Bokmål og nynorsk – forskjellen forklart

Bokmål og nynorsk er Norges to likestilte skriftspråk. Bokmål bygger på dansk skriftspråk som er gradvis fornorsket, mens nynorsk bygger på norske dialekter samlet av Ivar Aasen. I 2025 hadde 11,1 prosent av grunnskoleelevene nynorsk som hovedmål, ifølge SSB.

Hva er forskjellen på bokmål og nynorsk?

Bokmål og nynorsk er to likestilte skriftlige former av norsk. Bokmål har utviklet seg fra dansk skriftspråk gjennom gradvis fornorsking, mens nynorsk bygger på norske dialekter slik Ivar Aasen samlet og systematiserte dem på 1800-tallet. Begge er norsk, og de er så like at alle som kan lese det ene, også forstår det andre.

Forskjellene ligger mest i ordformer, bøyning og enkelte ord. Uttalen er ikke regulert: du kan snakke hvilken som helst dialekt uansett hvilket skriftspråk du bruker.

Begge skriftspråkene har en del valgfrie former. På bokmål kan du for eksempel skrive både «boken» og «boka», og på nynorsk både «å vere» og «å vera».

Hvor mange skriver nynorsk?

Det beste målet er hvor mange elever som har nynorsk som hovedmål i grunnskolen. Ifølge SSB hadde 68 842 grunnskoleelever nynorsk som hovedmål i 2025. Det tilsvarer 11,1 prosent av alle elevene, 2,9 prosent færre elever enn året før.

Nynorsk står sterkest på Vestlandet. I Vestland og Møre og Romsdal har over 45 prosent av grunnskoleelevene nynorsk som hovedmål, og i Rogaland 21 prosent. I Oslo, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark har over 98 prosent bokmål. Store norske leksikon anslår at om lag en halv million mennesker bruker nynorsk.

Alle elever lærer begge skriftspråkene: det ene som hovedmål og det andre som sidemål.

Historien: fra dansk til to norske skriftspråk

Under dansketiden ble dansk det vanlige skriftspråket i Norge. Etter 1814 begynte en debatt om hvordan Norge skulle få et eget skriftspråk, og den endte med to løsninger.

Bokmål – dansk som ble fornorsket

Skolemannen Knud Knudsen (1812–1895) gikk inn for å fornorske det danske skriftspråket gradvis, med skrivemåter nærmere den dannede talen i byene. Han blir ofte kalt bokmålets far. Med rettskrivingen av 1907 fikk norske former som harde konsonanter innpass, og språket ble kalt riksmål.

Nynorsk – bygd på dialektene

Ivar Aasen (1813–1896) reiste rundt i landet og studerte dialektene. Han utga «Det norske Folkesprogs Grammatik» i 1848 og «Ordbog over det norske Folkesprog» i 1850, og i 1853 kom «Prøver af Landsmaalet i Norge». Skriftspråket han skapte, ble kalt landsmål.

Jamstilling, navneskifte og reformer

Riksmål finnes fortsatt som en uoffisiell, mer konservativ variant av bokmål.

Hva sier språkloven?

Språkloven ble vedtatt 21. mai 2021 og trådte i kraft 1. januar 2022. Den erstattet mållova fra 1980. Loven slår fast at norsk er det nasjonale hovedspråket i Norge, og at bokmål og nynorsk er likeverdige språk som skal kunne brukes i alle deler av samfunnet.

• Nynorsk som minst brukte språk: Offentlige organer har et særlig ansvar for å fremme nynorsk.
• 25-prosentregelen: Sentrale statsorganer skal over tid bruke minst 25 prosent av både bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokumenter (§ 13).
• Kommunale språkvedtak: En kommune eller fylkeskommune kan vedta å være bokmålskommune, nynorskkommune eller språklig nøytral (§ 11). Uten vedtak regnes den som nøytral. Mer om kommunene finner du på siden om kommuner i Norge.
• Svensk og dansk: Alle har rett til å bruke svensk eller dansk i kontakt med offentlige organer (§ 8).

Offisielle språk og minoritetsspråk i Norge

Norge har flere språk med lovfestet status. Språkloven gir hvert av dem en egen rolle:

Nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk er forklart på siden om samisk språk. Det talte norske språket, med alle sine variasjoner, er beskrevet på siden om dialekter i Norge.