Flått i Norge – utbredelse, sykdommer og forebygging

Flåtten som biter mennesker i Norge, er nesten alltid skogflått (Ixodes ricinus). Den finnes særlig langs kysten fra svenskegrensen i Østfold til Dønna på Helgeland, og kan overføre borreliose og skogflåttencefalitt (TBE). I 2025 ble 715 tilfeller av meldepliktig borreliose og 96 tilfeller av TBE meldt til FHI.

Hva er flått?

Flått er midd, og midd er edderkoppdyr – i samme dyregruppe som edderkoppene. Arten som nesten alltid står bak flåttbitt hos mennesker i Norge, er skogflått, Ixodes ricinus. Nymfer og voksne flått har åtte bein.

Skogflåtten trenger ett blodmåltid før hvert nytt stadium, og hele livssyklusen tar 3–5 år, avhengig av klimaet. Den suger blod på smågnagere, fugler, harer, rådyr, elg, storfe, hunder og mennesker, ifølge FHIs skadedyrhåndbok om skogflått.

Fordi nymfene bare er rundt 1,5 mm, er de lette å overse. Opptil 30 prosent av nymfene kan være smittet med borreliabakterier, ifølge FHIs smittevernhåndbok.

Hvor finnes flått i Norge?

Skogflåtten finnes først og fremst langs kysten, fra svenskegrensen i Østfold og nordover til Dønna, omtrent 80 km nord for Brønnøysund i Nordland. Det er også gjort spredte funn i innlandet på Østlandet og nord for polarsirkelen. Flåtten trives best i blandingsskog og kratt.

Hvor mange som blir syke, varierer mye mellom landsdelene. Tabellen viser fylkene med flest meldte tilfeller i 2025, der smittestedet er kjent. Se også oversikten over fylkene i Norge.

TBE-viruset har etablert seg i kystdistriktene i Sør-Norge. FHI oppgir at smitte er påvist hos mennesker langs kysten fra og med Flekkefjord til og med gamle Hurum kommune, og langs østsiden av Oslofjorden fra Vestby til svenskegrensen.

Når er flåtten aktiv?

Flåtten er aktiv når det er varmegrader i lufta, telefri bakke og snøen har gått. Ifølge FHI er aktiviteten ofte størst om våren, og den kan avta midt på sommeren hvis det er svært varmt og tørt. Hvor lang sesongen blir, henger derfor tett sammen med klimaet i Norge der du er.

Hvilke sykdommer kan flått overføre?

De to viktigste flåttbårne sykdommene i Norge er borreliose og skogflåttencefalitt. FHI nevner også disse, som er langt sjeldnere:

• anaplasmose
• rickettsiose
• neoehrlichiose
• tularemi (harepest)
• babesiose

Tallene er fra FHIs årsrapport for 2025, publisert 5. mai 2026. FHI omtaler 2023 som toppåret for TBE så langt.

Borreliose

Borreliose, eller Lyme borreliose, skyldes bakterier som flåtten kan overføre når den suger blod. Ifølge FHI er risikoen liten de første 24 timene etter at flåtten har bitt seg fast, og den øker tydelig etter 48 timer. Inkubasjonstiden er 3–32 dager.

Det vanligste tegnet er et rødlig utslett som brer seg utover fra bittstedet, kalt erythema migrans. Ifølge Helsenorge er utslettet vanligvis større enn 5 cm og kommer 3–30 dager etter bittet. Det kan se svært forskjellig ut, og ikke alle får det klassiske ringmønsteret. Noen blir i tillegg slitne eller får hodepine, muskel- og leddsmerter eller hovne lymfeknuter. Feber er uvanlig.

Hvis bakteriene sprer seg, kan det gi blant annet ansiktslammelse, sterke nervesmerter i nakke eller rygg, kraftløshet, endret følelse eller hodepine med lysskyhet og nakkestivhet. Borreliose behandles med antibiotika etter vurdering hos lege.

Helsenorge skriver at det i Norge ikke gis antibiotika ved flåttbitt alene, fordi risikoen for å bli syk er liten, omtrent 2 prosent. Det finnes ingen vaksine mot borreliose.

Skogflåttencefalitt (TBE)

Skogflåttencefalitt, forkortet TBE etter det engelske tick-borne encephalitis, skyldes et virus. Inkubasjonstiden er 2–28 dager etter bittet. Sykdommen forløper ofte i to faser, ifølge FHIs smittevernhåndbok:

1. Feber, hodepine og muskelsmerter i inntil én uke.
2. Etter et feberfritt intervall på omtrent én uke får rundt 30 prosent av de syke symptomer på hjernebetennelse.

Dødeligheten i Vest-Europa er under 1 prosent. Rundt 3 prosent av de smittede får varige lammelser, og senfølger som hodepine og balanse- og bevegelsesproblemer rammer rundt 10 prosent av dem som får hjernebetennelse. Viruset kan også smitte gjennom upasteurisert melk fra smittede geiter.

Borreliose og TBE – forskjellene i korte trekk

De to sykdommene smitter med samme flått, men er svært forskjellige. Borreliose er langt vanligst og finnes i store deler av flåttens utbredelsesområde, mens TBE er knyttet til kystområdene i Sør-Norge.

Begge sykdommene har økt over tid. FHI meldte i mai 2026 om økende forekomst av flåttbårne sykdommer, og antallet som vaksinerer seg mot TBE, har også økt kraftig: fra 78 127 personer i 2023 til 107 723 i 2025.

Slik fjerner du flåtten

Jo raskere flåtten fjernes, desto mindre er risikoen for borreliose. Rådene fra Helsenorge og FHI er enkle:

1. Bruk pinsett eller en flåttfjerner.
2. Ta tak så nær huden som mulig og dra rett ut. Voksne flått kan vris litt mens du drar.
3. Bittstedet kan deretter smøres med desinfiserende sårsalve.
4. Følg med på huden rundt bittet de neste ukene.

Slik forebygger du flåttbitt

FHI og Helsenorge gir disse rådene for opphold i områder med mye flått:

• Bruk lange bukser med sokkene trukket utenpå, og gjerne lange ermer.
• Lyse klær gjør det lettere å oppdage flåtten.
• Bruk insektmiddel, for eksempel med DEET eller ikaridin.
• Gå på stier fremfor i høyt gress og kratt.
• Undersøk kroppen om kvelden, særlig knehaser, lyske, armhuler og bak ørene. Sjekk barn ekstra nøye.
• Rist klærne, og vask eller luft dem.
• Sjekk hunder og katter daglig i flåttområder.

Vaksine mot skogflåttencefalitt

Det finnes vaksine mot TBE, men ikke mot borreliose. FHI anbefaler at barn og voksne som ofte får flåttbitt i områder der TBE finnes, vurderer vaksine. «Ofte» betyr mer enn et par flåttbitt i året. Områdene i Norge er Sørlandet og vestsiden av Oslofjorden fra Flekkefjord til gamle Hurum kommune, og østsiden av Oslofjorden fra Vestby til svenskegrensen.

Vaksinen er ikke en del av noe offentlig vaksinasjonsprogram og dekkes ikke av refusjonsordninger, så du betaler selv.

Hvorfor er flått lett å overse?

Larver og nymfer er bare 0,5–1,5 mm store. FHI anbefaler derfor å sjekke særlig knehaser, lyske, armhuler og bak ørene, og Helsenorge minner om hudfolder og hårete områder. En voksen hunn som har sugd seg full, kan bli opptil 1,5 cm og er da lett å se, men da har den også sittet lenge.

En dusj etter turen kan skylle bort flått som ennå ikke har festet seg, og lyse klær gjør det lettere å se flåtten før den kommer seg inn til huden.

Andre flåttarter i Norge

Skogflåtten er langt den viktigste, men FHI omtaler flere arter. Ixodes trianguliceps er vanlig, men biter sjelden mennesker. Taigaflått (Ixodes persulcatus) er påvist i Nordland og kan bære alvorligere varianter av TBE-viruset. Brun hundeflått (Rhipicephalus sanguineus) dukker sporadisk opp og kan formere seg innendørs, mens Hyalomma marginatum kommer med trekkfugler, men ikke klarer å etablere seg.

Flått er ett av flere småkryp i norsk natur; se også veps i Norge, slanger i Norge og temasiden Dyr og natur.