Det norske flagget – historie, farger, mål og flaggregler

Det norske flagget har et mørkeblått kors med hvite kanter på rød bunn. Proporsjonene er 22:16, målt som lengde:høyde. Frederik Meltzer utformet flagget i 1821, og det rene handelsflagget uten unionsmerke ble gjeninnført i 1899. De offentlige flaggtidene varierer med årstid og landsdel. For private er tidene skikk og bruk, ikke en lovpålagt tidsplan.

Hvordan ser det norske flagget ut?

Norges flagg er rødt og rektangulært, med et mørkeblått kors omgitt av hvite kanter. Korsets loddrette arm ligger nærmere flaggstangen enn den frie enden. Denne utformingen kalles et nordisk kors.

Det vanlige norske flagget kalles både nasjonalflagget og handelsflagget. «Koffardiflagg», som brukes i den gamle lovteksten, betyr handelsflagg. Navnene viser til samme rektangulære flagg, ikke forskjellige mønstre.

Hvilke mål og proporsjoner har Norges flagg?

Nasjonalflagget skal være 22 enheter langt og 16 enheter høyt. Forholdet kan skrives 22:16 eller forkortes til 11:8. Når forholdet oppgis som 16:22, er høyden nevnt først.

Den eldre lovteksten bruker «bredde» om flaggets høyde og «lengde» om avstanden fra flaggstangen til ytterkanten. Målene er fastsatt i flaggloven § 1.

Slik tegner du flagget riktig

Tegn først et rektangel som er 22 ruter langt og 16 ruter høyt. Fra venstre deler du lengden i 6, 1, 2, 1 og 12 ruter. Ovenfra deler du høyden i 6, 1, 2, 1 og 6 ruter.

De midterste feltene på 2 ruter danner det blå korset. Feltene på 1 rute blir den hvite kanten, og resten blir rødt. Den korte enden med de kvadratiske røde feltene skal vende mot flaggstangen.

Hva betyr fargene i det norske flagget?

Rødt, hvitt og blått ble valgt som en kombinasjon av «frihetens farger». Frederik Meltzer viste til flaggene til Frankrike, Nederland, USA og Storbritannia da han begrunnet fargevalget i 1821. Korsformen knyttet forslaget til den nordiske flaggtradisjonen.

Fargenes betydning ligger dermed i kombinasjonen, snarere enn i en egen norsk betydning for hver farge. Meltzers argumentasjon handlet om frihet, gjenkjennelighet og et flagg som skilte seg fra andre lands flagg. Les mer om flaggvalget i 1821 hos Stortinget.

Finnes det offisielle fargekoder?

Flaggloven beskriver rødfargen som høyrød og blåfargen som mørkeblå, med en hvit kant mellom dem. Den fastsetter ingen bestemt HEX-, RGB-, CMYK- eller Pantone-kode.

Departementenes designprogram bruker PMS 186C for rødt og PMS 281C for blått, men bare til illustrasjonsformål. Slike produksjons- og illustrasjonskoder er ikke en lovfestet fargestandard for alle norske flagg.

Hvem laget det norske flagget i 1821?

Frederik Meltzer, stortingsrepresentant fra Bergen, utformet forslaget som ble Norges flagg. Han hadde også deltatt på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Flagget kom altså noen år etter Grunnloven og selvstendighetsarbeidet i 1814.

Stortinget hadde 18 flaggforslag å vurdere i 1821. Flere inneholdt riksløven, og forslagene varierte både i mønster og farger. Meltzer argumenterte for et enkelt korsflagg uten riksløve, blant annet fordi en løve ville være vanskeligere å gjengi på flagg til private skip.

Odelstinget valgte Meltzers forslag 4. mai 1821. Lagtinget sluttet seg til utformingen 16. mai, og saken ble sendt til regjeringen 17. mai. Kong Carl Johan godkjente flagget som handelsflagg ved resolusjon 13. juli 1821, men ville ikke anerkjenne at Stortinget kunne bestemme flaggets utseende gjennom lov.

Fra unionsmerke til rent norsk flagg

Flaggets historie handler også om Norges stilling i unionen med Sverige. Et eget handelsflagg ga Norge et synlig kjennetegn, men ulike regler og flaggtyper gjorde at flaggspørsmålet fortsatt var politisk omstridt.

Hva var «sildesalaten»?

«Sildesalaten» var tilnavnet på unionsmerket som kombinerte norske og svenske flaggfarger. Det satt i flaggets øvre hjørne nærmest stangen. Da merket ble innført i 1844, ble det i Norge oppfattet som et gjennomslag for større likeverd mellom unionspartnerne.

Senere ble merket et symbol på avhengigheten av Sverige. Kravet om et «rent flagg» betydde at unionsmerket skulle fjernes, ikke at Norge skulle få nye farger eller et nytt kors. Striden var en del av den politiske bakgrunnen for unionsoppløsningen i 1905.

Hvorfor nevnes både 1898 og 1899?

Flaggloven er datert 10. desember 1898, mens det rene handelsflagget ble gjeninnført året etter. Loven kom til etter gjentatte vedtak i Stortinget og ble kunngjort uten kongens sanksjon. Framgangsmåten bygde på bestemmelsene om gjentatte lovvedtak i Grunnloven.

Lovdata oppgir 16. desember 1899 som juridisk ikrafttredelsesdato, etter en retting i 2023. Stortinget daterer iverksettelsen av det rene handelsflagget til 15. desember 1899. Datoene skiller seg med én dag, men begge gjelder overgangen i desember 1899. Les mer om det rene norske handelsflagget hos Stortinget.

Nasjonalflagg, splittflagg og andre norske flagg

Flaggtypene skiller mellom vanlig nasjonal bruk, statlig bruk og militær bruk. Private bruker det rektangulære nasjonalflagget. Splittflagget er ikke en mer høytidelig variant som fritt kan brukes i stedet.

«Splitt og tunge» beskriver statsflaggets oppdelte ytterkant. Flaggloven og flaggforskriften begrenser bruken til bestemte statlige formål. Ved private fester og arrangementer brukes nasjonalflagget, ikke statsflagget.

Når skal flagget heises og fires?

Fra mars til og med oktober er den offentlige heisetiden kl. 08.00. Fra november til og med februar er den kl. 09.00 i det meste av landet, men kl. 10.00 i Nordland, Troms og Finnmark. Tidene er fastsatt i flaggforskriften § 6.

Kl. 21.00 er siste frist, ikke et fast tidspunkt for nedtaking. Går solen ned tidligere, skal flagget fires ved solnedgang. Også på lyse sommernetter gjelder grensen kl. 21.00.

Vinterregelen for de tre nordligste fylkene har faste klokkeslett, uavhengig av dagens solnedgang. Les mer om dagslyset i nord på siden om mørketid i Norge. Flagging på fartøy følger egne regler og sjøtradisjoner.

Er flaggreglene lovpålagt for private?

Reglene for offentlig flagging er ikke det samme som privat skikk og bruk. Privatpersoner har ikke samme plikt til å følge de offentlige heise- og firetidene, og heller ingen generell plikt til å flagge på offisielle flaggdager.

De offentlige tidene brukes likevel som vanlig flaggskikk hjemme, uten at de er lovpålagt for private. Privat flagging er heller ikke begrenset til nasjonaldagen eller bestemte merkedager.

Statlige og kommunale bygninger har forskjellige regler

Statlige virksomheter skal flagge med statsflagget på de offisielle flaggdagene. Kommuner og fylkeskommuner er ikke statlige virksomheter og har ikke den samme plikten etter flaggforskriften. De kan vedta egne flaggreglement og velge å følge statens flaggdager.

For kommunale bygninger er hovedregelen at det kan brukes norsk flagg uten splitt og tunge, samisk flagg eller kommune- og fylkesflagg. Andre flagg kan brukes ved arrangementer, markeringer og merkedager av allmenn interesse. Les mer i Kommunal- og distriktsdepartementets veiledning om flagging.

En kommunal skole og en statlig institusjon kan derfor ha forskjellige flaggerutiner uten at det i seg selv er et regelbrudd. Kommunens reglement avgjør den lokale praksisen innenfor lovens rammer. Se kalenderen over offisielle flaggdager i Norge.

Hvordan flagger du på halv stang?

Flagging på halv stang markerer sorg. Flagget heises først helt til topps og fires deretter ned omtrent en tredjedel av flaggstangens lengde. Uttrykket «halv stang» betyr altså ikke at flagget skal plasseres midt på stangen.

1. Heis flagget helt opp.
2. La det stå stille et øyeblikk.
3. Fir det ned omtrent en tredjedel av stangens lengde.
4. Når flagget skal tas ned, heises det først til topps igjen og fires deretter helt ned.

Lørenskog kommunes flaggreglement bruker denne framgangsmåten. Forsvarets veiledning presiserer derimot at midten av flagget skal være en tredjedel av stangens lengde nedenfor toppen.

Ved begravelser og bisettelser er vanlig skikk å heise flagget til topps når seremonien er avsluttet. Ved offentlig sorgmarkering kan det bli gitt særskilte instrukser om hvor lenge flaggingen skal vare.

Kan en norsk vimpel henge oppe om natten?

Ja. En vimpel i norske farger kan være heist hele døgnet. Den er lang og smal, vanligvis trekantet, og brukes mer uformelt enn nasjonalflagget.

Selv om vimpelen og nasjonalflagget har de samme fargene, har de ulik form og ulike tradisjoner for nedtaking. Vimpelen er derfor et alternativ for den som ønsker å flagge uten å heise og fire nasjonalflagget hver dag.

Hvordan behandler du et slitt eller vått flagg?

Vanlig flaggskikk er å behandle flagget med respekt, unngå at det berører bakken og la et vått flagg tørke før det brettes og legges bort. Et slitt flagg bør erstattes framfor å brukes videre som om det var uskadd.

Flaggloven pålegger ikke privatpersoner en bestemt måte å kvitte seg med et flagg på. Lokale flaggreglement kan ha slike instrukser for kommunens flagg. Lørenskog kommunes reglement sier for eksempel at et ødelagt eller slitt flagg skal brennes eller sprettes opp slik at fargene skilles fra hverandre. Dette er en lokal regel, ikke et landsdekkende påbud om at private skal brenne flagg.

Hvorfor er flagget så tett knyttet til 17. mai?

Flagget fikk gradvis sin sentrale plass i nasjonaldagsfeiringen. Borgertog, flaggpynting og senere barnetog gjorde det til et symbol som kunne bæres av mange, ikke bare heises på store bygninger eller skip.

I 1870 sto Bjørnstjerne Bjørnson i spissen for et organisert barnetog i Kristiania. Med barnetogene ble små håndflagg en viktig del av feiringen. Historien om flagget og historien om 17. mai som norsk nasjonaldag utviklet seg dermed sammen gjennom 1800-tallet.