Statsbudsjettet 2026 – inntekter, utgifter og oljepengebruk

I regjeringens reviderte budsjettforslag fra 12. mai 2026 er statens samlede utgifter anslått til 2 226,2 milliarder kroner, utenom lånetransaksjoner. Folketrygden er det største utgiftsområdet. Den strukturelle oljepengebruken er anslått til 579,0 milliarder kroner. Regjeringen foreslår statsbudsjettet, mens Stortinget vedtar hvordan pengene skal fordeles.

Hvor stort er statsbudsjettet for 2026?

Statsbudsjettet omfatter statens inntekter og utgifter gjennom året. I det opprinnelige forslaget fra oktober 2025 var utgiftene rundt 2 201 milliarder kroner. Etter Stortingets behandling og regjeringens revisjon våren 2026 hadde utgiftsanslaget økt.

Tabellen viser hovedtallene i saldert budsjett og regjeringens reviderte forslag. Alle beløp er i milliarder kroner, utenom lånetransaksjoner. Se Prop. 96 S, tabell 1.2.

Hva er statsbudsjettet?

Statsbudsjettet er statens årlige plan for inntekter og pengebruk. Det viser blant annet forventede skatteinntekter, overføringer til kommunene, utbetalinger av pensjon og trygd og bevilgninger til sykehus, forsvar og samferdsel.

En bevilgning gir adgang til å bruke penger til et bestemt formål. Et inntektsanslag viser hvor mye staten forventer å få inn. De faktiske skatteinntektene og utbetalingene kan bli annerledes enn budsjettert.

Regjeringen utarbeider forslaget og gjennomfører det vedtatte budsjettet. Stortinget har den avgjørende bevilgningsmyndigheten: Forslagene må få flertall for å bli vedtatt.

Statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet er ikke det samme

Statsbudsjettet handler om statens inntekter og utgifter. Nasjonalbudsjettet beskriver den økonomiske situasjonen og regjeringens økonomiske politikk, med anslag for blant annet vekst, arbeidsledighet og prisutvikling.

Dokumentene legges fram sammen fordi budsjettvalgene må ses i sammenheng med økonomien. Skatteinntektene påvirkes av aktiviteten i næringslivet. Utbetalinger og offentlige tjenester påvirkes blant annet av lønnsvekst og befolkningsutvikling. Les mer om norsk økonomi og BNP.

Hva går pengene til?

Folketrygden er det største utgiftsområdet. Andre store områder er rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, regionale helseforetak og forsvar.

Tabellen viser fordelingen i regjeringens opprinnelige forslag, lagt fram 15. oktober 2025, ikke oppdaterte bevilgninger etter behandlingen i juni 2026. Se Finansdepartementets oversikt over inntekter og utgifter i budsjettforslaget.

Beløpene er avrundet. Inndelingen i utgiftsområder følger ikke nødvendigvis departementsgrensene.

Folketrygden: pensjon og inntektssikring

I det opprinnelige forslaget for 2026 var alderspensjon anslått til 352,1 milliarder kroner og uføretrygd til 140,7 milliarder. Sykepenger utgjorde 74,9 milliarder og arbeidsavklaringspenger 56,6 milliarder. Alle beløpene inngår i folketrygdens samlede 744,0 milliarder og skal ikke legges til totalsummen en gang til.

Folketrygden omfatter også foreldrepenger, enkelte helsestønader og andre ordninger. I regjeringens reviderte forslag fra mai 2026 økte utgiftsanslaget for folketrygden utenom dagpenger med 4,4 milliarder kroner fra saldert budsjett. Økningen skyldtes blant annet oppdaterte anslag for lønnsvekst, grunnbeløp og antall alderspensjonister.

Kommunenes penger er mer enn rammetilskuddet

Rammetilskudd er ikke det samme som kommunesektorens samlede inntekter. Kommuner og fylkeskommuner har også skatteinntekter, øremerkede tilskudd og brukerbetaling.

Skatteinntekter og rammetilskudd kalles frie inntekter. De kan brukes etter lokale prioriteringer innenfor lovpålagte oppgaver. Øremerkede tilskudd er knyttet til bestemte formål.

Hvor kommer statens inntekter fra?

Skatt på inntekt og formue, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift samt merverdiavgift er de største inntektsgruppene utenom petroleumsvirksomheten. Staten har også inntekter fra særavgifter, renter, aksjeutbytte og andre kilder.

I regjeringens opprinnelige forslag fra 15. oktober 2025 var skatt på formue og inntekt anslått til 514,8 milliarder kroner, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift til 514,2 milliarder og merverdiavgift til 421,0 milliarder. Dette er budsjettanslag for 2026, ikke innbetalte beløp.

Petroleumsinntektene omfatter både skatter og andre statlige inntekter fra virksomheten. I det reviderte forslaget fra mai 2026 var inntektene anslått til 721,1 milliarder kroner og petroleumsutgiftene til 35,5 milliarder. Forskjellen, 685,6 milliarder kroner, er statens anslåtte netto kontantstrøm fra petroleum.

Ikke alle offentlige penger går via statsbudsjettet. Overskuddet fra Norsk Tipping – blant annet fra spill som Lotto – fordeles som spillemidler til idrett, kultur og frivillighet etter egne regler, og føres derfor ikke som en vanlig inntekt i budsjettet slik skatter og avgifter gjør.

Hvor mye oljepenger brukes i 2026?

I regjeringens reviderte forslag fra 12. mai 2026 er oljepengebruken anslått til 579,0 milliarder kroner, målt som strukturelt, oljekorrigert underskudd. Det tilsvarer 2,7 prosent av verdien av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Se Revidert nasjonalbudsjett 2026, kapittelet om offentlige finanser.

Det opprinnelige forslaget fra oktober 2025 hadde en strukturell oljepengebruk på 579,4 milliarder kroner. Etter Stortingets behandling var beløpet 584,0 milliarder i saldert budsjett. Tallene gjelder ulike stadier i budsjettprosessen.

Faktisk overføring og strukturelt underskudd

Det oljekorrigerte underskuddet er forskjellen mellom utgifter og inntekter når petroleumsvirksomheten holdes utenfor. I det reviderte forslaget var underskuddet 466,4 milliarder kroner. Det dekkes med en tilsvarende overføring fra oljefondet.

Det strukturelle underskuddet er et beregnet mål på den underliggende oljepengebruken, korrigert blant annet for konjunktursvingninger og særskilte regnskapsforhold. Derfor er 579,0 milliarder kroner ikke det samme som den budsjetterte overføringen på 466,4 milliarder.

Hva betyr handlingsregelen?

Handlingsregelen sier at bruken av fondsmidler over tid skal følge fondets forventede realavkastning, anslått til 3 prosent. Den er ikke et krav om å bruke nøyaktig 3 prosent hvert år.

Regelen skal bidra til å bevare fondets realverdi og jevne ut svingninger i økonomien. Uttaksprosenten i budsjettet beregnes ut fra fondsverdien ved inngangen til året, ikke dagens løpende markedsverdi. Les mer om oljefondet og hvordan pengene brukes.

Slik vedtas statsbudsjettet fra oktober til desember

Regjeringens forslag om høsten er starten på Stortingets behandling, ikke et ferdig vedtak. Opposisjonspartiene utarbeider alternative budsjetter, og komiteene stiller spørsmål og holder høringer. En mindretallsregjering må forhandle fram støtte fra andre partier.

Finanskomiteen samordner behandlingen og foreslår de overordnede rammene. Når rammene er vedtatt, må fagkomiteene holde seg innenfor dem når de fordeler pengene. Les mer om Stortingets budsjettarbeid.

Hvorfor endres budsjettet gjennom året?

Budsjettet bygger på forventninger. Skatteinntekter, energipriser, lønnsvekst og behovet for offentlige tjenester kan utvikle seg annerledes enn antatt. Regjeringen kan derfor foreslå nye bevilgninger og omprioriteringer.

Revidert nasjonalbudsjett kommer normalt i mai, sammen med forslag til budsjettendringer. Mot slutten av året følger nysalderingen, som oppdaterer og samler budsjettendringene før årsavslutningen. Statsregnskapet viser senere hva staten faktisk fikk inn og brukte.

Gul bok, saldert budsjett og statsregnskap

• Gul bok: Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.
• Saldert budsjett: Budsjettet slik Stortinget vedtar det før budsjettåret begynner.
• Revidert nasjonalbudsjett: Oppdaterte økonomiske anslag om våren, med tilhørende forslag til budsjettendringer.
• Nysaldert budsjett: Budsjettet etter oppdateringene mot slutten av året.
• Statsregnskapet: Regnskap over faktiske inntekter og utgifter.

Når legges statsbudsjettet for 2027 fram?

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 legges fram onsdag 7. oktober 2026 kl. 10.00. Se Finansdepartementets melding om budsjettframleggelsen.

Per 2. oktober 2026 er forslaget ennå ikke lagt fram. Det gjelder neste års budsjett og erstatter ikke statsbudsjettet for inneværende år. Stortinget skal behandle forslaget før budsjettåret 2027 begynner.