Nordlys – hva det er, og når og hvor du ser det

Nordlys er lys som oppstår høyt i atmosfæren når elektrisk ladede partikler fra sola kolliderer med oksygen og nitrogen. Det sterkeste lyset ligger vanligvis 100–120 km over bakken, og den vanligste fargen er gulgrønn fra oksygen. I Nord-Norge kan du se nordlys fra starten av september til midten av april, og kysten av Troms og Finnmark ligger der nordlyset er hyppigst.

Hva er nordlys?

Nordlys er et lysfenomen i den øvre atmosfæren over polarområdene. Det oppstår når energirike elektroner og protoner fra sola trenger ned i atmosfæren og kolliderer med gassen der. Atomene og molekylene i luften får tilført energi, som de sender ut igjen som lys. Det er altså atmosfæren selv som lyser, ikke partiklene fra sola.

Det samme fenomenet på den sørlige halvkule heter sørlys, eller aurora australis. Fellesbetegnelsen er polarlys. Navnet aurora borealis – «morgenrøden i nord» – stammer trolig fra Galileo Galilei, ifølge Store norske leksikon.

Hvordan oppstår nordlys?

Sola sender hele tiden ut en strøm av elektrisk ladede partikler, solvinden. Jordas magnetfelt danner et skjold rundt planeten, magnetosfæren, som det meste av solvinden ikke trenger gjennom. Men skjoldet har åpninger: polkløftene på dagsiden og haleregionen på nattsiden. Gjennom disse ledes partikler langs magnetfeltlinjene ned mot polområdene i både nord og sør.

1. Sola sender ut solvind. Koronahull og store plasmaskyer fra aktive områder gir kraftigere vindkast.
2. Magnetosfæren tar imot energien. Kobler solvindens magnetfelt seg godt til jordas – særlig når det peker sørover – lagres mer energi i haleregionen.
3. Utløsningen skjer når energien frigjøres og en plasmasky skytes inn mot jorda langs magnetfeltlinjene.
4. Atmosfæren lyser når partiklene kolliderer med oksygen og nitrogen, fra rundt 80 km høyde og oppover.

Et typisk nordlysutbrudd begynner med rolige, gulgrønne buer fra øst til vest. Buene blir sterkere, får stråler og beveger seg sørover, før det kommer et eksplosjonsartet utbrudd der lyset folder seg ut i bånd og draperier over store deler av himmelen. Den mest dramatiske fasen varer rundt ti minutter. Et slikt forløp kalles en nordlyssubstorm og kan gjenta seg flere ganger i løpet av en natt.

Hvorfor er nordlyset grønt?

Fargen avhenger av hvilken gass som lyser, og hvor mye energi partiklene har. Den sterkeste linjen i nordlyset kommer fra oksygenatomer og har bølgelengde 557,7 nanometer – den gulgrønne fargen de fleste forbinder med nordlys.

Kilde: Store norske leksikon. Mye av nordlysets lys ligger også utenfor det øyet kan se, i ultrafiolett og infrarødt.

Nordlysformer – buer, bånd og korona

De vanligste formene er buer og bånd som går over himmelen i magnetisk øst–vest-retning. Buer er rolige og jevne, mens bånd kan folde seg. Smale stråler kan stå alene eller i store samlinger, og når de legger seg delvis over hverandre, kalles det draperier. Draperiformen var med i logoen for OL på Lillehammer i 1994.

Når nordlyset står rett over deg, kan strålene se ut som de kommer fra ett punkt på himmelen. Dette kalles korona eller krone og er et perspektiv: strålene følger magnetfeltlinjene, som peker nesten rett opp i polarområdene. Diffuse, pulserende flekker opptrer gjerne sent på natten og mot morgenen.

Hvor i Norge kan du se nordlys?

Nordlyset opptrer i et belte rundt den magnetiske nordpolen, nordlysovalen. Om natten ligger ovalen om lag 23 grader fra den magnetiske polen, og i Europa går den da langs kysten av Troms og Finnmark. Om dagen ligger den lenger nord, over Svalbard. Ved høy solaktivitet utvider ovalen seg sørover, og da kan nordlys ses langt sør i Norge og Europa.

Hyppighetene er fra Tromsø geofysiske observatorium ved UiT. I selve nordlyssonen er nordlyset godt synlig mer enn halvparten av alle netter, også når solaktiviteten er lav. Byer som Tromsø ligger midt i sonen, og også Lofoten og Nordkapp er kjente nordlyssteder. På Svalbard gjør polarnatten det mulig å se nordlys også midt på dagen.

I Sør-Norge krever nordlys mer aktivitet, og det dukker vanligvis opp lavt mot nord. Les mer om sjansene i nordlys i Sør-Norge og Oslo.

Når er det best å se nordlys?

Nordlyset er der hele året, men du ser det bare når himmelen er mørk nok. I Nord-Norge går den praktiske sesongen fra starten av september til midten av april. Om sommeren gjør midnattssola og de lyse nettene nordlyset usynlig, mens mørketida gir lange kvelder og netter å lete i.

• Mørke: Kom deg vekk fra gatelys og bylys, og la øynene venne seg til mørket.
• Klar himmel: Nordlyset ligger langt over skyene. Skyer er det vanligste hinderet.
• Tid på natten: Det mest aktive nordlyset kommer rundt magnetisk midnatt. Buer og bånd kan likevel dukke opp allerede tidlig på kvelden.
• Solaktivitet: Kraftige utbrudd på sola gir sterkere nordlys og flytter det sørover.

Solsyklusen og nordlys i 2026

Sola går gjennom en aktivitetssyklus på rundt 11 år. Den pågående syklusen, nummer 25, nådde maksimum i oktober 2024 med et glattet solflekktall på 161, ifølge Det belgiske solforskningssenteret SIDC. Aktiviteten er nå på vei ned, men årene etter et maksimum har fortsatt mange kraftige utbrudd, og nordlys ses uansett hver vinter i Nord-Norge.

Natt til 11. mai 2024 traff den kraftigste geomagnetiske stormen på over 20 år jorda. Den ble klassifisert som G5, det høyeste nivået på NOAAs skala, og var den første av sitt slag siden 2003, ifølge NASA. Nordlyset ble da sett over store deler av Norge og langt sør i Europa og Nord-Amerika.

Norsk nordlysforskning

Den vitenskapelige utforskningen av nordlyset skjøt fart på 1700-tallet, da svenske Anders Celsius i 1741 fant sammenhengen mellom nordlys og forstyrrelser i magnetfeltet. Den norske fysikeren Kristian Birkeland formulerte den første fullstendige teorien om at nordlys skyldes ladede partikler fra sola som ledes inn av jordas magnetfelt. Han underbygde den i årene 1898–1913, blant annet med forsøk der han skjøt elektroner mot en magnetisk kule i et vakuumkammer og fikk lysringer rundt polene.

Carl Størmer regnet ut partiklenes baner matematisk og målte nordlysets høyde ved å fotografere det samtidig fra flere steder. Han samlet over 14 000 målepunkter, som viste at nordlyset om natten har sterkest lys i 100–120 km høyde. Lars Vegard gjorde de første systematiske undersøkelsene av nordlysspekteret. I dag forskes det på nordlys og romvær med blant annet de store EISCAT-radarene i Nord-Norge og på Svalbard.

Dagnordlys og nordlys på andre planeter

Ikke alt nordlys skjer om natten. På dagsiden ligger nordlysovalen lenger nord, og dagnordlyset består som regel av rolige buer høyere enn 150–200 km. Det er oftest for svakt til at øyet oppfatter det, og den røde oksygenlinjen er typisk. På Svalbard, der det er mørkt også midt på dagen i polarnatten, kan dagnordlyset likevel ses og studeres.

Polarlys finnes også på andre planeter med atmosfære. Hubble-romteleskopet har fotografert nordlys på Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Mars har ikke et globalt magnetfelt, men romsonden Mars Express observerte i 2004 nordlys over områder med sterkt magnetfelt i planetskorpa.

Myter og fakta om nordlys

Nordlyset har vært omgitt av overtro gjennom historien. I sørligere land, der det sjelden ble sett, ble det ofte tolket som varsel om krig og ulykker. Mer om lys og mørke gjennom året finner du under nordlys og klima.