Oljefondet – verdi, investeringer og handlingsregelen

Oljefondet var verdt 22 683 milliarder kroner per 30. juni 2026, det siste publiserte rapporteringstidspunktet per 2. oktober 2026. Det tilsvarer omtrent 4,02 millioner kroner per innbygger. Fondet investerer statens olje- og gassinntekter i utlandet. Handlingsregelen sier at bruken over statsbudsjettet over tid skal følge forventet realavkastning, anslått til 3 prosent årlig.

Hvor stort er Oljefondet nå?

Den siste rapporterte fondsverdien er 22 683 milliarder kroner per 30. juni 2026. Det er omtrent 22,7 billioner kroner. Halvårsresultatet ble offentliggjort 12. august 2026.

Verdien endrer seg med finansmarkedene, valutakursene og statens tilførsler eller uttak. På NBIMs side om Oljefondets verdi finnes også en løpende verditeller. Den viser et øyeblikksbilde, ikke verdien på en bestemt regnskapsdato.

Hvor mye er det per innbygger?

Fordelt på Norges 5 636 904 innbyggere per 1. juli 2026 tilsvarer fondsverdien omtrent 4 024 000 kroner per innbygger. Beregningen bygger på fondsverdien ved halvårsskiftet og SSBs folketall ved utgangen av 2. kvartal 2026.

Regnestykket er 22 683 milliarder kroner delt på 5 636 904 personer. Beløpet viser størrelsen på statens formue, ikke en personlig sparekonto eller penger du kan kreve utbetalt. Alle registrerte innbyggere inngår i beregningen, ikke bare norske statsborgere.

Når folketallet i Norge øker, blir verdien per innbygger lavere dersom fondets samlede verdi er uendret.

Hva er Oljefondet?

Oljefondet er det vanlige navnet på Statens pensjonsfond utland, forkortet SPU. Fondet er statens langsiktige sparing av inntekter fra petroleumsvirksomheten og avkastningen disse inntektene gir.

Fondet har to nært beslektede oppgaver: å skjerme norsk økonomi fra store svingninger i oljeinntektene og å bevare verdier for fremtidige generasjoner. Olje og gass er begrensede ressurser. Gjennom fondet blir deler av denne ressursformuen omgjort til finansielle eiendeler.

Lovgrunnlaget for det daværende Statens petroleumsfond kom i 1990. De første pengene ble overført i 1996, og fondet fikk navnet Statens pensjonsfond utland i 2006. Fondet har sitt opphav i Norges oljehistorie, men dagens verdi er langt mer enn oppsparte oljeinntekter.

Er dette et vanlig pensjonsfond?

Nei. Selv om navnet inneholder «pensjonsfond», har ikke den enkelte innbygger en egen konto i SPU. Fondet bidrar til statens langsiktige finansiering, men er ikke knyttet til bestemte personers opptjente pensjonsrettigheter.

Statens pensjonsfond består av to forskjellige fond. SPU forvaltes av Norges Bank, mens Statens pensjonsfond Norge, SPN, forvaltes av Folketrygdfondet. «Oljefondet» brukes normalt om SPU.

Hvordan fylles Oljefondet?

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til fondet. «Netto» betyr at statens utgifter til denne virksomheten er trukket fra inntektene.

De viktigste inntektskildene er:

• Petroleumsskatter og avgifter: innbetalinger fra virksomheten på norsk sokkel.
• Statens direkte økonomiske engasjement, SDØE: inntekter og utgifter fra statens direkte eierandeler i petroleumsvirksomheten.
• Utbytte fra Equinor: utbetalinger staten mottar som aksjonær.

Samtidig overføres penger fra fondet til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Det er underskuddet som står igjen når statens inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten holdes utenfor.

Pengene går altså begge veier. Er petroleumsinntektene større enn overføringen til budsjettet, blir det normalt en netto tilførsel. Er budsjettbehovet større, blir det et netto uttak. Finansielle transaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten kan også påvirke tilførselen.

Hvor mye skyldes investeringene?

Avkastningen utgjør den største delen av fondets opparbeidede verdi. Per 30. juni 2026 var samlet avkastning siden første innskudd 15 210 milliarder kroner før forvaltningskostnader.

Avkastning er mer enn kontanter som kommer inn. Den omfatter både løpende inntekter, som utbytte og renter, og verdiendringer på investeringene. En aksje kan derfor bidra til høyere fondsverdi uten at den er solgt.

Hva investerer Oljefondet i?

Fondet investerer i aksjer, rentepapirer, unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi. Tabellen viser fordelingen ved utgangen av første halvår 2026.

Beløpene er avrundet og gjelder investeringsporteføljen før enkelte regnskapsmessige fradrag. Summen er derfor ikke nøyaktig lik fondets nettoverdi på 22 683 milliarder kroner.

Aksjer, lån og fysiske eiendeler

Aksjer er eierandeler i selskaper. Fondet kan få utbytte og gevinst når aksjekursene stiger, men verdien faller når kursene går ned. Aksjer utgjør den største delen av investeringene.

Rentepapirer er blant annet obligasjoner utstedt av stater og selskaper. Fondet låner dermed penger til utstederne. Avkastningen påvirkes av renteinntekter, markedsrenter og risikoen for at låntakeren ikke betaler.

Unotert eiendom betyr direkte eiendomsinvesteringer som ikke handles som vanlige børsaksjer. Infrastruktur for fornybar energi omfatter investeringer i anlegg som produserer eller overfører energi. «Unotert» beskriver hvordan investeringen omsettes, ikke at den er uten risiko.

Hvorfor investeres pengene i utlandet?

SPU skal investeres utenfor Norge. Det sprer statens formue utenfor norsk økonomi og begrenser hvor mye av oljeinntektene som straks føres inn i hjemmemarkedet.

Investeringsstrategien bygger på bred spredning mellom markeder, selskaper og valutaer. Den strategiske referanseindeksen består av 70 prosent aksjer og 30 prosent obligasjoner. Dette er den langsiktige hovedfordelingen, ikke et krav om at den faktiske porteføljen skal ha akkurat disse andelene hver dag.

Hva betyr handlingsregelen på 3 prosent?

Handlingsregelen sier at bruken av fondsmidler over tid skal følge forventet realavkastning, anslått til 3 prosent årlig. Realavkastning er avkastning justert for prisstigning. Målet er å bevare fondets kjøpekraft for fremtidige generasjoner.

Regelen er ikke et påbud om å bruke nøyaktig 3 prosent hvert år. Pengebruken skal også tilpasses den økonomiske situasjonen, og store endringer i fondsverdien skal håndteres gradvis. Det gir rom for forskjeller mellom gode og dårlige år.

Overføringer til statsbudsjettet krever vedtak i Stortinget. Les mer om handlingsregelen, uttaksprinsippet og hensynet til fremtidige generasjoner.

Uttrykket «bare avkastningen brukes» beskriver den langsiktige hensikten. Det betyr ikke at avkastningen står på en egen konto, at kapitalen aldri kan falle, eller at uttaket begrenses til mottatte renter og utbytter.

Hvor mye brukes av Oljefondet i statsbudsjettet 2026?

Etter Stortingets behandling av revidert budsjett i juni 2026 var den strukturelle oljepengebruken omtrent 584 milliarder kroner. Regjeringens forslag var 579,0 milliarder kroner, og budsjettforliket økte bruken med omtrent 4,8 milliarder kroner.

Revidert nasjonalbudsjett ble vedtatt 19. juni 2026. Oljepengebruken ble økt med om lag 5 milliarder kroner fra regjeringens forslag i Stortingets budsjettvedtak.

Oljepengebruk og faktisk overføring er forskjellige tall

Handlingsregelen vurderes ut fra det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette tallet er blant annet korrigert for konjunkturenes virkning på skatteinntekter og arbeidsledighetsutgifter, og for særskilte regnskapsforhold.

Det vanlige oljekorrigerte underskuddet er derimot beløpet som overføres fra fondet til statsbudsjettet. I regjeringens forslag til revidert budsjett i mai 2026 var dette anslått til 466,4 milliarder kroner, mens det strukturelle underskuddet var 579,0 milliarder kroner. Tallene måler altså forskjellige ting.

Uttaksprosenten i budsjettpolitikken beregnes mot fondskapitalen ved inngangen til året, ikke dagens verditeller. Pengene inngår i den samlede finansieringen av statsbudsjettets utgifter; fondet betaler ikke bestemte sykehus eller veier direkte.

Hvem eier og leder Oljefondet?

Den norske staten eier fondet. Norges Bank har forvaltningsansvaret, og Norges Bank Investment Management, NBIM, står for den daglige forvaltningen.

Nicolai Tangen er leder for NBIM per 2. oktober 2026. Han tiltrådte 1. september 2020. Se NBIMs ledergruppe og ansvarsområder.

Det er forskjell på å bestemme hvor mye staten skal bruke, og hvilke verdipapirer fondet skal kjøpe. Stortingets budsjettmyndighet gir ikke den enkelte politiker ansvar for fondets løpende handler.

Hva gjør Etikkrådet?

Etikkrådet er et uavhengig råd som vurderer fondets investeringer opp mot det etiske rammeverket. Arbeidet omfatter blant annet risiko for grove normbrudd knyttet til selskapers produkter og virksomhet.

Per 2. oktober 2026 gjelder en midlertidig ordning. Etikkrådets tilrådinger om observasjon og utelukkelse og Norges Banks beslutninger etter dette rammeverket er satt på pause mens rammeverket gjennomgås.

Rådet fortsetter å overvåke investeringene og informerer Norges Bank om selskaper som kan kreve oppfølging gjennom ordinær eierskapsutøvelse. Les mer om Etikkrådet og den midlertidige ordningen.

Ansvarlig forvaltning omfatter også NBIMs dialog med selskaper, forventninger til virksomheten og stemmegivning på generalforsamlinger. Den midlertidige ordningen betyr derfor ikke at all etisk oppfølging er satt på pause.

Kan Oljefondet tape penger?

Ja. Fondet er investert i markeder der prisene kan falle, og bred spredning fjerner ikke risikoen for store samlede tap. Aksjekurser, renter, kredittrisiko og valutakurser påvirker verdien.

I første halvår 2026 var avkastningen 9,4 prosent målt i fondets valutakurv. Den regnskapsmessige avkastningen var 1 753 milliarder kroner, men fondsverdien økte med 1 416 milliarder kroner. Forskjellen skyldes tilførsler og valutabevegelser.

En sterkere norsk krone reduserer normalt kroneverdien av utenlandske investeringer, mens en svakere krone øker den. En valutadrevet økning betyr ikke at fondet har kjøpt flere eiendeler eller fått tilsvarende større kjøpekraft i utlandet.

Hvor lenge kan fondet vare?

Fondet har ingen bestemt utløpsdato. Modellen er å bevare realverdien over tid og bruke en begrenset del av forventet avkastning, ikke å fordele hele kapitalen over et fast antall år.

Hvor godt dette lykkes, avhenger av fremtidig avkastning, inflasjon, tilførsler og uttak. Handlingsregelen er et rammeverk for langsiktig bruk, ikke en garanti for at fondets verdi alltid vokser.