Isbjørn – fakta, bestand og sikkerhet på Svalbard

Omtrent 250 lokale isbjørner holder seg nær Svalbard, et anslag omtalt av Meteorologisk institutt i oktober 2024. De inngår i den norsk-russiske Barentshavsbestanden, som ble beregnet til 2 644 dyr i 2004. Dette tallet gjelder ikke Svalbard alene og er ikke en telling fra 2026.

Hvor mange isbjørner er det på Svalbard?

Omtrent 250 lokale isbjørner holder seg nær Svalbard gjennom året. I tillegg kommer bjørner som vandrer over større områder i Barentshavet. Når sjøisen ligger inntil land, kan flere hundre slike dyr besøke øygruppen i løpet av året. Anslaget for lokale bjørner ble omtalt av Meteorologisk institutt 16. oktober 2024.

Lokale bjørner ved Svalbard, alle bjørner i norske områder på et bestemt tidspunkt og hele Barentshavsbestanden er tre ulike grupper. Antallet i et område varierer med årstid, sjøis og dyrenes vandringer.

Tallene viser ikke utviklingen over tid, fordi de gjelder forskjellige områder og grupper. Konfidensintervallet viser den statistiske usikkerheten rundt anslaget fra 2004, ikke forskjellen mellom flere tellinger.

Hva viste tellingen i 2015?

Tellingen i august 2015 dekket den norske delen av bestanden, ikke hele det norsk-russiske området. Den viste ingen tegn til bestandsnedgang sammenlignet med 2004. Antallet lokale bjørner ved Svalbard hadde endret seg lite, mens antallet i pakkisen trolig var omtrent uendret eller høyere.

Norsk Polarinstitutts overvåking gjennom MOSJ, oppdatert 8. juli 2026, følger også ungeproduksjon, kroppsstørrelse og sjøis ved hiområdene. Overvåkingen er ikke en ny totaltelling av bestanden.

Hva spiser isbjørnen, og hvor stor blir den?

Isbjørnen er et rovdyr tilpasset livet på havisen. Voksne hanner veier vanligvis 300–600 kg. Vekten varierer med årstid og mattilgang. Sammenlignet med brunbjørnen har den blant annet et lengre, smalere hode og mindre ører.

Sel er den viktigste maten. Ved Svalbard jakter isbjørnen særlig ringsel, storkobbe og grønlandssel; les mer om selartene i Norge. Den spiser også åtsler, fugleegg og fugler, og kan ta reinsdyr.

Går alle isbjørner i hi?

Nei. Drektige binner graver snøhi om høsten og føder rundt nyttår, vanligvis to unger. Familien forlater hiet i mars eller april. Andre isbjørner er normalt aktive gjennom vinteren, også i mørketiden. Les mer om levevis og forplantning i Norsk Polarinstitutts artsbeskrivelse.

Når ble isbjørnen fredet?

Isbjørnen ble fredet på Svalbard i 1973, samme år som den internasjonale isbjørnavtalen ble undertegnet. Før fredningen hadde langvarig jakt og fangst presset bestanden ned. Bestanden vokste trolig betydelig etter at jakttrykket opphørte.

På Svalbard er arten vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste 2021. Vurderingen bygger blant annet på få reproduksjonsdyktige individer i det norske vurderingsområdet og forventet tap av leveområder. Kategorien sårbar beskriver risikoen for utdøing og betyr ikke at tellingen i 2015 viste nedgang.

Hvilke sikkerhetsregler gjelder på Svalbard?

Isbjørn er potensielt farlig for mennesker. Den kan også dukke opp i eller nær Longyearbyen. Reglene skal beskytte både mennesker og bjørner, og gjelder også ved fotografering.

Avstandskravene trådte i kraft 1. januar 2025. Oppdager du en bjørn nærmere enn grensen, skal du trekke deg unna til lovlig avstand. Det er også forbudt å unødig forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn, selv utenfor avstandsgrensen.

Avstandskravet har unntak for bebodde områder og opphold i forskningsstasjoner, hytter, telt og lignende innretninger. Forbudet mot å forstyrre bjørnen gjelder likevel. Bestemmelsene står i endringen av svalbardmiljøloven § 30 a.

Hvordan påvirker klimaendringene isbjørnen?

Tap av havis er den viktigste menneskeskapte trusselen. Isen er både jaktområde og forbindelse mellom leveområder. Sen islegging om høsten kan gjøre det vanskeligere for drektige binner å nå tradisjonelle hiområder.

Utviklingen er likevel ikke ensartet. En studie omtalt av Norsk Polarinstitutt 29. januar 2026 viste bedre kroppskondisjon om våren hos undersøkte bjørner på Svalbard gjennom perioden 1995–2019. Mer bruk av mat på land er en sannsynlig forklaring, men årsaken er fortsatt usikker.

Bedre fettreserver hos de undersøkte dyrene betyr ikke at havisen er blitt mindre viktig. Studien gir heller ikke et bestandstall for 2026. Det er fortsatt usikkert hvor lite havis bjørnene kan klare seg med før overlevelse eller forplantning svekkes alvorlig.