Lofoten – fakta om øyene, folket og lofotfisket

Lofoten er en øyrekke i Nordland, på nordsiden av Vestfjorden og nord for polarsirkelen. De seks lofotkommunene hadde til sammen 24 914 innbyggere ved utgangen av 2. kvartal 2026, beregnet fra SSBs kommunetall. Øyriket er særlig kjent for lofotfisket etter skrei, fiskeværene og fjellrekken som kalles Lofotveggen.

Hvor ligger Lofoten, og hvor går grensene?

Lofoten ligger utenfor kysten av Nordland, mellom Vestfjorden og Norskehavet. Øyrekken strekker seg fra området ved Raftsundets sørlige munning i nordøst til Skomvær utenfor Røst i sørvest. Både Værøy og Røst hører til Lofoten, selv om de ligger utenfor den sammenhengende rekken av store øyer med veiforbindelse.

Det geografiske Lofoten og de seks lofotkommunene dekker ikke helt samme område. Austvågøya er delt mellom Vågan og Hadsel. Hadsel regnes administrativt til Vesterålen, men kommunens del av Austvågøya ligger på en av Lofotens hovedøyer. Forskjellen er viktig når du sammenligner kart, arealer og folketall.

Å er endepunktet for E10 i øyriket, ikke den geografiske enden av Lofoten. Les mer om øyrekken i Store norske leksikons oppslag om Lofoten.

Hvilke øyer består Lofoten av?

De store øyene med veiforbindelse er Austvågøya, Gimsøya, Vestvågøya, Flakstadøya og Moskenesøya. Mellom og rundt dem ligger mindre øyer, holmer og skjær. Henningsvær, Skrova og Stormolla er eksempler på steder og øyer utenfor selve hovedrekken.

En øy og en kommune kan ha nesten samme navn uten å dekke samme område. Moskenesøya er for eksempel delt mellom to kommuner, mens Vågan omfatter deler av Austvågøya, Gimsøya og mange mindre øyer. Oversikten over Norges største øyer sammenligner enkeltøyer, ikke kommuner.

Kommunene og befolkningen i Lofoten

Lofoten har seks kommuner. Ved utgangen av 2. kvartal 2026 hadde de samlet 24 914 innbyggere. Alle tallene i tabellen gjelder denne perioden. Hadsels del av Austvågøya er ikke med.

Summen er beregnet fra de seks kommunetallene i SSBs Statistikkbank, tabell 01222.

Vestvågøy og Vågan hadde til sammen 21 571 innbyggere i samme periode, omtrent 86,6 prosent av befolkningen i de seks kommunene. De fleste innbyggerne bor dermed i den midtre og østlige delen av regionen.

Forskjellen mellom kommune, tettsted og samlet befolkning er også viktig når du leser tall for befolkningen i Norge.

Lofotveggen, fjordene og strandflaten

På avstand kan fjellene langs øyrekken se ut som en sammenhengende vegg. Det er bakgrunnen for navnet Lofotveggen. På nært hold brytes fjellrekken opp av fjorder, daler og sund.

Moskenesøya viser tydelig det alpine landskapet: spisse tinder, skarpe egger og botner med innsjøer. Isbreer har vært med på å forme fjellene og dalsøkkene gjennom istidene. Særlig på vestkysten stiger fjellsidene bratt fra havet, med lite flatt land mellom sjøen og fjellet.

Strandflaten er det lavere landskapet langs kysten. Der den gir plass til havn, hus og dyrket mark, har den vært viktig for bosetningen. I Moskenes ligger mye av bebyggelsen på østsiden, der viker og fjorder gir andre muligheter enn den bratte vestkysten.

Landskapet er likevel ikke bare fjell. Vestvågøya har betydelige jordbruksområder, og Røstlandet er lavt og flatt. Forskjellene mellom øyene er store. Reinefjorden trenger inn mellom fjellene og er et eksempel på landskapsformene som omtales i oversikten over fjorder i Norge.

Klimaet: hvorfor er Lofoten mildt så langt nord?

Lofoten har et havpåvirket kystklima, med forholdsvis milde vintre og kjølige somre. Havet demper temperaturforskjellene mellom årstidene. På ytterøyene, som Røst, preges klimaet av vinden og beliggenheten langt ute i havet.

Golfstrømmen brukes ofte som en kort forklaring på det milde klimaet. Mer presist transporteres varmt vann gjennom et system av havstrømmer: Golfstrømmen fortsetter mot Europa som Den nordatlantiske strømmen, og en gren går videre nordover som Den norske atlanterhavsstrømmen.

Også atmosfæren transporterer varme nordover. Én havstrøm kan derfor ikke forklare hele klimaet. Les mer om Golfstrømmen, Atlanterhavsstrømmen og havsirkulasjonen hos Meteorologisk institutt.

Temperaturtall må knyttes til et bestemt sted og en måleperiode. En kyststasjon på en ytterøy beskriver ikke nødvendigvis forholdene i en skjermet dal eller høyt til fjells. Slike lokale forskjeller er et viktig trekk ved klimaet i Norge.

Midnattssol, mørketid og nordlys

Beliggenheten nord for polarsirkelen gir midnattssol om sommeren og mørketid om vinteren. Midnattssol betyr at solen ikke går ned under horisonten gjennom døgnet. Under mørketiden står solen ikke opp, men det kan fortsatt være skumringslys midt på dagen.

Periodene varierer med breddegraden. Fjell og andre hindringer i horisonten påvirker også når solen er synlig fra et bestemt sted. Datoene for midnattssol må derfor knyttes til et sted, ikke til én felles periode for hele Lofoten.

Nordlys kan være synlig når himmelen er mørk nok og skyene ikke dekker utsynet. Et nordlysvarsel garanterer ikke at nordlyset blir synlig: både aktiviteten og de lokale værforholdene må passe. Les mer om hva som skaper nordlys.

Lofotfisket og skreien

Lofotfisket er sesongfisket etter gytemoden torsk, skrei, særlig i februar–april. Skreien tilhører den nordøstarktiske torskebestanden, som i hovedsak holder til i Barentshavet. Den vandrer til norskekysten for å gyte.

Lofoten og Vesterålen er viktige gyteområder. Gytingen foregår særlig i mars–april, og egg og larver driver med havstrømmene mot Barentshavet. Skrei er altså ikke en egen fiskeart, men torsk med denne vandrende livssyklusen.

Fisket har i århundrer trukket fiskere fra andre deler av kysten til Lofoten. Det skapte behov for båtplasser, overnatting, redskaper, handel og fisketilvirkning. Fiskeværene var arbeidssteder og sesongsamfunn, ikke bare rekker av hus ved sjøen.

Hva viste skreitoktet i 2026?

Havforskningsinstituttets tokt fra 25. mars til 6. april 2026 registrerte mer skrei i undersøkelsesområdet enn året før, men mengden var fortsatt svært lav. Resultatene ble presentert i skreikartet for 2026, oppdatert 14. april.

Toktet undersøkte de tradisjonelle gyteområdene i Lofoten og Vesterålen. Målingene viser hvor mye fisk som ble registrert der i dette tidsrommet, ikke hvor mye som ble levert til mottak gjennom hele sesongen. Toktmålinger og fangststatistikk er forskjellige størrelser.

Hvorfor ble tørrfisken så viktig?

Tørrfisk er fisk som tørkes uten salting. Tradisjonelt henges fisken på hjeller, der luft og vær trekker ut fuktigheten. Tørkingen gjør fisken holdbar og egnet for lagring og transport.

Tørrfiskhandelen knyttet Lofoten til markeder langt utenfor Norge. Fisket, bearbeidingen og handelen var ulike ledd i samme økonomi. Hjellene er derfor både produksjonsanlegg og synlige spor etter en lang handelshistorie.

Fiskeværene: Reine, Henningsvær og Å

Et fiskevær er en bosetning som har vokst fram rundt fisket. Havnen, nærheten til fiskefeltene og muligheten til å behandle fangsten var avgjørende. Rorbuer ga sesongfiskere husrom, mens naust, mottak og hjeller inngikk i arbeidet på land.

Reine: kommunesenter ved Reinefjorden

Reine ligger på sørøstsiden av Moskenesøya, utenfor munningen av Reinefjorden, og er administrasjonssenter i Moskenes kommune. Stedet er et tradisjonsrikt fiskevær med fiskemottak og fiskeforedling.

E10 passerer området over broer mellom øyene ved fjordmunningen. Innenfor fjorden ligger også veiløse grender. Reine viser hvordan sjøforbindelser og veiforbindelser eksisterer side om side i Lofoten.

Henningsvær: fiskevær på små øyer

Henningsvær ligger i Vågan kommune, på øyene Heimøya og Hellandsøya utenfor sørvestspissen av Austvågøya. Stedet har en lang historie som fiskevær og havn for fiskeflåten. Veiforbindelsen til Austvågøya åpnet i 1983.

Kulturmiljøet i Henningsvær ble fredet 14. oktober 2022. Fredningen skal bevare helheten i kystsamfunnet, med blant annet bebyggelse, havneområder og spor etter fiskerivirksomheten. Målet er også å bevare Henningsvær som et levende sted med boliger og næringsliv.

Å: bevart arbeid og hverdagsliv

Å ligger i Moskenes kommune, ved enden av E10. Her bevarer Norsk Fiskeværsmuseum bygninger som viser hvordan et eldre fiskevær fungerte.

Blant bygningene er rorbu, båtnaust, trandamperi, smie, postkontor og bakeri. Til sammen forteller de om mer enn selve fangsten: fiskerne trengte vedlikehold, mat, kommunikasjon og steder å bo. Museet formidler også forholdet mellom sesongfiskere, fastboende familier og væreieren.

Historien: høvdinggårder, fiske og handel

Lofotens historie begynner lenge før de moderne fiskeværene. På Borg på Vestvågøya lå en høvdinggård som i dag formidles gjennom Lofotr Vikingmuseum. Det rekonstruerte langhuset og de arkeologiske funnene viser en annen side av regionens historie enn fiskemottakene langs kysten.

Høvdinggården knytter Lofoten til historien om vikingtiden. Den lange fiskeri- og handelshistorien formidles også i Storvågan ved Kabelvåg, der Museum Nords anlegg SKREI åpnet i 2026.

E10 og forbindelsen til fastlandet

E10 binder sammen de store øyene med veiforbindelse og har endepunkt på Å. Broer og tunneler gjør det mulig å kjøre mellom øyer som tidligere var avhengige av sjøtransport.

Lofast, Lofotens fastlandsforbindelse, ble offisielt åpnet 1. desember 2007. Den ga ferjefri forbindelse mellom de veiforbundne Lofotøyene og fastlandet. Værøy og Røst har derimot ikke veiforbindelse til hovedøyene.

Lofoten som geografisk øyrike omfatter dermed mer enn øyene langs veien. Et kart over E10 viser bare en del av regionens forbindelser. Sjøen er fortsatt en transportvei mellom øyer og mellom grender uten vei.

Lofotodden nasjonalpark

Lofotodden nasjonalpark ligger på Moskenesøya, i Flakstad og Moskenes kommuner. Den ble opprettet 22. juni 2018 og dekker omtrent 99 km², hvorav omtrent 13 km² er sjø.

Parken skal verne et særegent naturmangfold, med særlig vekt på landskap uten tyngre naturinngrep, naturtyper, arter og geologiske forekomster. Den omfatter kyst- og fjellandskap der smale tinderekker møter havet.

Nasjonalparken dekker bare en del av Lofoten, ikke hele øyriket. Avgrensningen og verneformålet finnes i verneforskriften for Lofotodden. Parken inngår også i oversikten over nasjonalparker i Norge.