Et gjenopprettet fylkesnavn betyr dermed ikke nødvendigvis at fylket har samme utstrekning som før regionreformen.

Hvorfor ble det også flere kommuner?

Ålesund kommune ble samtidig delt i Ålesund og Haram 1. januar 2024. Dermed økte det samlede antallet kommuner fra 356 til 357. Møre og Romsdal har 27 kommuner i SSBs oversikt for januar 2026.

Hvor mange fylker hadde Norge før?

Norge hadde 19 fylker i både 2000 og 2010. Antallet ble redusert til 18 da de to trøndelagsfylkene ble slått sammen i 2018. Perioden med 11 fylker varte fra 1. januar 2020 til 31. desember 2023.

Betegnelsen «amt» ble endret til «fylke» 1. januar 1919. Tallene før denne datoen gjelder derfor amter, som var de regionale administrative enhetene. Fylkesinndelingen er en del av Norges administrative historie, ikke en uforanderlig geografisk inndeling.

Fylker og landsdeler er forskjellige inndelinger

Norge deles vanligvis inn i fem landsdeler: Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Landsdelene er større geografiske grupperinger, ikke egne fylkeskommuner.

Vestland er ikke det samme som Vestlandet. Vestland er ett fylke, mens Vestlandet er en landsdel som også omfatter Rogaland og Møre og Romsdal. Trøndelag brukes derimot både som fylkesnavn og landsdelsnavn.

Fylker på kart: bruk riktig årgang

Kart med Viken eller Troms og Finnmark som ett fylke viser inndelingen fra perioden 2020–2023. Kart med Hordaland og Sogn og Fjordane som separate fylker viser en eldre inndeling.

Kartverkets oversikt med kart over fylkes- og kommunegrensene fra 2024 er nyttig for å lære fylkesnavnene eller få oversikt over inndelingen.

For en bestemt adresse nær en fylkesgrense er et oppdatert detaljkart bedre enn et eldre oversiktskart. Fra 1. januar 2026 ble det gjennomført mindre grensejusteringer mellom Østfold og Akershus, uten at antallet fylker eller kommuner ble endret. Se SSBs oversikt over regionale endringer.

Slik sammenligner du fylkestall riktig

Folketallet i hovedtabellen gjelder 1. januar 2026, ikke publiseringsdagen. SSB publiserer også kvartalsvise befolkningstall. Når du sammenligner to fylker, bør begge tallene gjelde samme dato.

Det samme gjelder geografien: Tall for Viken kan ikke uten videre sammenlignes med tall for Akershus. Sjekk først hvilke kommuner og grenser tallene omfatter. Oversikten over Norges befolkning forklarer de nasjonale folketallene og tidspunktet de gjelder.

Et fylkes folketall er heller ikke det samme som innbyggertallet i administrasjonsbyen. SSB skiller mellom kommuner og tettsteder, og tettsteder kan gå på tvers av administrative grenser. Dette skillet er også viktig når du sammenligner Norges største byer.

Når du sammenligner arealer, må du sjekke om ferskvann er inkludert. Landareal alene gir lavere tall enn areal av land og ferskvann. For hele landet må du dessuten skille mellom hovedlandet og kongeriket med Svalbard og Jan Mayen. Se forklaringen av hvor stort Norge er.

Er Svalbard og Jan Mayen egne fylker?

Nei. Svalbard og Jan Mayen er deler av Kongeriket Norge, men inngår ikke i de 15 fylkene. Områdene har egne koder i enkelte registre og statistiske inndelinger, men er ikke fylker.

Svalbard har en egen forvaltningsordning og skal ikke legges til fylkeslisten som et sekstende fylke.