Rovdyr i Norge – ulv, bjørn, gaupe, jerv og ørn

Norge har fire store rovpattedyr – ulv, brunbjørn, gaupe og jerv – og i rovviltforvaltningen regnes også kongeørn med. Ifølge Rovdatas siste tall er gaupe og jerv over Stortingets bestandsmål, mens ulv (3,5 kull) og brunbjørn (10,3 kull) ligger under.

Hvilke rovdyr finnes i Norge?

Når det snakkes om «de store rovdyrene» i Norge, menes ulv, brunbjørn, gaupe og jerv. Alle fire er fredet, men kan felles etter regler som er fastsatt av Stortinget og forvaltningen. Kongeørn forvaltes etter det samme regelverket og overvåkes av det samme nasjonale programmet, og regnes derfor ofte med når rovvilt diskuteres.

I tillegg har Norge flere mindre rovpattedyr, blant annet rødrev, fjellrev, mår, røyskatt og oter. Artsdatabanken regner 21 arter i ordenen rovpattedyr på fastlandet og i norske farvann, når selene er medregnet. Du finner en bredere oversikt i artikkelen om dyr i Norge.

Hvor mange rovdyr er det i Norge?

Tallene under er de siste publiserte fra Rovdata, som har ansvaret for den nasjonale overvåkingen på oppdrag fra Miljødirektoratet. Bestandsmålene er fastsatt av Stortinget og telles i antall årlige ungekull (ynglinger), ikke i antall dyr.

Tallene gjelder ulike perioder fordi artene overvåkes på forskjellige måter. Ulv telles gjennom vinteren (1. oktober–31. mars), bjørn og jerv overvåkes blant annet med DNA fra ekskrementer og hår, mens gaupe registreres som familiegrupper på sporsnø før kvotejakta starter.

Ulv – færrest og strengest overvåket

Vinteren 2025–2026 ble det påvist 55–58 ulver i Norge. Av dem hadde 34–36 helnorsk tilhold, mens 21–22 levde i revir på begge sider av grensen mot Sverige. Det ble født kull i de helnorske revirene Disenå og Setten og i tre grenserevir. Siden grensekull teller som et halvt kull, ble resultatet 3,5 kull – første gang på elleve år at ulven er under bestandsmålet.

Norge og Sverige deler bestanden, som ble beregnet til rundt 390 ulver i 2025–2026, ifølge den skandinaviske ulverapporten. Innavl er det største langsiktige problemet. Les mer i artikkelen om ulv i Norge.

Brunbjørn – Norges største rovdyr

Brunbjørnen er det største rovdyret på fastlandet. I 2025 ble det påvist 185 ulike bjørner i Norge, 105 hanner og 80 hunner, seks færre enn året før. Flest ble funnet i Troms og Finnmark (76) og Hedmark (74). Binnene holder seg nesten bare i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland, mens unge hannbjørner kan vandre langt inn i landet.

Mer om dvale, føde og hva du gjør hvis du møter en bjørn, står i artikkelen om bjørn i Norge.

Gaupe – det eneste ville kattedyret

Gaupa finnes i store deler av landet, tettest i Midt-Norge og på Østlandet. I 2026 ble det beregnet 90,5 familiegrupper før kvotejakta, nær fjorårets 91. Det tilsvarer rundt 530 gauper (usikkerhetsintervall 443–617). Gaupa er den eneste av de store rovdyrene det drives ordinær kvotejakt på. I 2026 var kvoten 99 dyr, ifølge Miljødirektoratet. Se artikkelen om gaupe.

Jerv – fjellets åtseleter og jeger

Jerven er det største mårdyret i Norge. Hannene veier 12–18 kilo og hunnene 8–12 kilo. Statens naturoppsyn registrerte 51 jervekull i 2025, ti færre enn året før, men fortsatt godt over målet på 39. Den DNA-baserte overvåkingen beregnet bestanden til 352–400 jerver i Norge i 2025. Fordi jerven er over målet, brukes lisensfelling og uttak av kull (hiuttak) for å regulere bestanden. Mer om arten finner du i artikkelen om jerv.

Kongeørn

Kongeørna hekker over det meste av landet, men tyngdepunktet ligger i Nordland, Troms og Finnmark. I perioden 2020–2024 var 1473 kongeørnterritorier registrert, og 919–1017 av dem ble anslått å være okkupert av et par minst én gang. Da arten ble fredet i 1968, var bestanden trolig på sitt laveste, med anslagsvis 344–524 par. Les mer om både kongeørn og havørn i artikkelen om ørn i Norge.

Hvordan forvaltes rovdyrene?

Rovviltforvaltningen bygger på naturmangfoldloven, viltressursloven, rovviltforskriften og rovviltforlikene i Stortinget. Grunntanken er et todelt mål: bestandene skal være levedyktige, samtidig som tap av sau og tamrein skal holdes nede.

• Åtte rovviltregioner: Landet er delt i åtte forvaltningsregioner, hver styrt av en politisk valgt rovviltnemnd. Når en art er på eller over bestandsmålet i en region, er det nemnda som vedtar kvoter. Er arten under målet, ligger ansvaret hos Miljødirektoratet.
• Soneforvaltning: Nemndene peker ut områder der rovdyr skal prioriteres og områder der beitedyr skal prioriteres. For ulv har Stortinget fastsatt en egen ulvesone sørøst i landet.
• Felling: Gaupe jaktes på kvote (1. februar–31. mars). Ulv, bjørn og jerv kan tas ut gjennom lisensfelling eller skadefelling, men det er ikke åpnet for ordinær jakt på dem.
• Overvåking: Rovdata samler og publiserer tallene. Statens naturoppsyn (SNO) gjør feltarbeidet, og publikum kan melde inn spor og observasjoner via Skandobs eller lokale rovviltkontakter.

Er de store rovdyrene truet?

På Norsk rødliste for arter 2021 er ulv vurdert som kritisk truet, mens brunbjørn, gaupe og jerv er vurdert som sterkt truet. Ifølge Artsdatabanken er bestandsmålene så lave at artene vil forbli høyt på rødlista så lenge målene bare innfris. Rødlista revideres, og en ny utgave er ventet i 2027.

Historien: fra skuddpremie til fredning

Gjennom 1800-tallet var det statlig skuddpremie på de store rovdyrene, og for flere av artene varte ordningen langt ut på 1900-tallet – for gaupe helt til 1980. Ulven var praktisk talt borte fra Skandinavia på 1960-tallet, og jerven var funksjonelt utryddet i Sør-Norge samme tiår. Fredningene kom gradvis: