Fornorskingen av samer og kvener – politikk og oppgjør

Fornorskingen var en statlig politikk fra omkring 1850 til etter andre verdenskrig som skulle gjøre samer, kvener og skogfinner til nordmenn, særlig gjennom skolen. Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram rapporten sin 1. juni 2023, og 12. november 2024 ba Stortinget om unnskyldning for fornorskingspolitikken.

Hva var fornorskingspolitikken?

Fornorskingspolitikken var en statlig politikk som skulle få samer, kvener og andre minoriteter til å gi opp språket og kulturen sin og bli norske. Den varte fra omkring 1850 til etter andre verdenskrig, og virkningene merkes fortsatt. Skolen var det viktigste virkemiddelet, men politikken omfattet også jordlovgivning, kirke og bosetting.

Begrunnelsene var flere. Nasjonsbyggingen på 1800-tallet bygde på ideen om ett folk og ett språk. I nord fryktet myndighetene at finskspråklige innvandrere og samer kunne bli et sikkerhetsproblem mot Finland og Russland, ofte omtalt som «den finske fare». Rasetenkning og sosialdarwinisme, som var utbredt i Europa på den tiden, ble også brukt til å framstille samisk og kvensk kultur som underlegen. Dette er beskrevet av historikeren Ketil Zachariassen på Norgeshistorie.no.

Hvem ble rammet?

• Samer – Norges urfolk, med tradisjonelle bosettingsområder fra Finnmark til Innlandet. Mer om folket finner du på siden om samene.
• Kvener/norskfinner – etterkommere av finskspråklige innvandrere fra Nord-Finland og Nord-Sverige som slo seg ned i Troms og Finnmark, særlig på 1700- og 1800-tallet.
• Skogfinner – etterkommere av finske innvandrere som kom til skogområdene på Østlandet, blant annet Finnskogen, fra 1600-tallet.

Kvener/norskfinner og skogfinner er i dag anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge, og kvensk er et nasjonalt minoritetsspråk.

Skolen som virkemiddel

Fra 1851 bevilget Stortinget penger til Finnefondet, som skulle brukes til å fornorske samiske og kvenske barn gjennom skolen. Pengene gikk blant annet til lønnstillegg for lærere som fikk gode resultater i norskopplæringen. Samer ble på den tiden vanligvis kalt «finner» av nordmenn, derav navnet.

Politikken ble strammet inn gradvis. Den mest kjente bestemmelsen er Wexelsen-plakaten fra 1898, en instruks fra kirkeminister Vilhelm Andreas Wexelsen. Den slo fast at undervisningen skulle foregå på norsk, og at samisk og kvensk bare skulle brukes som hjelpespråk når det var helt nødvendig. Mange barn begynte på skolen uten å forstå et ord av det læreren sa.

Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd statlige skoleinternater i Finnmark. Mange barn bodde der store deler av året, langt hjemmefra, i et miljø der norsk var det eneste godtatte språket. Sannhets- og forsoningskommisjonen har samlet mange vitnesbyrd om hvordan barn ble straffet eller ydmyket for å snakke morsmålet sitt.

Jord, navn og arbeidsliv

Jordsalgsloven for Finnmark fra 1902 ga bare rett til å kjøpe statens jord til personer som var norske statsborgere og brukte norsk til daglig. Eiendommene skulle også ha norske navn. Loven gjorde det vanskelig for samer og kvener som ikke behersket norsk, å eie jorda de levde på.

Fornorskingen virket også gjennom kirke, offentlig administrasjon og arbeidsliv. Mange foreldre valgte etter hvert å snakke bare norsk med barna sine for å skåne dem for det de selv hadde opplevd. Slik ble språket borte i mange familier i løpet av én eller to generasjoner.

Tidslinje

Når tok fornorskingen slutt?

Det finnes ikke ett sluttår. Den offisielle fornorskingslinjen ble gradvis forlatt etter andre verdenskrig. Samekomiteen la fram sin innstilling i 1959, og samme år kom en ny lov om folkeskolen som igjen tillot samisk som opplæringsspråk. Holdningene i samfunnet endret seg langsommere, og mange opplevde diskriminering langt ut på 1900-tallet.

Fra 1980-tallet fikk samene sterkere rettigheter, med sameloven i 1987, samebestemmelsen i Grunnloven i 1988 og Sametinget i 1989. Arbeidet for å styrke språkene er beskrevet på siden om samisk språk.

Sannhets- og forsoningskommisjonen

Stortinget vedtok i 2017 å opprette en sannhetskommisjon og fastsatte mandatet i juni 2018. Kommisjonen ble ledet av tidligere statsråd Dagfinn Høybråten og besto av ham og elleve andre fagpersoner. Den skulle kartlegge fornorskingspolitikken og konsekvensene av den, og foreslå tiltak for forsoning. Skogfinner ble tatt inn i mandatet etter hvert.

Rapporten, med tittelen «Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner», ble overlevert Stortinget 1. juni 2023. Ifølge Store norske leksikon bygger den blant annet på 760 personlige fortellinger. Kommisjonen konkluderte med at politikken har hatt alvorlige følger for samer, kvener og skogfinner, blant annet tap av språk og kultur.

Stortinget behandlet rapporten 12. november 2024. Der vedtok det å formidle sin dypeste beklagelse for overgrepene fornorskingspolitikken innebar, og ba om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i politikken, ifølge Stortinget. Øvrige vedtak ble sendt til regjeringen for oppfølging. Hvordan nasjonalforsamlingen arbeider, er forklart på siden om Stortinget.

Fornorskingen i norsk historie

Fornorskingen henger sammen med den bredere nasjonsbyggingen etter 1814 og 1905, da norsk språk og kultur fikk en sentral rolle i å definere hva det var å være norsk. For samer, kvener og skogfinner betydde det samme prosjektet at deres egne språk ble presset ut. Den større historiske sammenhengen finner du i oversikten over Norges historie, og hvilke språk som har lovfestet status i dag, står på siden om bokmål, nynorsk og språkene i Norge.