Reinsdyr – villrein og tamrein i Norge

Villrein og tamrein er samme art, Rangifer tarandus. Norge har omtrent 20 000 villrein fordelt på 24 villreinområder i Sør-Norge, og reindriften hadde et beregnet reintall på rundt 217 200 tamrein per 31. mars 2025. Villreinen er vurdert som nær truet på Norsk rødliste for arter 2021.

Hva er forskjellen på villrein og tamrein?

Villrein og tamrein tilhører samme art, men lever helt forskjellige liv. Villreinen er et viltlevende dyr som forvaltes med jakt og lever i fjellområder i Sør-Norge. Tamreinen er eid av reineiere og drives i reindrift, i Norge først og fremst samisk reindrift fra Finnmark og sørover til Trøndelag og Innlandet.

Europas siste villrein

Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever i Norge, og arten er derfor en norsk ansvarsart. Ifølge Miljødirektoratet finnes det i dag omtrent 20 000 villrein. Reinen kunne tidligere vandre fritt i fire store, sammenhengende fjellområder. Veier, jernbane, kraftutbygging, hytter og ferdsel har delt leveområdene opp i 24 mer eller mindre adskilte villreinområder.

Det største er Hardangervidda, med et tellende areal på 8130 km². Andre kjente områder er Snøhetta, Rondane, Forollhogna, Knutshø, Nordfjella og Setesdal. I 2025 ble det felt 3 851 villrein under jakten (SSB, villreinjakt).

Kvalitetsnormen: rødt og gult lys

Siden 2022 er villreinområdene klassifisert etter kvalitetsnormen for villrein, med trafikklys for bestand, lavbeiter og leveområder. Ingen av de ti nasjonale villreinområdene fikk grønt lys i den første klassifiseringen. Blant de 14 øvrige områdene fikk bare Tolga Østfjell god kvalitet i 2023. Ny klassifisering gjøres hvert fjerde år.

Skrantesjuke

Skrantesjuke (CWD) ble påvist hos villrein i Nordfjella i 2016 og på Hardangervidda i 2020. Hele bestanden i Nordfjella sone 1 ble tatt ut i 2017 for å stanse smitten, og arbeidet med å reetablere villrein der startet i 2025.

Tamrein og reindrift

Reindriftsåret går fra 1. april til 31. mars, og reintallet oppgis per 31. mars. Det korrigerte reintallet var 215 000 i 2024, og per 31. mars 2025 ble det beregnet til 217 200 (Landbruksdirektoratet). Om lag sju av ti tamrein hører til i Finnmark. I det samiske reinbeiteområdet var det 539 aktive siidaandeler i 2024. Reindriften er en sentral del av samisk kultur – les mer om samene.

Vinteren 2024/2025 var preget av en omfattende beitekrise: rundt 147 000 rein, 68 prosent av vinterflokkene i Nordland, Troms og Finnmark, ble rammet av nedisete beiter. Samme reindriftsår ble rundt 19 000 tamrein erstattet som tapt til fredet rovvilt, særlig gaupe, kongeørn og jerv.

Gevir på både bukk og simle

Reinen er det eneste hjortedyret der begge kjønn har gevir. Bukkens gevir er større og mer forgreinet, og målt mot kroppsvekten har reinbukken det største geviret i hjortefamilien (SNL). Voksne bukker feller geviret i desember–januar, mens drektige simler beholder sitt til like etter kalvingen.

Biologi i korte trekk

• Størrelse: Mankehøyde 100–125 cm for bukk og 80–100 cm for simle. Simla veier vanligvis 70–120 kg, og bukken er betydelig tyngre.
• Brunst: September–oktober.
• Kalving: Mai–juni, etter 220–235 dagers drektighet. Kalven veier 3–8 kg ved fødselen.
• Vinterføde: Lav, som gir mye energi, men lite protein. Om sommeren beiter reinen gras, urter og busker.

Svalbardrein

På Svalbard lever en egen underart, svalbardreinen (Rangifer tarandus platyrhynchus). Den er lavere og mer kompakt enn reinen på fastlandet, med korte bein, kort snute og små ører, og lever gjerne i små grupper. Rundt 1920 var bestanden nær utryddet etter overbeskatning, og reinen var fredet fra ordinær jakt fra 1925 til 1983.

Den første vitenskapelige tellingen av hele bestanden, publisert i 2019, anslo rundt 22 000 dyr – omtrent dobbelt så mange som anslagene fra 1980-tallet (MOSJ/Norsk Polarinstitutt). Svalbardreinen er vurdert som livskraftig.