Bouvetøya og Norges tre biland

Bouvetøya er en ubebodd norsk vulkanøy på 49 km² i Sør-Atlanteren og regnes som verdens mest isolerte øy. Norge har tre biland: Bouvetøya, Peter I Øy og Dronning Maud Land. Bare de to siste ligger innenfor Antarktistraktatens virkeområde.

Hvor ligger Bouvetøya?

Bouvetøya ligger langt sør i Atlanterhavet, i havområdet som også omtales som Sørishavet. Det er omtrent 1 850 km til Goughøya og 1 700 km til kysten av Dronning Maud Land. De store avstandene til andre landområder gjør at Bouvetøya regnes som verdens mest isolerte øy.

Øya er toppen av en vulkan og nesten helt dekket av is. Bratte klipper omgir store deler av kysten. Høyeste punkt er Olavtoppen på 780 moh. Les mer om beliggenheten og landskapet i Norsk Polarinstitutts geografiske oversikt fra 2018.

Hvorfor er Bouvetøya norsk?

Den første Norvegia-ekspedisjonen gikk i land og gjorde krav på Bouvetøya 1. desember 1927. Hvalfangstrederen Lars Christensen hadde utrustet ekspedisjonen, og interessen for hvalfangst var en viktig bakgrunn for det norske landkravet.

Øya ble formelt lagt under norsk statshøyhet 23. januar 1928 og fikk status som biland ved lov 27. februar 1930. Storbritannia protesterte først, men trakk sitt krav i 1928. Norsk suverenitet over Bouvetøya er ubestridt. Les mer om historien i stortingsmeldingen om Bouvetøya fra 2015.

Hva er et norsk biland?

Et biland er et område under norsk suverenitet som ikke inngår i «Kongeriket Norge» i statsrettslig forstand. Bilandene skiller seg dermed fra Svalbard og Jan Mayen, som er deler av kongeriket.

Norges tre biland har ulik folkerettslig stilling. Bouvetøya ligger nord for 60° sørlig bredde og dermed utenfor Antarktistraktatens virkeområde. Peter I Øy og Dronning Maud Land omfattes av traktaten.

Antarktistraktaten legger til rette for fredelig virksomhet og internasjonalt forskningssamarbeid. Den avgjør ikke hvem som har suverenitet. Eksisterende territorialkrav opprettholdes, men kan ikke styrkes gjennom aktivitet med grunnlag i traktaten. Nye krav kan heller ikke fremmes mens den gjelder. De norske områdene omfattes av disse folkerettslige rammene for Antarktis.

Pingviner, sel og forskning på Bouvetøya

Ringpingvin og gulltoppingvin hekker på Bouvetøya. Antarktisk pelssel og sørlig elefantsel holder også til her. Den sparsomme vegetasjonen består blant annet av moser og lav.

Norsk forskning og overvåking på øya har pågått siden 1976. Arbeidet omfatter særlig sel og pingviner og gir kunnskap om næringsgrunnlaget og økosystemet i havområdene rundt øya.

Feltstasjonen Norvegia på Nyrøysa brukes under forskningsopphold i den sørlige sommeren. Automatiske instrumenter kan samle inn og sende værdata også når stasjonen er ubemannet. Øya har ingen fast bosetning.

Kan man reise til Bouvetøya?

Ja, men det er vanskelig å gå i land, og ferdselen er strengt regulert. Bouvetøya og territorialfarvannet ble fredet som naturreservat 17. desember 1971. Dyrelivet, inkludert fuglereir og egg, er fredet hele året.

Utenfor området med ferdselsforbud kreves det som hovedregel ingen egen tillatelse for å gå i land. Helikopterlanding krever derimot særskilt tillatelse. I praksis er helikopter fra skip den mest forsvarlige måten å frakte personell og utstyr i land på.

I Nyrøysaområdet er opphold og ferdsel fra 1. november til 15. mars begrenset til godkjent miljøovervåking, men det kan gis enkelte dispensasjoner for forskning. Det gjelder også egne begrensninger for luftfartøy. Norsk Polarinstitutt beskriver ferdselsreglene og behandler søknader.

Peter I Øy og Dronning Maud Land

Peter I Øy er en nesten helt isdekket vulkanøy vest for Antarktiskontinentet. Bratte kyster og pakkis gjør den vanskelig tilgjengelig. Norske myndigheter stadfestet landkravet fra 1929 i 1931. Statusen som biland ble fastsatt ved lovendring i 1933.

Dronning Maud Land er et langt større område på selve kontinentet, mellom 20° vestlig og 45° østlig lengde. Her ligger Troll forskningsstasjon i Jutulsessen, omtrent 235 km fra kysten. Norsk Polarinstitutt driver stasjonen hele året.

Troll er base for feltarbeid innen blant annet biologi, geologi og breforskning. Kontinuerlige målinger av vær, atmosfære, stråling, miljøgifter og seismisk aktivitet gir lange dataserier fra Antarktis. Les også om flere norske områder i nord og sør under Svalbard og polarområdene.