Gaupe – Norges eneste ville kattedyr

Gaupa er det eneste kattedyret som lever vilt i Norge. Før jakta i 2026 ble bestanden beregnet til rundt 530 gauper fordelt på 90,5 familiegrupper, godt over Stortingets mål på 65 familiegrupper, ifølge Rovdata. Hannene veier i snitt rundt 23 kilo og hunnene rundt 17 kilo.

Hvordan ser gaupa ut?

Gaupa kan bli opptil 1,2 meter lang. Den har kort hale med svart tupp, rundt hode med lange øretufser og kinnskjegg, og lange bein med store, pelskledde poter som bærer godt på snø. Pelsen har mer eller mindre tydelige svarte flekker. Om vinteren er den tykk og gråhvit, om sommeren tynn og rødbrun med hvit buk.

Hannene veier i snitt rundt 23 kilo og hunnene rundt 17 kilo. Det er svært sjelden at en gaupe veier over 25 kilo, ifølge Rovdatas faktaside om gaupe.

Hva spiser gaupa?

Gaupa lever hovedsakelig av hjortedyr der de finnes. De viktigste byttedyrene er rådyr og tamrein, og om sommeren kan sau på utmarksbeite være et viktig bytte. Den tar også mindre dyr som hare, fugl og rev.

Gaupa er en smygjeger. Den lister seg innpå og angriper med noen få, raske sprang. To av tre vellykkede jaktforsøk er over etter bare 20–30 meter, og det er sjelden en vellykket jakt varer over 100 meter. Gaupa foretrekker ferskt kjøtt og blir gjerne ved byttet til det meste er spist.

Unger og levevis

Parringstiden er i mars, og hunnen går drektig i 70 dager. De fleste ungene fødes i slutten av mai og begynnelsen av juni, oftest to eller tre i kullet. De veier 300–350 gram ved fødselen og har lukkede øyne de første tre ukene. Ungene følger mora gjennom første vinter og skiller lag med henne mellom februar og mai.

Voksne gauper lever alene og forsvarer reviret mot andre av samme kjønn. Hvor stort reviret er, avhenger av hvor mye byttedyr det er:

Hvor mange gauper er det i Norge?

Gaupebestanden overvåkes ved å telle familiegrupper – ei hunngaupe med én eller flere årsunger – på sporsnø gjennom vinteren. Før kvotejakta i 2026 ble det beregnet 90,5 familiegrupper, omtrent som året før (91). Det tilsvarer rundt 530 gauper (95 % usikkerhetsintervall 443–617). Gaupa har vært over bestandsmålet fire år på rad, og Rovdata anslår rundt 93 familiegrupper før jakta i 2027, ifølge Rovdatas gauperapport.

Kilde: Rovdata, bestandsstatus gaupe. Tallene gjelder status før jakt. Region 8 har i tillegg et eget mål om fire familiegrupper i Finnmark, som ikke er nådd.

Norge og Sverige deler bestanden. I hele Skandinavia ble det beregnet rundt 2000 gauper i 2026, hvorav rundt 1500 i Sverige.

Gaupejakt og kvoter

Gaupa er den eneste av de store rovdyrene det drives ordinær kvotejakt på, fordi den har et svakere vern i Bernkonvensjonen enn ulv, bjørn og jerv. Jakta foregår fra 1. februar til 31. mars. I 2026 ble det åpnet for felling av 99 gauper, hvorav 48 i hunndyrkvote, ifølge Miljødirektoratet. Rovviltnemndene fastsetter kvotene i regioner der bestanden er over målet.

Historisk var gaupa hardt jaget. Det var statlig skuddpremie fra 1845 til 1980, og rundt 1939 var gaupa i hovedsak bare å finne på Fosenhalvøya, i Namdalen og på Sør-Helgeland, i tillegg til trolig spredte forekomster i Sør-Norge. Fredning i yngletiden kom i 1981, fredning i Sør-Norge i 1992 og kvoteregulert jakt i 1994.

Gaupespor – slik kjenner du dem igjen

Gaupesporet ligner et forstørret kattespor med fire tær. Det skiller seg fra hundedyr ved at de to fremste tærne står mer asymmetrisk, og det viser vanligvis ikke kloavtrykk. Framfoten er 6,3–11 cm lang og 5,5–13 cm bred. I løs snø ses ofte hasemerker etter bakfoten. Gaupespor kan være vanskelige å skille fra ulvespor når avtrykkene er utydelige, men gaupa bærer lettere i løs snø og har kortere skritt. Beskrivelsen er fra Rovdata.

Gaupa er ett av de fire store rovdyrene i Norge. Rådyr, som er dens viktigste byttedyr i store deler av landet, omtales i oversikten over dyr i Norge.