Sopp i Norge – spiselige og giftige arter

Det er funnet over 9 000 sopparter i Norge, men bare et lite utvalg er gode matsopper. Noen svært giftige arter, som spiss giftslørsopp og hvit fluesopp, er vanlige i norsk skog og kan gi varig nyre- eller leverskade selv i små mengder. Spis bare sopp du er helt sikker på, og få soppen sjekket på soppkontroll eller i appen Digital soppkontroll.

Hva er sopp?

Sopp er verken planter eller dyr, men et eget rike av organismer. Soppene driver ikke fotosyntese, men lever av organisk materiale som de bryter ned utenfor kroppen. Det var den norske forskeren Olav Johan Sopp som i 1887 foreslo å skille soppene ut som et eget rike, skriver Store norske leksikon.

Selve soppen består av tynne tråder, hyfer, som vokser i spissen. Et nettverk av hyfer kalles mycel og ligger skjult i jord, ved eller plantedeler. Det vi plukker i skogen, er fruktlegemet – den delen som lager og sprer sporer. Mange skogsopper lever i samspill med trær, og soppfloraen henger derfor tett sammen med treslagene i norsk skog.

Hvor mange sopparter finnes i Norge?

Ifølge Artsdatabanken er over 9 000 sopparter påvist i Norge. Det gjør soppriket til et av de mest artsrike rikene i landet. Artsdatabanken antar at rundt 72 prosent av de norske soppartene er funnet, og at mer enn 3 500 arter fortsatt venter på å bli oppdaget.

To store grupper står for nesten alt: sekksporesopper, med nærmere 5 000 norske arter, og stilksporesopper, med over 4 000. De fleste matsoppene og de farligste giftsoppene hører til stilksporesoppene. I Rødlista 2021 ble 3 381 arter av storsopper vurdert, og 957 av dem – 28 prosent – ble rødlistet. En ny rødliste kommer i 2027.

Se under hatten – soppgruppene

Det første du gjør når du skal bestemme en sopp, er å se på undersiden av hatten. Norges sopp- og nyttevekstforbund bruker grupperingen nedenfor i sin nybegynnerbok.

Forbundet gir to enkle huskeregler: Sopper med brune skiver er sjelden matsopper. Sopper med hvite skiver kan være fluesopper – og blant dem finnes noen av de giftigste artene i Norge.

Vanlige matsopper i Norge

Tabellen viser sopper som Norges sopp- og nyttevekstforbund anbefaler nybegynnere å lære først, med de viktigste kjennetegnene og forvekslingene. Tabellen er ment som en oversikt, ikke som en bestemmelsesnøkkel.

Ifølge Giftinformasjonen må rødskrubb varmebehandles i 15–20 minutter før den blir spiselig, og den er trolig den vanligste årsaken til magebesvær etter soppmåltider i Norge.

De giftigste soppene i Norge

Giftinformasjonen regner åtte arter i norsk natur som kan gi alvorlig organskade. Det er spiss og butt giftslørsopp, hvit og grønn fluesopp, flatklokkehatt og tre parasollsopper (kastanjeparasollsopp, rustbrun parasollsopp og giftparasollsopp). Selv en svært liten mengde kan gi alvorlig forgiftning, og symptomene kommer ofte så sent at skaden allerede er i gang.

Opplysningene i tabellen er hentet fra FHIs brosjyre «Giftige sopper i Norge» (2026) og Giftinformasjonens fagside. For hvit og grønn fluesopp, flatklokkehatt og parasollsoppene er det stor risiko for livstruende leverskade i løpet av to–tre dager. Giftslørsoppene kan gi alvorlig nyreskade innen 3–14 dager, og noen har lite symptomer før nyrene er skadet.

Spiss giftslørsopp og traktkantarell

Spiss giftslørsopp er spesielt lumsk fordi den kan vokse side om side med traktkantarell og har en liknende farge. Det har vært flere alvorlige forgiftninger der giftslørsopp har havnet i kurven sammen med traktkantareller som ikke er sjekket én og én. Plukk derfor hver traktkantarell for seg, og se på hver eneste sopp.

Hvit fluesopp

Hvit fluesopp er vanlig i norsk skog. Hele soppen er hvit – hatt, skiver, stilk og kjøtt. I andre land finnes spiselige sopper, blant annet flere spiselige fluesopparter, som likner, og det gjør arten særlig farlig for plukkere som har lært seg sopp et annet sted.

Er rød fluesopp giftig?

Ja. Rød fluesopp (Amanita muscaria) er lett å kjenne igjen på den røde hatten med hvite prikker, og den er vanlig i bjørke- og granskog om høsten. Den inneholder giftstoffer i gruppen isoxazoler, som kan gi svimmelhet, forvirring, muskelrykninger, kvalme, oppkast og magesmerter 30 minutter til 3 timer etter inntak.

Ifølge Giftinformasjonen på Helsenorge gir rød fluesopp sjelden alvorlige forgiftninger, og små mengder går vanligvis over av seg selv i løpet av 6–24 timer. Større mengder kan gi kraftige symptomer som krever helsehjelp. Kontakt Giftinformasjonen hvis noen har spist av soppen.

Soppkontroll – slik får du soppen sjekket

Norges sopp- og nyttevekstforbund utdanner soppsakkyndige som bemanner lokale soppkontroller i sesongen og appen Digital soppkontroll, som er gratis for iOS og Android. Der kan du sende inn bilder og få soppen vurdert av en soppsakkyndig. Datoer og steder for fysiske soppkontroller står i forbundets kalender.

Har du blandet en av de farligste giftsoppene med matsoppen, vil soppkontrolløren be deg kaste alt, fordi selv små biter kan gi alvorlig forgiftning. Derfor lønner det seg å sortere i skogen: én boks for sopp du er sikker på, og én for sopp du vil lære mer om. Forbundet arrangerer også Soppens dag første søndag i september.

Hvor mange henvender seg til Giftinformasjonen om sopp?

Giftinformasjonen får over tusen henvendelser om sopp i året. Tallene gjelder saker der noen har spist eller er redd for at de har spist giftig sopp, og de omfatter ikke alle soppforgiftninger i Norge.

Toppen kommer i august, september og oktober, når de fleste plukker sopp. Kilde: Giftinformasjonen via Helsebiblioteket, oppdatert 25. september 2026.

Har du lov til å plukke sopp?

Ja. Friluftsloven § 5 gir alle rett til å plukke og ta med seg vill sopp under ferdsel i utmark, så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Den samme retten gjelder for bær i norsk natur, med et særlig unntak for multer i Nord-Norge.

Sopp vokser gjerne på steder med flått og i nærheten av planter som også kan være farlige for barn. Se oversikten over giftige planter i Norge, og flere artikler om dyr og natur i Norge.