Samene – Norges urfolk: fakta, antall og rettigheter

Samene er et urfolk med tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland, et område som kalles Sápmi. Det finnes ingen offisiell telling av hvor mange samer det er i Norge, men 25 676 personer var innført i Sametingets valgmanntall ved valget i 2025. Sametinget i Karasjok ble åpnet i 1989 og er samenes folkevalgte organ.

Hvem er samene?

Samene er et urfolk som tradisjonelt har bodd i Sápmi, et område som strekker seg over nordlige deler av Norge, Sverige og Finland og Kolahalvøya i Russland. Samene var etablert i disse områdene lenge før dagens statsgrenser ble trukket, og de har egne språk, egen kultur og egne samfunnsinstitusjoner.

Norge er bygd på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Grunnlaget for samepolitikken står i Grunnloven § 108, som pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Bestemmelsen kom inn i Grunnloven i 1988, og i 2023 vedtok Stortinget å grunnlovsfeste samenes status som urfolk uttrykkelig.

Å være same handler om tilhørighet, slekt og språk, ikke om bosted eller yrke. De fleste samer i dag bor i byer og tettsteder og har helt vanlige jobber. Bare et lite mindretall driver med reindrift.

Hvor mange samer er det i Norge?

Ingen vet nøyaktig hvor mange samer det er i Norge. Norske myndigheter registrerer ikke etnisitet, og SSB skriver selv at det ikke finnes statistikk som skiller mellom samer og ikke-samer. Tallene som brukes, er derfor indikatorer, ikke opptellinger.

Den mest brukte indikatoren er Sametingets valgmanntall. For å stå i manntallet må du ha fylt 18 år i valgåret, bo i Norge og erklære at du oppfatter deg som same. I tillegg må du ha samisk som hjemmespråk, ha eller ha hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller være barn av noen som står eller har stått i manntallet.

Tallene er hentet fra Sametingets statistikk over valgmanntallet 1989–2025. Fra 2021 til 2025 økte manntallet med 5 131 personer, eller 25 prosent. Veksten var størst i valgkretsen Sør-Norge, som i 2025 var den største kretsen med 6 046 innførte.

Økningen betyr ikke nødvendigvis at det har blitt flere samer. SSB peker på at større bevissthet og mer positive holdninger til samisk identitet trolig får flere til å melde seg inn. Mange samer står heller ikke i manntallet, og barn under 18 år er ikke med.

En annen indikator er befolkningen i det såkalte STN-området, som er virkeområdet for Sametingets tilskudd til næringsutvikling nord for Saltfjellet. Der bodde det 53 208 personer ved inngangen til 2026, mot 65 147 i 1990 (SSB). Ikke alle som bor der, er samer, og mange samer bor andre steder i landet.

Hvor bor samene?

Samer bor over hele landet. Kommunene med flest stemmeberettigede ved sametingsvalget i 2025 var Tromsø (2 355), Alta (2 308), Kautokeino (1 661) og Oslo (1 575), ifølge SSB. Oslo hadde altså flere i manntallet enn Karasjok, som hadde 1 389.

De tradisjonelle samiske bosettingsområdene i Norge strekker seg fra Finnmark i nord til Engerdal i Innlandet i sør. Innenfor dette området finnes ulike samiske grupper med hver sine språk og tradisjoner:

• Nordsamer i Finnmark, Troms og nordlige deler av Nordland – den største gruppen
• Lulesamer særlig i Hamarøy og områdene rundt Tysfjorden
• Pitesamer og umesamer i midtre deler av Nordland
• Sørsamer fra Saltfjellet og sørover gjennom Trøndelag til Innlandet
• Østsamer (skoltesamer) med historisk tilknytning til Neiden i Sør-Varanger

Mange kommuner i samiske områder har offisielle navn på samisk i tillegg til norsk, som Guovdageaidnu – Kautokeino og Kárášjohka – Karasjok. Bostedsmønsteret i landet som helhet finner du på siden om hvor mange som bor i Norge.

Sametinget

Sametinget (Sámediggi) er samenes folkevalgte organ i Norge. Det ble opprettet med hjemmel i sameloven av 1987 og høytidelig åpnet av kong Olav V 9. oktober 1989. Sametinget holder til i Karasjok, der sametingsbygningen ble åpnet i 2000.

Sametinget har 39 representanter fra sju valgkretser, og valget holdes samme dag som stortingsvalget hvert fjerde år. Ved valget 8. september 2025 var valgdeltakelsen 74,5 prosent. Norske Samers Riksforbund (NSR) fikk 18 mandater og Nordkalottfolket 15. Silje Karine Muotka (NSR) fortsatte som sametingspresident.

Sametinget fordeler blant annet tilskudd til samisk språk, kultur og næring, har ansvar for samiske kulturminner og skal konsulteres av statlige myndigheter i saker som kan påvirke samiske interesser direkte. Hvordan den norske nasjonalforsamlingen er bygd opp, kan du lese om på siden om Stortinget.

Samiske språk

Det finnes rundt ti samiske språk, og i Norge brukes særlig nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Samisk og norsk er likeverdige språk etter språkloven og sameloven. UNESCO regner nordsamisk som truet og lulesamisk og sørsamisk som alvorlig truet.

I 2025 hadde 908 elever samisk som opplæringsspråk i grunnskolen, og i 2024 fikk 2 776 grunnskoleelever opplæring i samisk som første- eller andrespråk (SSB). Språkene, rettighetene og forvaltningsområdet er forklart på siden om samisk språk.

Reindrift

Reindrift er den næringen mange forbinder med samene, men bare en liten del av den samiske befolkningen driver med rein. I det samiske reinbeiteområdet, som strekker seg fra Finnmark til Innlandet, er reindrift i hovedsak forbeholdt samer.

Per 31. mars 2025 var det 217 152 tamrein i Norge, 538 siidaandeler i samisk reindrift og 3 063 personer i disse siidaandelene, ifølge Landbruksdirektoratets ressursregnskap for reindriftsnæringen. En siida er et arbeidsfellesskap av reineiere som driver sammen i et bestemt område.

Vinteren 2024–2025 rammet en omfattende beitekrise Nordland, Troms og Finnmark. Om lag 147 000 rein, 68 prosent av landets vinterflokk, ble berørt fordi harde islag i snøen gjorde beitet utilgjengelig. Mer om dyret selv finner du på siden om reinsdyr.

Samer har også lange tradisjoner innen fiske, jordbruk, utmarksnæringer og duodji (samisk håndverk). Langs kysten og fjordene i nord var sjøsamisk kombinasjonsdrift med fiske og småbruk vanlig.

Kofte, joik og andre kulturuttrykk

Kofte (gákti)

Kofta, på nordsamisk gákti, er den samiske drakten og et viktig identitetsmerke. Snitt, farger og pynt varierer fra område til område, og utformingen kan vise hvor bæreren har slektstilknytning. Kofta brukes til fest, ved konfirmasjoner og bryllup og på samenes nasjonaldag, og av noen også til hverdags.

Joik

Joik er en av Europas eldste levende sangtradisjoner. En joik skildrer gjerne en person, et dyr eller et sted, og man sier at man joiker noen, ikke om noen. Under fornorskingstiden ble joik mange steder sett ned på og forbundet med det førkristne. I dag er joik både en levende tradisjon og en del av moderne samisk musikk.

Lavvo, duodji og flagg

Lavvoen er et flyttbart telt som tradisjonelt ble brukt under reindriftens flyttinger. Duodji omfatter håndverk i blant annet horn, tre, skinn og tekstil. Det samiske flagget ble vedtatt i 1986 og heises blant annet på samenes nasjonaldag 6. februar.

Samenes rettigheter – viktige årstall

Samenes rettigheter bygger både på norsk lov og på folkerett. De viktigste milepælene er listet under.

I om lag hundre år førte staten en politikk som skulle gjøre samer og kvener til nordmenn, med norsk som eneste skolespråk og krav om norskkunnskaper for å kjøpe jord. Historien og oppgjøret med den er beskrevet på siden om fornorskingen av samer og kvener.

Arealbruk er fortsatt et sentralt tema, blant annet når vindkraft, gruver, hytter og veier berører reinbeiteland. Grunnloven § 108 og internasjonale forpliktelser, som ILO-konvensjon nr. 169, legger føringer for hvordan staten skal ivareta samiske interesser i slike saker.