Temperaturrekorder i Norge – kaldest og varmest

Norges kulderekord er −51,4 °C, registrert i Karasjok 1. januar 1886. Varmerekorden er 35,6 °C, målt i Nesbyen 20. juni 1970. Begge gjelder lufttemperatur, ikke følt temperatur eller temperatur i direkte sol.

Hva er den kaldeste temperaturen målt i Norge?

Norges offisielle kulderekord er −51,4 °C i Karasjok i Finnmark 1. januar 1886. Rekorden gjelder én temperaturmåling, ikke gjennomsnittet gjennom et døgn eller en måned. Se også norske klimarekorder.

Termometeret ble avlest til −48,0 °C. Etter korrigering for instrumentets feilvisning ble den godkjente rekordverdien −51,4 °C. Verdien ble beholdt etter en gjennomgang av Karasjok-målingene hos Meteorologisk institutt, men svært lave historiske temperaturmålinger er usikre.

Karasjok ligger i et innlandsområde med kalde vintre. Forskjellene mellom innlandet og kysten preger klimaet i Norge. Kulderekorden sier derfor lite om hvordan vinteren vanligvis er langs kysten eller i landet som helhet.

Hva er den varmeste temperaturen målt i Norge?

Norges varmerekord er 35,6 °C i Nesbyen i Buskerud 20. juni 1970. Rekorden gjelder lufttemperatur ved en meteorologisk målestasjon. Et termometer på en soloppvarmet vegg eller inne i en bil måler under andre forhold og kan ikke sammenlignes direkte med rekorden.

En kortvarig temperaturtopp er heller ikke det samme som en rekordvarm måned. Maksimumstemperaturen er den høyeste temperaturen som ble målt, mens månedsmiddeltemperaturen er gjennomsnittet gjennom måneden.

Varmerekorder for hver måned

Månedsrekordene viser den høyeste registrerte lufttemperaturen i hver kalendermåned, ikke den varmeste måneden som helhet. Se også Meteorologisk institutts eldre rekordtabell.

Vintermånedene skiller seg ut med høye temperaturer på Nordvestlandet. Fønvind kan varme luften når den synker ned på lesiden av fjellene. Derfor kan steder som Sunndalsøra og Tafjord få svært mildt vær også midtvinters.

Rekordvarm mars 2026 betyr ikke ny maksimumsrekord

I mars 2026 fikk Sunndalsøra III en månedsmiddeltemperatur på 7,6 °C, den høyeste registrerte marsmiddeltemperaturen ved en norsk stasjon. Dette er en annen rekordtype enn maksimumstemperaturen på 23,1 °C i Landvik i mars 2012. Begge kan derfor være rekorder samtidig.

September 2026 ga ingen nye temperaturrekorder. Høyeste temperatur den måneden var 26,2 °C i Bergen–Florida 30. september. Meteorologisk institutts månedsoversikt, publisert 2. oktober 2026, finnes blant instituttets måneds- og sesongrapporter.

Nedbørrekorden: 229,6 mm på ett døgn

Den norske rekorden for døgnnedbør er 229,6 mm i Indre Matre i Kvinnherad 26. november 1940. Det tilsvarer 229,6 liter vann per kvadratmeter. Nedbøren måles som vannmengde, også når den faller som snø.

Det offisielle nedbørdøgnet går fra kl. 06 UTC til kl. 06 UTC neste dag: kl. 07–07 norsk vintertid og kl. 08–08 sommertid. En vilkårlig 24-timersperiode er derfor ikke nødvendigvis sammenlignbar med døgnrekorden. Kvitfossen registrerte 229,6 mm på 24 timer i februar 2023, men ikke innenfor det faste nedbørdøgnet. Les mer om nedbøren i Kvitfossen.

Snødybderekorden: 585 cm på Grjotrusti

Snødybderekorden ved en norsk vær- eller nedbørstasjon er 585 cm på Grjotrusti i april 1918. Det er 5,85 meter snø på bakken, ikke mengden nysnø som falt på ett døgn. Se også Meteorologisk institutts gjennomgang av vinterrekorder, formidlet av NTB.

Vind kan flytte snø og bygge opp fonner. Det er usikkert om snøfonner påvirket den historiske målingen på Grjotrusti. Snødybde ved en målestasjon, snø i en fonn og snømålinger på en isbre er derfor ikke direkte sammenlignbare.

Har det vært under −30 °C i Oslo?

Ja. På Bjørnholt i Nordmarka ble det registrert −31,1 °C 6. januar 2024. Målingen gjelder et sted innenfor Oslo kommune, ikke temperaturen i Oslo sentrum.

Stedsnavn og målestasjon er avgjørende når du sammenligner rekorder. En kald natt ved én stasjon sier noe annet enn gjennomsnittet for en hel by eller region. Det er også en del av forskjellen mellom vær og klima.