Norge har vunnet 447 medaljer i vinter-OL til og med Milano Cortina 2026: 166 gull, 146 sølv og 135 bronse. Norge er dermed tidenes mestvinnende vinter-OL-nasjon, både i antall gull og medaljer totalt. I 2026 satte Norge nye nasjonsrekorder med 18 gull og 41 medaljer i ett vinter-OL.
Innhold
Hvor mange medaljer har Norge i vinter-OL?
Norge har vunnet 447 medaljer til og med vinter-OL 2026: 166 gull, 146 sølv og 135 bronse. Norge leder den historiske medaljestatistikken både i antall gull og medaljer totalt.
Tallet gjelder bare vinterlekene. Med sommer-OL medregnet har Norge vunnet 617 OL-medaljer til og med 2026, fordelt på 447 fra vinterlekene og 170 fra sommerlekene. Se oversikten over norske OL-medaljer i Store norske leksikon.
Slik telles medaljene: En norsk stafettseier teller som ett gull i nasjonens medaljetabell, selv om flere utøvere får hver sin medalje. I utøverstatistikken får hver deltaker på vinnerlaget ett gull. Norges medaljetall kan derfor ikke beregnes ved å summere alle utøvernes medaljer.
Milano Cortina 2026: 41 medaljer og 18 gull
Norge avsluttet vinter-OL i Milano Cortina med 18 gull, 12 sølv og 11 bronse. Det var rekord både i antall gull og medaljer totalt for én nasjon i ett vinter-OL. Norge ble også lekenes beste nasjon.
Olympiatoppens mål før lekene var 35 medaljer. Norge endte med seks flere. Se Team Norways resultater fra 2026.
| Vinter-OL | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| Pyeongchang 2018 | 14 | 14 | 11 | 39 |
| Beijing 2022 | 16 | 8 | 13 | 37 |
| Milano Cortina 2026 | 18 | 12 | 11 | 41 |
Før 2026 var medaljerekorden Norges 39 medaljer fra Pyeongchang i 2018. Gullrekorden var 16 fra Beijing i 2022. Rekordene gjelder antall medaljer, ikke andelen av øvelsene som ble vunnet.
Klæbo, Bjørgen og Bjørndalen: ulike medaljerekorder
Johannes Høsflot Klæbo har flest gull i vinter-OL gjennom tidene, med 11 etter 2026. Marit Bjørgen har flest medaljer totalt, med 15. Hvem som er «mestvinnende», avhenger dermed av om man teller gull eller alle medaljer.
| Utøver | Idrett | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|
| Johannes Høsflot Klæbo | Langrenn | 11 | 1 | 1 | 13 |
| Marit Bjørgen | Langrenn | 8 | 4 | 3 | 15 |
| Ole Einar Bjørndalen | Skiskyting | 8 | 4 | 2 | 14 |
| Bjørn Dæhlie | Langrenn | 8 | 4 | 0 | 12 |
Tabellen viser de norske utøverne med flest vinter-OL-gull, rangert etter gull, deretter sølv og bronse. Medaljetallene gjelder per 2. oktober 2026.
Klæbo vant alle seks øvelsene i 2026
Klæbo vant seks gull av seks mulige i langrenn i Milano Cortina. Det ga ham rekorden for flest gull av én utøver i ett vinter-OL og økte karrieretallet til 11. Se den sjette seieren og gullrekorden hos Det internasjonale skiforbundet.
Seks gull betyr ikke seks individuelle seire: Både individuelle øvelser og lagøvelser teller med i utøverens medaljetall. Det samme gjelder Bjørgens, Bjørndalens og Dæhlies medaljer.
Bjørgen har fortsatt flest medaljer totalt
Marit Bjørgens 15 medaljer består av åtte gull, fire sølv og tre bronse. Hun tok medaljene i vinterlekene fra 2002 til 2018. Se Bjørgens olympiske resultater og karrierestatistikk hos FIS.
Ole Einar Bjørndalen har 14 OL-medaljer, ikke 13. Norge fikk senere bronse i herrestafetten fra Sotsji 2014 etter en omfordeling av medaljene. Bronsen inngår i Bjørndalens medaljeoversikt.
OL-resultatene er én del av norsk idrettshistorie. Les mer om idrettene og organiseringen i artikkelen om idrett i Norge.
Langrenn er også den vinteridretten nordmenn følger tettest utenfor arenaen. Odds på langrenn settes gjerne lenge før mesterskapene, og bevegelsene i oddsen sier mye om hvem som regnes som favoritter foran et OL.
Norges medaljer i vinter-OL år for år
Tabellen viser Norges medaljer i hvert vinter-OL fra 1924 til 2026. Senere medaljeomfordelinger er medregnet, så tallene kan avvike fra medaljetabellene ved lekenes slutt.
| År | Gull | Sølv | Bronse | Totalt |
|---|---|---|---|---|
| 1924 | 4 | 7 | 6 | 17 |
| 1928 | 6 | 4 | 5 | 15 |
| 1932 | 3 | 4 | 3 | 10 |
| 1936 | 7 | 5 | 3 | 15 |
| 1948 | 4 | 3 | 3 | 10 |
| 1952 | 7 | 3 | 6 | 16 |
| 1956 | 2 | 1 | 1 | 4 |
| 1960 | 3 | 3 | 0 | 6 |
| 1964 | 3 | 6 | 6 | 15 |
| 1968 | 6 | 6 | 2 | 14 |
| 1972 | 2 | 5 | 5 | 12 |
| 1976 | 3 | 3 | 1 | 7 |
| 1980 | 1 | 3 | 6 | 10 |
| 1984 | 3 | 2 | 4 | 9 |
| 1988 | 0 | 3 | 2 | 5 |
| 1992 | 9 | 6 | 5 | 20 |
| 1994 | 10 | 11 | 5 | 26 |
| 1998 | 10 | 10 | 5 | 25 |
| 2002 | 13 | 5 | 7 | 25 |
| 2006 | 2 | 8 | 9 | 19 |
| 2010 | 9 | 8 | 6 | 23 |
| 2014 | 11 | 6 | 10 | 27 |
| 2018 | 14 | 14 | 11 | 39 |
| 2022 | 16 | 8 | 13 | 37 |
| 2026 | 18 | 12 | 11 | 41 |
| Sum | 166 | 146 | 135 | 447 |
Se også Olympiatoppens historiske medaljeoversikt til og med 2022. Tabellen over tar også med 2026 og den senere oppdateringen til ti norske bronsemedaljer fra Sotsji 2014.
Når har Norge arrangert vinter-OL?
Norge har arrangert vinter-OL to ganger: i Oslo i 1952 og på Lillehammer i 1994. På hjemmebane tok Norge 16 medaljer i 1952 og 26 i 1994.
I Oslo ble det sju gull, tre sølv og seks bronse. På Lillehammer ble det ti gull, elleve sølv og fem bronse. De to arrangementene er viktige milepæler i Norges moderne historie, men Norge vant flest medaljer i Italia i 2026.
Vanlige spørsmål
Hvilket land har flest OL-gull?
Norge har flest gull i vinter-OL, med 166 til og med 2026. Ved sammenligning av landenes medaljetall må vinter-OL og sommer-OL skilles fra hverandre.
Hvor mange medaljer håpet Norge på i OL 2026?
Olympiatoppen satte et mål om 35 medaljer før Milano Cortina 2026. Norge endte med 41, seks flere enn målet.
Er stafettmedaljer med i Klæbos 11 OL-gull?
Ja. Klæbos 11 gull etter vinter-OL 2026 omfatter både individuelle øvelser og lagøvelser. Et stafettgull teller som ett gull for hver utøver på laget, men bare ett gull for Norge.
Hvorfor står Bjørndalen med både 13 og 14 OL-medaljer?
Eldre oversikter mangler bronsen Norge senere fikk i herrestafetten fra Sotsji 2014. Med den medaljen har Bjørndalen 14: åtte gull, fire sølv og to bronse.
Kilder
- Store norske leksikon: norske medaljer i OL
- Team Norway: Tidenes vinter-OL for Norge, 22. februar 2026
- FIS: Klæbos sjette gull i Milano Cortina, 21. februar 2026
- Store norske leksikon: Ole Einar Bjørndalen
- Olympiatoppen: Norges historiske OL-medaljer, PDF
Fakta sist kontrollert 2. oktober 2026.