Samenes nasjonaldag 6. februar – historie, flagg og sang

Samenes nasjonaldag er 6. februar. Datoen minner om det første samiske landsmøtet, som åpnet i Trondheim 6. februar 1917. Dagen ble vedtatt i 1992, feiret første gang i 1993 og har vært offisiell flaggdag i Norge siden 2004.

Hvorfor er samenes nasjonaldag 6. februar?

Datoen markerer det første samiske landsmøtet, som åpnet i Trondheim 6. februar 1917. Det var første gang samer fra både Norge og Sverige samlet seg over landegrensene for å drøfte felles politiske spørsmål. Møtet varte fra 6. til 9. februar og ble holdt i Metodistkirken i byen, som på sørsamisk heter Tråante.

Initiativet kom i stor grad fra kvinner. Den sørsamiske aktivisten Elsa Laula Renberg tok til orde for møtet, og Brurskanken samiske kvinneforening, den første samiske kvinneorganisasjonen, sto for forberedelsene. På sakslisten sto blant annet samisk organisering, reindriftens kår og skolespørsmål, i en tid da fornorskingspolitikken preget skolene i nord.

Ifølge Store norske leksikon ble datoen valgt fordi den ble sett på som dagen da samene for første gang sto sammen som ett folk.

Når ble nasjonaldagen innført?

Den 15. nordiske samekonferansen i Helsingfors vedtok i 1992 at 6. februar skulle være samenes nasjonaldag. Dagen ble feiret første gang i 1993, samme år som FNs internasjonale urfolksår ble åpnet i Karasjok. Nasjonaldagen er felles for samer i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Er 6. februar offisiell flaggdag?

Ja. Regjeringen vedtok i desember 2003 at 6. februar skulle være offisiell flaggdag, og fra 2004 har dagen stått på listen over offisielle flaggdager i Norge, der den kalles samefolkets dag. Da skal det norske flagget heises på statlige bygninger.

Det samiske flagget har offisiell status etter sameloven, og det er vanlig å heise det sammen med det norske flagget denne dagen. Kommuner og fylkeskommuner bestemmer selv om og hvordan de vil bruke det samiske flagget. Reglene for det norske flagget er forklart på siden om det norske flagget.

Det samiske flagget

Det samiske flagget ble tegnet av kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn og vedtatt enstemmig på den 13. nordiske samekonferansen i Åre i 1986. Det har fargene rødt, blått, grønt og gult, som er vanlige på den samiske drakten kofte (gákti).

Midt på flagget er en ring som er delt i en rød og en blå halvdel. Den røde delen symboliserer solen og den blå månen. Symbolet er hentet fra samiske runebommer, og motivet er også inspirert av presten Anders Fjellners dikt fra 1800-tallet om samene som solens sønner og døtre. Flagget representerer alle samer, uansett hvilket land de bor i.

Samenes nasjonalsang

Samenes nasjonalsang heter «Sámi soga lávlla», som betyr «sameslektens sang». Teksten er et dikt av Isak Saba (1875–1921) fra Nesseby, og det ble trykt første gang i 1906 i avisen Sagai Muittalægje. Saba ble senere den første samen som ble valgt inn på Stortinget.

Diktet ble vedtatt som nasjonalsang i Åre i 1986. Melodien som brukes i dag, er skrevet av Arne Sørli og ble godkjent av samekonferansen i 1992. Teksten finnes på nordsamisk og er oversatt til flere andre samiske språk, i tillegg til norsk, svensk og finsk. Sangen står også i Norsk salmebok. Den offisielle teksten finner du hos Sametinget.

Hvordan feires samenes nasjonaldag?

Feiringen varierer mye. Noen steder er det en enkel flaggheising med kaffe og bidos (samisk kjøttsuppe), andre steder er det ukelange festivaler med konserter, joik, foredrag og samiske filmer. Mange bærer kofte, og skoler og barnehager over hele landet lager egne opplegg om samisk kultur.

I flere byer har samiske foreninger, kommuner og institusjoner felles markeringer. I Tromsø er nasjonaldagen knyttet til byens samiske uke med blant annet reinkappkjøring i sentrum. Sametinget og Stortinget markerer også dagen.

Mer om samenes historie, Sametinget og antall samer i Norge finner du på siden om samene som Norges urfolk.