Samisk språk – de samiske språkene i Norge

Samisk er ikke ett språk, men en gruppe på rundt ti beslektede språk i den uralske språkfamilien. I Norge brukes særlig nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, og samisk er likeverdig med norsk etter språkloven. Nordsamisk er størst, med anslagsvis 20 000–30 000 brukere i Norge, Sverige og Finland, hvorav om lag 70 prosent i Norge.

Hvor mange samiske språk finnes det?

Det finnes rundt ti levende samiske språk, og tre av dem har offisiell status i Norge: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Språkene snakkes i Norge, Sverige, Finland og Russland og hører til den uralske språkfamilien, sammen med blant annet finsk, kvensk og estisk. Samisk er altså ikke i slekt med norsk.

De samiske språkene deles gjerne i en vestlig og en østlig gruppe. Forskjellene er så store at en nordsamisk- og en sørsamisktalende vanligvis ikke forstår hverandre uten videre. Det er derfor mer presist å snakke om samiske språk i flertall enn om «samisk» som ett språk.

Brukertallene er anslag fra Store norske leksikon. Det finnes ingen offisiell telling av hvor mange som snakker samisk, og tallene sier ikke noe om hvor godt folk behersker språket.

Hvor mange snakker samisk i Norge?

Ingen vet sikkert. SSB har ingen statistikk over hvem som snakker samisk, men skole- og barnehagetall gir en pekepinn på utviklingen blant barn og unge. Siden oktober 2019 har det også vært mulig å registrere samisk språkkompetanse frivillig i Folkeregisteret. Knapt seks år senere hadde 1 827 personer gjort det, et tall som er langt lavere enn antall brukere.

Tallene er hentet fra SSBs oversikt over samiske forhold. Antall grunnskoleelever med samisk som første- eller andrespråk økte fra 2 116 i 2014 til 2 776 i 2024. Nordsamisk utgjør det store flertallet.

UNESCO regner nordsamisk som et truet språk og lulesamisk og sørsamisk som alvorlig truede. Grunnen er at mange samer i flere generasjoner ikke fikk lære språket, se siden om fornorskingen av samer og kvener.

Hvilken status har samisk i Norge?

Samisk og norsk er likeverdige språk. Det står i språkloven § 5, som slår fast at samiske språk er urfolksspråk i Norge. De nærmere reglene står i sameloven kapittel 3, som ble revidert med virkning fra 1. januar 2024. Samisk er også vernet gjennom Europarådets pakt om regions- og minoritetsspråk.

Alle de samiske språkene har sin egen rettskriving. Nordsamisk har felles skriftspråk i Norge, Sverige og Finland fra 1979, sørsamisk fra 1978 og lulesamisk fra 1983. Samisk skrives med latinske bokstaver og noen ekstra tegn, som á, č, đ, ŋ, š, ŧ og ž i nordsamisk.

Forvaltningsområdet for samiske språk

Forvaltningsområdet for samiske språk består av kommuner der samisk og norsk er jamstilte språk i offentlig forvaltning. Fra 2024 er kommunene delt i tre kategorier etter hvor sterkt språket står lokalt. Per 1. januar 2026 består området av 14 kommuner, ifølge forskrift om forvaltningsområdet for samiske språk.

I tillegg er fylkeskommunene Troms, Finnmark, Nordland og Trøndelag en del av forvaltningsområdet. Lulesamisk har offisiell status i Hamarøy, og sørsamisk i Hattfjelldal, Røyrvik, Snåsa og Røros.

I disse kommunene har innbyggerne blant annet rett til å bruke samisk i kontakt med kommunen og lokale statlige organer og til å få svar på samisk. Kravene er strengest i språkutviklingskommunene, der samisk er hverdagsspråket for mange. Oversikt over alle landets kommuner finner du på siden om kommuner i Norge.

Samisk i skolen

Samiske elever har rett til opplæring i samisk som første- eller andrespråk uansett hvor i landet de bor. Når det ikke finnes lærer på stedet, kan opplæringen gis som fjernundervisning. I forvaltningsområdet har også elever uten samisk bakgrunn rett til samiskopplæring.

Med opplæringsloven som trådte i kraft i 2024, fikk alle elever som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen, også rett til samiskopplæring i videregående skole. Nærmere regler og informasjon gir Utdanningsdirektoratet.

Mer om samisk historie, Sametinget og samiske rettigheter finner du på siden om samene. Hvordan norsk er delt i bokmål og nynorsk, og hvilke andre språk som har lovfestet status, er forklart på siden om bokmål og nynorsk.