Stortinget – representanter, mandater og oppgaver

Stortinget er Norges folkevalgte nasjonalforsamling. De 169 representantene velges for fire år om gangen. Stortinget vedtar lover og statsbudsjettet og kontrollerer regjeringen. I valgperioden 2025–2029 er ni partier representert.

Hva er Stortinget, og hva gjør det?

Velgerne velger representanter til Stortinget ved stortingsvalg. Representantene behandler politiske forslag, debatterer dem og stemmer over dem. De tre hovedoppgavene er å vedta lover, bestemme statens inntekter og utgifter og kontrollere regjeringen.

Et forslag fra regjeringen er ikke automatisk vedtatt politikk. Saker som krever et stortingsvedtak, må få nødvendig støtte blant representantene. Stortinget kan endre forslaget eller stemme det ned.

Hvor mange sitter på Stortinget?

Stortinget har 169 representantplasser. En slik plass kalles et mandat. Valget avgjør både hvor mange mandater hvert parti får, og hvilke kandidater som blir valgt inn fra de enkelte valgdistriktene.

Tabellen viser mandatfordelingen etter stortingsvalget 8. september 2025, som også gjelder per 2. oktober 2026. Se Stortingets oversikt over representanter og partifordeling.

Ingen av partiene har flertall alene. Et flertall av alle stortingsplassene er 85 mandater, så partiene må samarbeide for å samle et slikt flertall. Les mer om partienes politiske plassering i oversikten over partiene i Norge.

Innvalgte representanter og vararepresentanter

De som ble valgt inn, er ikke nødvendigvis de som møter en bestemt dag. Vararepresentanter kan møte når faste representanter har fravær. En innvalgt representant som blir medlem av regjeringen, erstattes av en vararepresentant på Stortinget så lenge vedkommende sitter i regjeringen.

Valgresultatet, de faste representantene og representantene som møter den enkelte dagen, er altså tre ulike ting. Antallet stortingsplasser er likevel 169.

Hvordan velges stortingsrepresentantene?

Det holdes stortingsvalg hvert fjerde år. Forrige valg var 8. september 2025, og neste ordinære stortingsvalg er i september 2029. Velgerne stemmer på valglister med kandidater.

Ved stortingsvalget 2025 var landet delt i 19 valgdistrikter. Disse følger de tidligere fylkesgrensene, ikke dagens fylkesinndeling. Hordaland og Sogn og Fjordane består derfor som egne valgdistrikter, selv om fylkesinndelingen er endret. Se også oversikten over fylkene i Norge.

Distriktsmandater og utjevningsmandater

De 169 plassene består av 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater. Distriktsmandatene fordeles etter valgresultatet i hvert valgdistrikt. Utjevningsmandatene skal gjøre den samlede partifordelingen mer proporsjonal med stemmetallene på landsbasis.

Hvert valgdistrikt har ett utjevningsmandat. Antallet plasser fra hvert distrikt beregnes ut fra folketall og areal, med minst fire mandater per distrikt, inkludert utjevningsmandatet.

For å få utjevningsmandater må et registrert parti stille liste i alle valgdistriktene og få minst fire prosent av stemmene nasjonalt. Les mer om reglene og beregningene hos Valgdirektoratet.

Er Stortinget og regjeringen det samme?

Nei. Stortinget er den folkevalgte nasjonalforsamlingen, mens regjeringen er den utøvende statsmakten. Regjeringen består av statsministeren og statsrådene. Den skal gjennomføre politikken innenfor lovene og bevilgningene Stortinget vedtar.

Norge har negativ parlamentarisme. En regjering trenger ikke et eget innsettingsvedtak fra Stortinget for å tiltre, men kan ikke fortsette dersom Stortinget vedtar mistillit. En mindretallsregjering må hente støtte fra andre partier for å få vedtatt sakene sine.

Statsråder kan delta i stortingsdebatter, men kan ikke stemme i Stortinget. Les mer om regjeringen og departementene. Den dømmende statsmakten er domstolene, med Høyesterett som øverste domstol.

Hva gjør Stortingets komiteer?

Stortinget har 12 faste fagkomiteer per 2. oktober 2026. De forbereder sakene før debatt og avstemning i stortingssalen. Alle representantene, unntatt stortingspresidenten, er medlem av minst én fagkomité.

Komiteene er fordelt etter politikkområder. Se også Stortingets oversikt over fagkomiteene.

• Arbeids- og sosialkomiteen
• Energi- og miljøkomiteen
• Familie- og kulturkomiteen
• Finanskomiteen
• Helse- og omsorgskomiteen
• Justiskomiteen
• Kommunal- og forvaltningskomiteen
• Kontroll- og konstitusjonskomiteen
• Næringskomiteen
• Samferdselskomiteen
• Utdannings- og forskningskomiteen
• Utenriks- og forsvarskomiteen

Samferdselskomiteen fikk dette navnet 1. oktober 2026. Tidligere het den transport- og kommunikasjonskomiteen.

Fra høring til innstilling

En komité kan innhente informasjon gjennom spørsmål til departementet, høringer og befaringer. I en høring kan organisasjoner, fagpersoner og berørte grupper forklare hvordan et forslag kan virke. Høringen skal gi informasjon og er ikke en avstemning over saken.

Komiteens arbeid munner ut i en innstilling. Den inneholder blant annet partienes merknader, forslag fra mindretallet og komiteens anbefaling. Representantene trenger ikke være enige. Det er Stortinget i plenum som avgjør saken.

De ordinære komitémøtene foregår bak lukkede dører, mens høringer ofte er åpne. Kontroll- og konstitusjonskomiteen skiller seg ut ved at den kan opprette saker på eget initiativ.

Hvordan blir en lov vedtatt?

De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, men stortingsrepresentanter kan også fremme lovforslag. Regjeringens forslag bygger normalt på en utredning i det ansvarlige departementet og en høring før det sendes til Stortinget.

En lov behandles normalt to ganger i Stortinget. Dersom andre behandling gir et annet resultat enn den første, er en tredje behandling nødvendig. Les mer om lovarbeidet på Stortinget.

Lovvedtak og ikrafttredelse er ikke det samme. En vedtatt lov trenger ikke begynne å gjelde straks. Loven kan også gi regjeringen myndighet til å fastsette mer detaljerte regler i forskrifter.

Grunnlovsendringer har egne regler

Endringer i Grunnloven følger en strengere prosess enn vanlige lover. Det må holdes et stortingsvalg etter at grunnlovsforslaget er fremmet, før det kan behandles. Vedtak krever minst to tredjedels flertall, og minst to tredjedeler av representantene må være til stede.

Valget mellom forslag og vedtak gir velgerne mulighet til å påvirke hvem som skal behandle endringen. Les mer om Grunnloven og dens betydning.

Et eksempel er pengespilloven, som trådte i kraft 1. januar 2023. Loven samlet tidligere regelverk og videreførte enerettsmodellen med Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, men debatten om nettcasino og utenlandske spilltilbud har fortsatt i Stortinget også etter at loven ble vedtatt.

Hvordan vedtar Stortinget statsbudsjettet?

Regjeringen legger hver høst frem forslag til statsbudsjett for neste år. Stortinget behandler både inntektene staten skal ha, og bevilgningene til ulike formål. Opposisjonspartiene utarbeider alternative budsjetter og fremmer sine prioriteringer.

Finanskomiteen samordner budsjettarbeidet. Stortinget vedtar først rammer for inntekter og utgifter på de ulike områdene. Deretter behandles de detaljerte bevilgningene gjennom fagkomiteenes budsjettinnstillinger.

Innenfor en vedtatt ramme må økte utgifter dekkes gjennom andre endringer, for eksempel reduserte utgifter. Regjeringen får dermed både politiske mål og økonomiske rammer for arbeidet.

Budsjettet skal ferdigbehandles før årsskiftet. Senere kan det endres gjennom nye stortingsvedtak. Les mer om statsbudsjettet og hvordan statens penger fordeles.

Hvordan kontrollerer Stortinget regjeringen?

Stortinget undersøker om regjeringen følger lover og vedtak og ivaretar ansvaret sitt. Regjeringen har plikt til å gi Stortinget relevant og korrekt informasjon. Representantene kan blant annet stille muntlige og skriftlige spørsmål til statsrådene.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan undersøke saker og holde kontrollhøringer for å klarlegge hendelsesforløp og ansvar. Komiteen kan også behandle undersøkelser fra Riksrevisjonen.

En tredjedel av medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen kan kreve at en kontrollsak opprettes. Dette er et viktig mindretallsvern: Kontroll er ikke avhengig av at regjeringens politiske motstandere har flertall i komiteen.

Den sterkeste parlamentariske reaksjonen er mistillit. Hvis Stortinget vedtar mistillit til regjeringen eller en statsråd, må den berørte søke avskjed. Les mer om Stortingets kontrollvirksomhet.

Hvem leder Stortinget?

Masud Gharahkhani fra Arbeiderpartiet er stortingspresident per 2. oktober 2026. Han leder Stortinget sammen med fem visepresidenter. Disse seks utgjør presidentskapet.

Morten Stordalen ble valgt til første visepresident og Alf Erik Andersen til fjerde visepresident 23. april 2026. Presidentskapet velges av og blant representantene ved konstitueringen hvert år. Sammensetningen er derfor ikke låst for hele fireårsperioden.

Presidentskapet planlegger og tilrettelegger Stortingets arbeid og representerer Stortinget i offisielle sammenhenger. Medlemmene deler på å lede stortingsmøtene. Den som leder møtet, kan ikke samtidig delta i debatten.

Debatt og avstemning i stortingssalen

I stortingssalen behandles sakene i plenum, altså i den samlede nasjonalforsamlingen. Representantene har faste plasser etter valgdistrikt, ikke etter parti. Politikere fra forskjellige partier kan derfor sitte ved siden av hverandre på samme «fylkesbenk».

Å votere betyr å stemme. Representantene bruker vanligvis grønne og røde knapper for å stemme for eller mot et forslag. De kan ikke stemme blankt i ordinære saksavstemninger.

Ved vanlige avstemninger må minst halvparten av de 169 representantene være til stede, altså minst 85. Dette er et krav til fremmøte, ikke et krav om 85 ja-stemmer til ethvert vanlig vedtak. Alminnelig flertall avgjøres blant dem som deltar i avstemningen.

Debatten viser begrunnelsene for de ulike standpunktene, mens avstemningen avgjør hvilke forslag som blir vedtatt. Voteringsresultatene publiseres på nettsiden for den enkelte saken.

Stortingsbygningen – tatt i bruk i 1866

Stortingsbygningen ligger i Karl Johans gate 22 i Oslo. Den ble tatt i bruk 5. mars 1866 og er tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet. Før dette holdt Stortinget møter i lånte lokaler, først i Katedralskolen og senere i universitetets festsal.

Den avrundede delen av bygningen mot Eidsvolls plass rommer stortingssalen. Salens plassering gjorde den politiske møteplassen synlig fra byen utenfor. Bygningen ble lagt langs hovedgaten, ikke avsondret på en høyde.

Store ombygginger i årene 1951–1959 utvidet stortingssalen og ga plass til blant annet trappehall, vandrehall og kontorbygning mot Akersgata. Bygningen er både et historisk anlegg og en arbeidsplass tilpasset senere behov.

Stortinget markerte bygningens 160-årsjubileum i 2026. Les mer om arkitekturen og plasseringen til stortingsbygningen.

Slik følger du Stortingets arbeid

Du kan følge stortingsmøtene direkte på Stortingets nettsider eller lese referatene etterpå. På nettsiden for en bestemt sak finner du dokumentene, komiteens innstilling, behandlingen og vedtakene.

• Dagsorden: viser hvilke saker som skal behandles i et møte.
• Innstilling: viser komiteens vurderinger og forslag før behandlingen i salen.
• Referat: gjengir debatten.
• Voteringsresultat: viser hvordan avstemningen endte.