Kommuner i Norge – antall, største og minste

Norge har 357 kommuner per 2. oktober 2026. Antallet har vært uendret siden Haram ble skilt ut fra Ålesund 1. januar 2024. Oslo har flest innbyggere, og Kautokeino har størst areal uten hav. Utsira har færrest innbyggere, mens Kvitsøy har minst areal uten hav.

Hvor mange kommuner har Norge i 2026?

Norge har 357 kommuner per 2. oktober 2026. Kommunene er fordelt på 15 fylker. Antallet endret seg sist 1. januar 2024, da Haram igjen ble egen kommune etter å ha vært del av Ålesund fra 2020.

Fra 1. januar 2020 til og med 2023 hadde Norge 356 kommuner. Derfor forekommer både 356 og 357 i eldre oversikter: Tallene gjelder ulike perioder. Se Kommunal- og distriktsdepartementets oversikt over kommune- og fylkesinndelingen.

En kommune er en lokal forvaltningsenhet med et geografisk område og et folkevalgt kommunestyre. Den er ikke nødvendigvis én by eller ett tettsted, men kan omfatte flere tettsteder, bygder og store ubebodde områder.

Norges største og minste kommune

Svaret avhenger av hva som måles. Oslo har flest innbyggere, mens Kautokeino har størst areal uten hav. Utsira har færrest innbyggere, og Kvitsøy har minst areal uten hav.

Folketall og areal forteller forskjellige ting. En kommune kan dekke et stort område med få innbyggere, eller et lite område med tett bosetting.

Kautokeino er størst etter areal

Kautokeino i Finnmark er Norges største kommune etter areal uten hav, med 9 707,35 km² per 1. januar 2026. Det nordsamiske navnet er Guovdageaidnu. Kvitsøy i Rogaland er den minste, med 6,28 km² på samme tidspunkt.

Arealet omfatter fastland og øyer, inkludert ferskvann, men ikke havflate. Kystkommuner har også sjøområder innenfor kommunegrensene. En rangering som inkluderer hav, måler derfor noe annet enn kommunenes størrelse på land.

Kartverkets arealoversikt skiller mellom fastland og øyer, havflate og ulike arealtyper. Tallene bygger på kartdata. Bedre kartgrunnlag kan gi små endringer i arealtallene uten at kommunegrensene er flyttet.

Den samme avgrensningen er viktig når du undersøker hvor stort Norge er.

De 10 største kommunene etter innbyggertall

Oslo er klart størst etter folketall. Tabellen viser de ti største kommunene per 1. januar 2026, med samme måletidspunkt for alle.

Folketallene gjelder hele kommunen, ikke bare bebyggelsen i sentrum. Se SSBs oversikt over de største kommunene og tettstedene.

En kommune er ikke det samme som en by

En kommune har administrative grenser. Et tettsted avgrenses etter bosetting og avstand mellom bygninger og kan strekke seg over flere kommuner. Derfor kan et tettsted ha både flere og færre innbyggere enn kommunen med samme navn.

For å sammenligne sammenhengende bebyggelse fremfor administrative områder, se oversikten over Norges største byer og tettsteder.

Utsira har færrest innbyggere

Utsira i Rogaland er Norges minste kommune etter folketall, med 219 innbyggere ved utgangen av 2. kvartal 2026, altså per 1. juli 2026. Se SSBs kommunefakta for Utsira.

Utsira og Kvitsøy er dermed minst på hver sin måte: Utsira har færrest innbyggere, mens Kvitsøy har minst areal uten hav.

Hvor mange kommuner har under 5 000 innbyggere?

Rundt halvparten av Norges kommuner har færre enn 5 000 innbyggere. Kommunekommisjonens utredning NOU 2026: 1, publisert i 2026, beskriver denne størrelsesordenen.

Det betyr ikke at halvparten av befolkningen bor i små kommuner. De fleste innbyggerne bor i store kommuner, selv om små kommuner utgjør en stor del av kommuneantallet. Antall kommuner og antall mennesker gir derfor svært forskjellige bilder av bosettingen.

Et nøyaktig antall kommuner med under 5 000 innbyggere må knyttes til en bestemt dato. Folketallet kan passere grensen i begge retninger fra ett år til det neste. Se også oversikten over Norges befolkning og folketall.

Antall kommuner i hvert fylke

Tabellen viser fordelingen per 2. oktober 2026. Fylkene står alfabetisk, og summen er 357 kommuner.

Innlandet har flest kommuner. Oslo er både kommune og fylke og telles én gang i kommunetallet. Les mer om fylkenes navn og bakgrunn i oversikten over alle fylkene i Norge.

Kommuner i Norge alfabetisk – finn navn og kommunenummer

Den komplette, gjeldende navnelisten finnes i SSBs standard for kommuneinndeling. Velg versjonen som gjelder fra 1. januar 2026. Du kan søke på navn eller kommunenummer og laste ned listen for å sortere den alfabetisk.

Kommunenummeret har fire sifre. De to første viser fylkesnummeret. Nummeret gjør det lettere å finne riktig kommune i statistikk og skille mellom kommuner med samme navn.

I et nedlastet regneark kan navnekolonnen sorteres fra A til Å. Enkelte kommuner står med både norsk og samisk eller kvensk navn. Sorteringen følger navnet slik det er skrevet i listen.

Hvordan har kommuneantallet utviklet seg siden 1838?

Norge hadde 392 kommuner i 1838. Antallet økte gjennom delinger og opprettelse av nye bykommuner og nådde 747 i 1930. I etterkrigstiden har utviklingen hovedsakelig gått mot færre og større kommuner.

Se også departementets oversikt over utviklingen i kommuneantallet.

Hvorfor nevnes både 1837 og 1838?

Formannskapslovene ble innført 14. januar 1837 og la grunnlaget for det lokale selvstyret. Kommuneinndelingen i den historiske oversikten gjelder fra 1. januar 1838. Lovåret og det første året i tallrekken er derfor forskjellige.

Historiske kommunetall avhenger også av tidspunktet for tellingen. En endring i løpet av året kan gi et annet antall enn en telling per 1. januar samme år. Derfor kan historiske oversikter vise ulike tall for samme år.

Schei-komiteen og sammenslåingene på 1960-tallet

Schei-komiteen ble oppnevnt i 1946 og ledet av Nikolai Schei. Arbeidet la grunnlaget for omfattende endringer i kommuneinndelingen, særlig i perioden 1958–1967.

Fra 1957 til 1967 falt antallet kommuner fra 744 til 454. Senere sammenslåinger og byutvidelser reduserte antallet til 443 i 1974. Flere delinger på slutten av 1970-tallet økte det igjen.

Hva endret kommunereformen?

Under kommunereformen i årene 2013–2021 ble 119 kommuner slått sammen til 47 nye kommuner. Norge gikk fra 428 kommuner før sammenslåingene til 356 fra 1. januar 2020. Reformen ga dermed 72 færre kommuner.

Den første sammenslåingen i reformen trådte i kraft 1. januar 2017, da Sandefjord, Andebu og Stokke ble én kommune. De fleste sammenslåingene trådte i kraft 1. januar 2020.

En sammenslåing kan forklare et sprang i en kommunes folketall uten at tilsvarende mange mennesker har flyttet dit. Når tidligere separate kommuner blir én, telles innbyggerne innenfor et større geografisk område.

Haram økte antallet til 357 i 2024

Haram var blant kommunene som inngikk i den nye Ålesund kommune fra 1. januar 2020. Da Haram ble skilt ut 1. januar 2024, økte antallet kommuner i Norge med én.

Hva har kommunene ansvar for?

Norge bygger på generalistkommuneprinsippet: Kommunene har i utgangspunktet samme juridiske status og ansvar for de samme lovpålagte oppgavene, uavhengig av størrelse. Oppgavene omfatter blant annet barnehager, grunnskole, helse- og omsorgstjenester og lokal planlegging.

Kommunestyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på kommunens vegne innenfor lovens rammer. Kommunedirektøren leder administrasjonen og har ansvar for å utrede saker og gjennomføre politiske vedtak.

Kommuner kan samarbeide om oppgaver uten å slå seg sammen. Interkommunalt samarbeid endrer derfor ikke kommuneantallet. Å dele en tjeneste med nabokommunen er ikke det samme som å bli én felles kommune.

Er Longyearbyen en kommune?

Nei. Longyearbyen lokalstyre har mange oppgaver som ligner kommunale oppgaver, men er ikke en kommune. Det inngår derfor ikke blant de 357 kommunene.

Svalbard har særskilte administrative ordninger. Les mer om Longyearbyen og lokalstyret.

Vedtatte endringer fra 2028

Moskenes og Vestvågøy skal etter vedtaket av 12. september 2025 slås sammen til Vest-Lofoten kommune fra 1. januar 2028. Sammenslåingen er ikke gjennomført per 2. oktober 2026 og endrer derfor ikke dagens antall.

Gran skal samtidig flyttes fra Innlandet til Akershus fra 1. januar 2028. Et fylkesbytte endrer fordelingen mellom fylkene, men ikke antallet kommuner i Norge. Sammenslåingen i Lofoten reduserer isolert sett kommuneantallet med én.