Elg – fakta om skogens konge

Elgen er Norges største landpattedyr og verdens største hjortedyr. En voksen elgokse veier vanligvis 380–700 kilo og kan bli opptil 800 kilo, mens ei elgku veier 280–400 kilo. I jaktåret 2025–2026 ble det felt 26 609 elg i Norge, ifølge SSBs foreløpige tall.

Hvor mye veier en elg?

Elgen er klart størst av de norske hjortedyrene. Voksne okser veier normalt 380–700 kilo, og de største kan nærme seg 800 kilo. Kyrne veier 280–400 kilo. I Norge øker elgen i størrelse fra sør mot nord innenfor samme kjønn og alder, mens vektene har gått ned i flere områder med tett bestand.

Kalvene veier oftest 10–15 kilo ved fødselen og vokser rundt én kilo i døgnet den første tiden. I oktober veier de gjerne 120–160 kilo. Målene er fra Store norske leksikon.

Elggevir

Bare oksene har gevir. Det første geviret vokser fram om sommeren i elgens andre leveår og har oftest én til tre tagger på hver side. Antall tagger øker vanligvis fram til oksen er 10–12 år, men kan ikke brukes til å bestemme alder. Fullt utviklet er geviret enten et skovl- eller fjølgevir (bredt og flatt, med mange tagger) eller et stanggevir.

Elgen feller geviret hvert år mellom desember og mars. Det nye geviret vokser gjennom sommeren og er ferdig og fritt for bast på ettersommeren, rundt august. Unge okser får kallenavn etter formen, som «spissokse», «gaffelokse» og «sykkelstyre».

Hva spiser elgen?

Elgen er planteeter og velger helst de plantene som gir mest protein og energi. Om sommeren beiter den gras, urter og lauv fra rogn, selje, osp og bjørk. Vier, lyng, einer og skudd av lauvtrær og furu er viktige både sommer og vinter. Vår og sommer spiser den også vannplanter som bukkeblad og nøkkeroser, som gir mineraler som natrium.

Om vinteren er maten knapp og dårligere. Elgen går da på «sparebluss», med lavere stoffskifte og mindre aktivitet. Når mye snø presser dyrene sammen, kan beiting på ung furuskog gi store skader for skogbruket.

Brunst og kalver

Elgens brunst varer fra slutten av september til rundt månedsskiftet oktober–november. Oksene sparker opp brunstgroper som de urinerer i, og lager korte, nasale gryntelyder. Drektigheten varer om lag åtte måneder.

Kalvene fødes for det meste i juni. Ei ku som kalver første gang, får som regel én kalv, deretter er tvillinger vanlig. Kua holder seg tett inntil kalvene og forsvarer dem fysisk, og hun kan ofte jage bort rovdyr som ulv og bjørn. Kalvene forlater familiegruppen når de er ett, noen ganger to, år gamle. Få okser blir eldre enn 12–13 år i dag, mens kyr sjelden blir eldre enn 20 år.

Hvor mange elg blir skutt i Norge?

Elgjakta er den viktigste dødsårsaken for elg. Om lag 90 prosent av alle elger som fødes i Norge, blir til slutt skutt. I jaktåret 2025–2026 ble det felt 26 609 elg, 0,9 prosent flere enn året før, av 36 247 tillatte dyr. Det gir en fellingsprosent på 73, ifølge SSBs elgjaktstatistikk. Tallene er foreløpige.

Trysil var kommunen med flest felte elg for andre år på rad, med 629 dyr, foran Steinkjer med 560. Avskytingen nådde toppen i jaktåret 1999–2000 med 39 400 elg, og bunnen så langt kom i 2023–2024 med 26 000, ifølge SSB. Den ordinære jakttiden er 25. september–23. desember, men kommunene kan ha innskrenket eller utvidet jakttid.

Elg i trafikken

I jaktåret 2025–2026 ble 1 328 elg drept i trafikken: 997 av motorkjøretøy og 331 av tog. Det er ikke påkjørt færre elg av tog siden 1990-årene. Til sammenligning ble 1 570 elg drept av bil og 1 030 av tog i 2002–2003. Innlandet hadde flest trafikkdrepte elg, og Nordlandsbanen var strekningen med flest elgpåkjørsler. Tallene er fra SSBs statistikk over påkjørt hjortevilt.

Ulykkene skjer oftest når elgen trekker mellom sommer- og vinterbeite, og når mye snø presser dyrene ned i lavlandet og ut på vei og jernbane.

Hvor lever elgen?

Elgen finnes i hele landet, fra barskogen i lavlandet til bjørkeskogen i fjellet, kystlyngheiene og karrige områder i Finnmark. Tradisjonelt har den vært vanligst på Østlandet og i Trøndelag. Etter andre verdenskrig, og særlig fra 1970-tallet, spredte den seg mot sør, vest og nord. Veksten henger sammen med flatehogst, som gir mye lauvoppslag, og med jakt som har spart produktive kyr.

Elgen er et viktig byttedyr for ulven, og bjørnen tar gjerne elgkalver om våren. Andre store pattedyr finner du i oversikten over dyr i Norge, blant annet reinsdyr og moskus.

Sykdom er en liten dødsårsak for elg i Norge, men den alvorlige prionsykdommen skrantesyke er påvist hos gamle elger i Midt-Norge.