Rødrev og fjellrev – revene i Norge

Norge har to revearter: rødreven, som lever i nesten hele landet fra kysten til høyfjellet, og fjellreven, som er sterkt truet. Jegere felte 18 170 rødrev i jaktåret 2024–2025 (SSB), mens fjellrevbestanden i Norge ble anslått til 309 voksne dyr i 2025.

Rødrev og fjellrev – forskjellene

Rødreven er større, rødbrun og vanlig over hele landet. Fjellreven er mindre, har korte ører og tykk vinterpels og lever bare i høyfjellet. De to artene konkurrerer om plass og mat, og rødreven er i dag den største trusselen mot fjellreven.

Rødreven

En norsk rødrevhann er i snitt 69 cm lang, med en hale på 44 cm og en vekt på 5,9 kg. Hunnen er litt mindre: 66 cm, 42 cm hale og 5,2 kg (Store norske leksikon). Ryggen og sidene er røde eller rødlige, strupen og brystet hvite og buken gråhvit. Korsrev og sølvrev er fargevarianter av samme art.

Rødreven er en ekte altetere. Den tar smågnagere, hare, fugler, frosk og fisk, men spiser også meitemark, snegler, insekter, frukt og bær. Den jakter mest i skumring og mørke, og kjennetegnet er musehoppet: Reven lytter seg frem til byttet under snøen eller i graset og slår ned ovenfra.

Valper og levevis

Paringstiden er februar–april. Etter rundt 53 dagers drektighet fødes 3–9 valper i april–mai. Valpene dier i omtrent 45 dager og klarer seg selv når de er 4–5 måneder gamle, men kanskje bare halvparten overlever den første vinteren.

Rødreven finnes i hele landet unntatt på enkelte øyer, og den har tilpasset seg godt til et liv nær mennesker. Den ses jevnlig i boligfelt og byer. I jaktåret 2024–2025 ble det felt 18 170 rødrev (SSB, småvilt- og rådyrjakt). Det finnes ingen nasjonal telling av hvor mange rødrev som lever i Norge.

Skabb

Reveskabb skyldes en midd som graver seg inn i huden og gir kraftig kløe, hårtap og avmagring. Sykdommen kom til Norge fra Sverige på 1970-tallet, og på slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet ble rødrevbestanden kraftig redusert. Ifølge Veterinærinstituttet er skabb mindre vanlig nå enn på 1990-tallet, og flere friske rever har antistoffer mot parasitten. Bestanden har tatt seg opp igjen.

Fjellreven – sterkt truet

Fjellreven har vært fredet siden 1930, men bestanden var lenge svært liten etter omfattende fangst for pelsens skyld. Takket være bevaringstiltak ble arten flyttet fra kritisk truet til sterkt truet på rødlisten i 2021. Fjellrevene lever i par med et felles territorium, ofte med flere hi. Om sommeren forsvarer et par med valper et område på 17–31 km² (Miljødirektoratet).

Ynglingen henger tett sammen med smågnagerne, særlig lemen. I gode smågnagerår kan fjellreven få store kull, mens mange par ikke yngler i dårlige år.

Hvor mange fjellrev er det i Norge?

I 2025 ble det dokumentert 38 fjellrevkull i Norge. Den våte vinteren 2024/2025 bremset veksten i smågnagerbestandene, og bestanden av voksne dyr ble anslått til 309, ned fra 330 i 2024 (Miljødirektoratet, desember 2025).

Avlsprogrammet

Avlsstasjonen for fjellrev i Oppdal har siden 2006 bidratt til at 521 fjellrever er satt ut i norske fjellområder. I tillegg står det 148 fôrautomater i fjellet, 16 av dem satt opp våren 2025 for å binde sammen bestandene i sør. En utfordring er at en relativt liten andel av de voksne revene bidrar til rekrutteringen, noe som gir lite genetisk variasjon.

Hvorfor er rødreven en trussel?

Rødreven dreper fjellrev og tar over hiene deres. Når rødreven får mer mat nær hytter, veier og søppel og trekker høyere til fjells, blir presset på fjellreven større. Fjellreven er derfor en av de mest overvåkede artene blant dyr i Norge.