Lemen – fakta om lemenår

Lemen (Lemmus lemmus) er en gnager på opptil 15 cm og 110 gram som lever over tregrensen i Norge, Sverige, Finland og på Kolahalvøya. Bestanden svinger kraftig: I lemenår kan fjellet yre av lemen, fordi arten kan yngle under snøen om vinteren. Lemenårene har kommet sjeldnere siden 1990-tallet, og et ventet toppår i 2025 uteble etter en våt og mild vinter.

Hvordan kjenner du igjen lemen?

Lemenen er lett å kjenne igjen på fargene: oransjebrun rygg, en svart flekk over skuldrene, en svart stripe over hodet og hvit underside. Pelsen er tett og lang, og halen er bare opptil 1,8 cm. Kroppen blir opptil 15 cm lang, og vekten er opptil 110 gram, unntaksvis 130 gram (Store norske leksikon).

Lemenen er kjent for ikke å flykte når den blir forstyrret. I stedet freser den og kan gå til motangrep, også mot mennesker. Arten finnes bare i fjellområdene i Norge, Sverige og Finland og på Kolahalvøya i Russland.

Hvor lever lemen, og hva spiser den?

Lemen lever over tregrensen i fjellet over hele Norge, fra Hardangervidda og Jotunheimen til Finnmarksvidda. Den spiser mose, starr og gras. Om vinteren lever den under snøen, der snødekket beskytter mot kulde og rovdyr.

Hva er et lemenår?

Et lemenår er et år da bestanden når en topp, og lemen plutselig kan sees overalt i fjellet. Forklaringen ligger i den raske formeringen: Drektigheten varer i omtrent tre uker, en hunn kan få flere kull i året med 3–5 unger, og ungene er kjønnsmodne allerede rundt fem uker gamle.

Avgjørende er at lemenen kan yngle under snøen om vinteren. Forskere fra Universitetet i Tromsø fulgte lemen og gråsidemus i Øst-Finnmark før og under lemenåret 2007, det første der siden 1978. Lemenen økte gjennom vinteren, mest i høyereliggende, kalde og snørike områder, mens musene gikk tilbake (forskning.no).

Tidligere kom lemenårene med 3–4 års mellomrom. Etter en topp krasjer bestanden, og i slike år vandrer lemen ofte nedover fra fjellet.

Hvorfor kommer lemenårene sjeldnere?

Siden 1990-tallet har lemenårene kommet sjeldnere og mer uregelmessig. Lemenen trenger stabil, tørr snø. Mildvær og regn på snø gir islag som stenger maten inne og gjør det vanskelig å overleve vinteren – se mer om klimaet i Norge.

Vinteren 2024/2025 er et tydelig eksempel. Høsten 2024 lovet godt, men etter en våt og mild vinter med mye regn på snø kollapset lemenbestandene i alle overvåkede fjellområder fra Saltfjellet og sørover. Det ventede toppåret i 2025 uteble, og det kan ta tre–fire år før en ny topp er mulig (Miljødirektoratet, desember 2025). NINA overvåker smågnagerne med kamerafeller i åtte fjellområder på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Rovdyrene som er avhengige av lemen

De fleste rovdyr og rovfugler i fjellet spiser lemen. For noen av dem avgjør lemenårene om de får unger i det hele tatt.

Snøugla er en av de mest sjeldne uglene i Norge: I gjennomsnitt er det færre enn 50 reproduserende individer i landet per år (Artsdatabanken, Rødlista 2021). Når lemenen svikter, kan også generalister som rødrev gå hardere løs på ryper og andre arter.

Myten om masseselvmord

Myten fikk stor utbredelse gjennom Disneys Oscar-vinnende naturfilm «White Wilderness» fra 1958. Scenen der lemen hopper i havet, ble filmet i Alberta i Canada, utenfor lemenens naturlige utbredelse, med innkjøpte dyr som ble jaget utfor en skrent. Den kanadiske kringkasteren CBC avslørte iscenesettelsen i 1982 (Alaska Department of Fish and Game).