Slanger i Norge – hoggorm, buorm og slettsnok

Det finnes tre ville slangearter i Norge: hoggorm, buorm og slettsnok. Bare hoggormen er giftig. På Norsk rødliste for arter 2021 er slettsnoken vurdert som nær truet (NT), mens hoggorm og buorm er livskraftige (LC).

De tre slangeartene i Norge

Norge har fem arter krypdyr med naturlig, reproduserende forekomst: tre slanger og to øgler. Øglene er nordfirfirsle og stålorm, ifølge Artsdatabankens rødlistevurdering av amfibier og reptiler. Stålormen ser ut som en liten slange, men er en beinløs øgle og regnes ikke med blant slangene.

Tabellen viser de tre slangene side om side. Lengdene er totallengde, altså fra snute til halespiss.

Hvilke slanger er giftige i Norge?

Hoggormen er den eneste giftige slangen i Norge, slik FHIs skadedyrhåndbok slår fast. Buorm og slettsnok har tenner, men ingen gift. Slettsnoken kveler byttet ved å vikle seg rundt det.

Hoggormbitt er ofte milde, og en del bitt er såkalte tørrbitt der lite eller ingen gift sprøytes inn. Dødsfall etter hoggormbitt er sjeldne i Norge. Kjennetegn, symptomer og råd ved bitt står samlet på siden om hoggorm og hoggormbitt.

Hoggorm – den vanligste slangen

Hoggormen er mer robust bygget enn de to andre slangene. Grunnfargen er oftest grå hos hannene og brun hos hunnene, og sikksakkbåndet langs ryggen er det sikreste kjennetegnet. Helt svarte individer finnes også.

Arten lever i mange typer terreng: skog, myr, lynghei, fjellhei og hogstflater, fra havnivå til over 1000 moh. Den er vanlig i Sør- og Midt-Norge. FHI oppgir Rana i Nordland som nordligste funn, mens Artsdatabanken også viser til eldre registreringer helt nord til Sør-Varanger.

Hoggormen spiser smågnagere, spissmus, fugleunger og andre krypdyr. Den går i dvale om høsten, vanligvis i oktober–november. Hunnen føder levende unger, 1–21 i kullet, i juli–september.

Buorm – slangen med lyse nakkeflekker

Buormen er Norges lengste slange. De lyse flekkene i nakken gjør den lett å kjenne igjen, selv om helt svarte buormer også forekommer. Undersiden har et kontrastrikt mønster av store svarte flekker.

Ifølge Artsdatabankens artsbeskrivelse er buormen fast etablert i lavlandet på Østlandet og Sørlandet og i Bergensområdet. Det nordligste verifiserte funnet er fra Røros. Buormen trives i landskap med dammer og annen våtmark, og spiser mest frosk og padde.

Buormen er den eneste norske slangen som legger egg. Eggene, vanligvis rundt 13, legges i juni–juli i varme og fuktige hauger av kompost, tang eller råtnende ved, og klekkes rundt september. Når buormen blir truet, kan den legge seg på ryggen og spille død og skille ut et illeluktende sekret.

Slettsnok – sjelden og nær truet

Slettsnoken lever langs kysten fra Østfold til Stavanger og i varme innlandsdaler opp til omkring 700 moh., blant annet i Telemark. Den vil ha tørre, varme og solvendte steder med steingjerder, steinrøyser eller oppsprukne bergskrenter, skriver Store norske leksikon.

I Norge spiser slettsnoken særlig stålorm og spissmus. Den føder levende unger, 3–17 i kullet, i august–september, og hunnene får vanligvis unger bare annethvert år.

Slettsnoken er vurdert som nær truet fordi utbredelsen er begrenset og delbestandene er sterkt oppsplittet. Leveområdene forringes, antallet kjente lokaliteter går ned, og arten sprer seg dårlig til nye områder.

Slik skiller du slangene fra hverandre

• Sikksakkbånd langs ryggen og spalteformet pupill: hoggorm.
• Lyse flekker i nakken: buorm.
• To rader små mørke flekker, mørk stripe gjennom øyet og rund pupill: slettsnok.
• Helt svart slange: kan være både hoggorm og buorm. Se etter nakkeflekker.

Er slanger fredet i Norge?

Alle norske slanger er fredet. Hoggorm kan likevel avlives dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, ifølge FHI. Buorm og slettsnok er ikke giftige, og det er ingen grunn til å skade dem.

Rødlistestatusen som er oppgitt her, er fra Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken arbeider med en ny rødliste som skal lanseres i 2027, og vurderingene kan da bli endret.

Frykt og fakta om slanger

Slanger er bare én liten del av norsk dyreliv. Oversikten over dyr i Norge og temasiden Dyr og natur samler flere arter, og småkrypene er omtalt på sidene om flått og edderkopper i Norge.