Svalbard globale frøhvelv – verdens sikkerhetslager for frø

Svalbard globale frøhvelv er verdens største sikkerhetslager for frø fra matplanter og andre planter som er viktige for landbruket. Det åpnet 26. februar 2008 og hadde 1 401 285 frøprøver etter deponeringen 17. juni 2026. Frøene er sikkerhetskopier av samlinger i genbanker rundt om i verden.

Hva er Svalbard globale frøhvelv?

Svalbard globale frøhvelv, på engelsk Svalbard Global Seed Vault, er et sikkerhetslager inne i fjellet på Svalbard. Genbanker sender hit kopier av frøprøver de oppbevarer andre steder. Dersom en samling går tapt eller blir utilgjengelig, kan sikkerhetskopiene brukes til å bygge den opp igjen.

Hvelvet bevarer genetisk variasjon i planter som brukes til mat og landbruk. Samlingen omfatter blant annet hvete, ris, bygg, bønner og ville slektninger av kulturplanter. Variasjonen kan gi planteforedlere egenskaper de trenger for å utvikle sorter som tåler sykdommer, tørke eller andre vekstforhold.

Hvor mange frøprøver ligger i frøhvelvet?

Etter deponeringen 17. juni 2026 var beholdningen 1 401 285 frøprøver. Da ble 15 387 nye prøver fra 11 genbanker lagt inn. Dette var den 70. deponeringen siden åpningen. Les mer i Landbruks- og matdepartementets melding om juni-deponeringen.

En frøprøve er ikke ett enkelt frø, men en registrert prøve av plantemateriale som oppbevares som en enhet i en genbank. Den kan inneholde mange frø. Antall frøprøver er heller ikke det samme som antall arter: én art kan være representert av svært mange ulike prøver.

Hvelvet har en samlet kapasitet på 4,5 millioner frøprøver. Beholdningen er antallet prøver som ligger i hvelvet, ikke summen av alle som noen gang er sendt dit. Prøver som er tatt ut, er trukket fra.

Hvorfor ligger frøhvelvet på Svalbard?

Anlegget ligger nær flyplassen ved Longyearbyen. Her finnes både et kaldt fjell, transportmuligheter og annen nødvendig infrastruktur. Avstanden til mange av genbankene sikrer også at sikkerhetskopiene lagres langt fra originalsamlingene.

Selve frølageret ligger mer enn 100 meter inne i fjellet. Et kjøleanlegg holder lagringstemperaturen på −18 °C. Permafrosten bidrar til at frøene vil forbli frosne lenge dersom kjøleanlegget stopper, men holder ikke alene den normale lagringstemperaturen.

Frøhvelvet består av tre lagerhaller, hver med kapasitet til omkring 1,5 millioner prøver. Les mer om bygningen, kjølingen og reservekraften på frøhvelvets offisielle side om anlegget.

Hvem eier og driver frøhvelvet?

Den norske staten eier anlegget, mens genbankene fortsatt eier frøene de har deponert. Landbruks- og matdepartementet, NordGen, Crop Trust og Statsbygg deler ansvaret og oppgavene.

Lagringen er gratis for genbankene og følger et prinsipp kalt «black box»: kassene åpnes ikke under den ordinære lagringen. Bare genbanken som har deponert frøene, kan be om å få dem tilbake.

Genbanken har også ansvar for å følge med på spireevnen og produsere nye sikkerhetskopier når det trengs. Les mer om frøhvelvets drifts- og eierskapsordning.

Hva skjedde med vanninntrengningen omtalt i 2017?

Vanninntrengningen som fikk stor medieoppmerksomhet våren 2017, skjedde under kraftig regn i oktober 2016. Vann kom inn i adkomsttunnelen, men ikke i lagerhallene med frø. Frøene forble trygge.

Problemet var knyttet til den ytre tunnelen og massene rundt den. Disse hadde ikke frosset til slik det var forutsatt ved byggingen. Tiltakene omfattet drenering, vanntette barrierer og flytting av tekniske installasjoner som avga varme.

Den større oppgraderingen fram mot 2019 omfattet en vanntett adkomsttunnel og bedre kjøling. Les mer om bakgrunnen og de første tiltakene i frøhvelvets melding om tunnelutbedringen fra november 2017.

Uttakene etter krigen i Syria

Det internasjonale forskningssenteret ICARDA gjorde sitt første uttak i september 2015. Borgerkrigen hadde gjort det umulig å drive genbanken ved Aleppo i Syria som normalt. Det var ICARDA som hentet tilbake sine frø, ikke Syria som stat.

Frøene ble brukt til å bygge opp samlinger ved ICARDAs anlegg i Libanon og Marokko. Der ble plantene dyrket og nye frø produsert, både til genbankarbeid og til nye sikkerhetskopier på Svalbard.

ICARDA gjorde ytterligere uttak i 2017 og 2019. Nye frøprøver ble sendt tilbake til frøhvelvet allerede fra 2017. Uttakene viste hvordan sikkerhetslageret kunne brukes til sitt tiltenkte formål. Les mer i oversikten over ICARDAs uttak og gjenoppbygging.

Kan du besøke frøhvelvet?

Frøhvelvet er ikke åpent for vanlige turistbesøk innendørs. Bare autorisert personell har adgang, men du kan se anlegget innvendig gjennom den offisielle virtuelle omvisningen.

Den synlige inngangsportalen er bare en liten del av anlegget. Lagerhallene ligger langt inne i fjellet. Frøhvelvet er et driftsanlegg, ikke et museum blant besøksmålene i Svalbard og polarområdene.