Geirangerfjorden – lengde, fosser og verdensarv

Geirangerfjorden ligger på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den er omtrent 15 km lang og 258 meter dyp på det dypeste. Fjorden ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste sammen med Nærøyfjorden i 2005 og er kjent for bratte fjellsider, fossefall og gamle fjellgårder.

Hvor ligger Geirangerfjorden, og hvor starter den?

Geirangerfjorden strekker seg fra munningen i Sunnylvsfjorden inn til bygda Geiranger. Sunnylvsfjorden er en arm av Storfjorden. Hellesylt ligger ved Sunnylvsfjorden, ikke innerst i selve Geirangerfjorden.

Lengden på omtrent 15 km og største dybde på 258 meter gjelder Geirangerfjorden, ikke hele fjordsystemet ut til kysten. Se også oversikten over fjorder i Norge.

Hvorfor er Geirangerfjorden på verdensarvlisten?

Geirangerfjordområdet og Nærøyfjordområdet ble innskrevet som ett verdensarvsted i 2005, under navnet «Vestnorsk fjordlandskap». De to områdene ligger geografisk adskilt og utgjør ikke én sammenhengende fjord.

Verdensarvstatusen bygger på både enestående natur og geologi. De trange fjordene, bratte bergveggene og fossefallene viser hvordan isbreer har formet landskapet gjennom istidene. Geologiske prosesser er fortsatt aktive, og gamle gårder vitner om menneskers bruk av fjordsidene.

Det samlede verdensarvstedet dekker omtrent 1 227 km². Arealet omfatter fjorder og omkringliggende land i begge områdene, ikke bare Geirangerfjordens sjøareal. Les mer om verdensarvstedets avgrensning og begrunnelse hos UNESCOs verdensarvsenter. Et annet stort fjordlandskap er Sognefjorden.

De sju søstre og de andre fossene

De sju søstre består av sju fossefall ved fjellgården Knivsflå. Hvor tydelig fossene trer fram, avhenger av vannføringen. Flere av fossenavnene er knyttet til lokale sagn.

Fjellgården Skageflå ligger på en hylle omtrent 250 meter over fjorden. Fossene og fjellgårdene langs Geirangerfjorden hører sammen i landskapet. Se også oversikten over kjente fosser i Norge.

Ørnevegen og utsiktspunktet Ørnesvingen

Ørnevegen er den bratte veistrekningen fra Geiranger mot Eidsdal, med 11 hårnålssvinger. Ørnesvingen er utsiktspunktet ved den øverste svingen.

Fra Ørnesvingen på Nasjonal turistveg Geiranger–Trollstigen er det utsikt mot bygda Geiranger, fjorden, De sju søstre og Knivsflå. Ørnevegen er altså navnet på veistrekningen, mens Ørnesvingen er navnet på utsiktspunktet.

Åkerneset: fjellskredfare og overvåking

Åknes, også kjent som Åkerneset, er et ustabilt fjellparti på vestsiden av Sunnylvsfjorden. Et større fjellskred herfra kan skape flodbølger som sprer seg gjennom fjordsystemet og rammer blant annet Geiranger og Hellesylt.

NVE overvåker fjellpartiet kontinuerlig med flere målesystemer, både på overflaten og i borehull. Målingene skal fange opp endringer tidlig og gi grunnlag for varsling og beredskap.

Skredscenarioene ble revidert i 2026. NVEs vurdering av Åknes, oppdatert 19. juni 2026, skiller mellom fire mulige skredscenarioer:

Cruisetrafikk og nullutslippskrav i 2026

Nullutslippskravet er ikke et generelt forbud mot cruiseskip i Geirangerfjorden. Per 2. oktober 2026 gjelder det for passasjerskip med bruttotonnasje under 10 000. Større passasjerskip omfattes først fra 2032.

Bruttotonnasje måler skipets størrelse ut fra volum, ikke vekt i tonn. Grensen gjelder derfor verken skipets vekt eller antall passasjerer.

Sjøfartsdirektoratets nullutslippsregler tillater biogass som alternativ under bestemte vilkår. Biogassen skal blant annet være bunkret i løpet av den siste måneden og tilsvare energimengden som brukes i verdensarvfjordene. Skipene skal også bruke landstrøm der dette er tilgjengelig.

Reglene omfatter Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden, Tafjorden, Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden. I skipsregelverket omfatter «verdensarvfjordene» dermed flere navngitte fjorder enn de to i verdensarvstedets navn.