Jordskjelv i Norge – hvor ofte og hvor kraftige

Norge har jevnlig jordskjelv, men bare 10–15 i året er kraftige nok til at folk merker dem. Det største kjente skjelvet på fastlandet var Lurøy-skjelvet i 1819 med styrke rundt 5,9, mens Storfjorden-skjelvet på Svalbard i 2008 nådde 6,1–6,2.

Hvor ofte er det jordskjelv i Norge?

Norge og havområdene rundt er det mest seismisk aktive området i Nord-Europa. Seismografene registrerer langt flere skjelv enn folk kjenner; de aller fleste er så små eller ligger så dypt at ingen merker dem. I gjennomsnitt kjenner folk 10–15 jordskjelv i året, ifølge NORSAR (januar 2025).

Skjelvene som merkes, er typisk så kraftige at vinduer klirrer, møbler rister eller det høres et dumpt drønn. Skader er sjeldne. Et eksempel er skjelvet med styrke 4,3 som ble kjent på Vestlandet 12. januar 2025.

De største jordskjelvene i Norge

Tabellen viser de kraftigste kjente skjelvene på fastlandet og i norske havområder. Styrken for historiske skjelv er beregnet i ettertid ut fra skadebeskrivelser, og derfor varierer tallene noe mellom kildene.

For Lurøy-skjelvet oppgir eldre oversikter styrke 5,8. En ny gjennomgang ledet av seismologer ved Universitetet i Bergen, publisert i 2020, kom fram til 5,9, omtalt av Geoforskning.no. Store norske leksikon angir 5,8–6,2. For Storfjorden-skjelvet varierer oppgitt styrke mellom 6,1 og 6,2.

Skjelvet på Svalbard ble kjent i Longyearbyen, mens skjelvet ved Jan Mayen ga materielle skader og lokale steinsprang på øya.

Hvorfor skjelver det i Norge?

Norge ligger midt på den eurasiske kontinentalplaten, langt fra de store platesammenstøtene. Skjelvene her er derfor innplateskjelv: Spenninger bygger seg opp inne i jordskorpa og utløses langs gamle svakhetssoner. Flere krefter bidrar:

• Ryggskyv fra Den midtatlantiske ryggen: Havbunnen spres fra hverandre langs ryggen i Norskehavet og Atlanterhavet. Det presser på hele platen østover og gir jevn spenning i skorpa under Norge.
• Landheving etter istiden: Isen som dekket Skandinavia, presset jordskorpa ned. Landet hever seg fortsatt, og det skaper spenninger.
• Erosjon og sedimenter: Isbreer har gravd ut dype daler og fjorder, mens enorme mengder løsmasser er lagt igjen på kontinentalsokkelen. Endret vekt endrer spenningene.
• Overgangen mellom tykk og tynn jordskorpe langs kysten og sokkelen.

Ifølge Norges geologiske undersøkelse er det mest aktivitet på Vestlandet og i Nord-Norge, i Nordsjøen og langs sokkelen. Ny forskning tyder også på at aktiviteten øker i overgangen fra vinter til vår, muligens på grunn av endret grunnvannsnivå eller snølast.

Et synlig spor etter kraftige forhistoriske skjelv er Stuoragurra-forkastningen på Finnmarksvidda, en om lag 80 km lang sone med inntil 7 meter høye sprang, dannet for omkring 9000 år siden.

Hvem overvåker jordskjelvene?

Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (NNSN) består av over 50 seismiske stasjoner og arrayer på fastlandet og på Svalbard, Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen. Nettverket ledes av Universitetet i Bergen, med NORSAR som partner. Det ble etablert i 1992 og finansieres i dag gjennom en kontrakt med Offshore Norge, fordi oljeselskapene er pålagt å overvåke jordskjelvaktiviteten på sokkelen.

NORSAR på Kjeller er også en del av det internasjonale overvåkingssystemet for prøvestansavtalen, som skal avsløre kjernefysiske prøvesprengninger. Oversikter over nylige skjelv publiseres på jordskjelv.no, der du også kan melde fra hvis du har kjent et skjelv.

Kan et stort jordskjelv ramme Norge?

Ja, men det er lite sannsynlig. I en krisescenarioanalyse har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anslått 3 prosents sannsynlighet for et skjelv med styrke 6,5 nær Bergen i løpet av 100 år. Et slikt skjelv kunne ifølge analysen kreve omkring 300 liv. Faren ligger ikke bare i ristingen, men i følgene: ras, sammenstyrtede bygg og infrastruktur og mulige flodbølger.

Fjellskred – en større fare enn skjelvene

Den største naturfaren i norske fjorder er ikke jordskjelv, men fjellskred som løsner og går ut i fjorden. Da kan det oppstå flodbølger som skyller inn over bygdene. Tre av Norges verste naturkatastrofer i nyere tid var slike ulykker.

Dødstallene er hentet fra Store norske leksikon for Loen. For 1936 oppgis også 74 omkomne i enkelte oversikter.

I dag har NVE ansvaret for å kartlegge og overvåke ustabile fjellpartier. Per april 2026 overvåkes 10 fjellpartier kontinuerlig og 23 periodisk, blant dem Åknes i Stranda og Mannen i Rauma, ifølge NVEs fjellskredovervåking. Varsler publiseres på varsom.no. Mange av de utsatte fjellpartiene ligger ved trange fjorder som Geirangerfjorden og nabofjordene på Sunnmøre.

Flere naturfenomener finner du under nordlys og klima, blant annet lyn og torden.