Høyesterett og domstolene i Norge

Høyesterett er Norges øverste domstol og dømmer i siste instans. De alminnelige domstolene har tre nivåer: tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Fra 1. juli 2026 fastsetter domstolloven at Høyesterett skal ha 20 dommere, inkludert justitiarius.

Hvordan er domstolene i Norge organisert?

De alminnelige domstolene behandler sivile saker og straffesaker. Sivile saker gjelder rettslige tvister, mens straffesaker gjelder spørsmål om straff for lovbrudd. Den vanlige veien gjennom domstolene går fra tingretten til lagmannsretten og til slutt Høyesterett.

Forliksrådet og jordskifteretten har egne oppgaver og er ikke to ekstra trinn i denne rekken. Se også Justis- og beredskapsdepartementets oversikt over rettssystemet.

Hva gjør Høyesterett?

Høyesterett avgjør både sivile saker og straffesaker. Domstolen skal særlig avklare hvordan rettsreglene skal forstås, bidra til at de brukes likt, og utvikle retten innenfor lovgivningens rammer. De øvrige domstolene følger rettsoppfatningen i Høyesteretts avgjørelser.

En sak kan dermed få betydning langt utover partene som er involvert. Tolkningen av en lov kan for eksempel avklare hvilke regler som gjelder i senere, lignende saker. Høyesterett behandler først og fremst slike rettsspørsmål og foretar ikke en ny, full gjennomgang av enhver tvist.

Kan Høyesterett prøve om en lov strider mot Grunnloven?

Ja. I konkrete rettssaker har domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse. De kan også kontrollere om beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet er lovlige.

Dette er en del av maktfordelingen mellom domstolene, Stortinget og regjeringen. Domstolskontrollen skjer gjennom konkrete rettssaker.

Hvilke anker slipper inn til Høyesterett?

En anke over en dom må passere Høyesteretts ankeutvalg før den kan behandles i avdeling. Saker som reiser prinsipielle spørsmål med betydning utover den enkelte saken, står sentralt. Det er derfor ingen automatisk rett til full ankebehandling i Høyesterett.

Ankeutvalget behandler også anker over kjennelser og beslutninger. Behandlingen er skriftlig og bygger på saksdokumentene. I avdeling er forhandlingene nesten alltid muntlige. Les mer om saksbehandlingen i Høyesterett.

Vurderer Høyesterett bevisene på nytt?

Høyesterett har ikke direkte bevisføring med parts- og vitneforklaringer slik tingretten og lagmannsretten har. I straffesaker kan Høyesterett ikke overprøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, men kan prøve lovanvendelsen og saksbehandlingen. Skillet mellom å vurdere bevisene og å tolke loven er derfor viktig.

Hvor mange dommere har Høyesterett?

Fra 1. juli 2026 fastsetter domstolloven at Høyesterett skal ha én justitiarius og 19 andre dommere, til sammen 20. Antallet er lovfestet gjennom endringsloven av 7. mai 2026. Grunnloven setter en videre ramme: én justitiarius og minst fire, høyst 21, andre medlemmer.

Toril Marie Øie er høyesterettsjustitiarius per 2. oktober 2026. Hun tiltrådte i mars 2016. Justitiarius er betegnelsen på Høyesteretts leder.

Dommerne veksler mellom ankeutvalget og avdelingene. Fem dommere inngår i ankeutvalgets arbeidsgruppe i en periode, men bare tre deltar i hver sak. Saksfordelingen og dommersammensetningen bygger på et tilfeldighetsprinsipp.

Hva er forskjellen på forliksrådet og jordskifteretten?

Forliksrådet: mekling og enkelte dommer

Forliksrådet er en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet. Mange sivile saker skal behandles der før de eventuelt går videre til tingretten. Forliksrådet forsøker å få partene til å bli enige og kan også avsi dom i en del saker.

Forliksrådet behandler ikke straffesaker. En dom fra forliksrådet kan bringes inn for tingretten ved søksmål. Forliksrådet må ikke forveksles med konfliktrådet, som er et eget konfliktløsningsorgan.

Jordskifteretten: eiendom, rettigheter og grenser

Jordskifteretten er en særdomstol som blant annet fastsetter eiendomsgrenser og avklarer bruksrettigheter. Den kan også endre eiendomsforhold og fastsette ordninger for felles bruk, for eksempel av en vei.

Jordskifte gjelder ikke bare landbrukseiendommer, men også eiendommer i byer og tettsteder. Lagmannsretten er ankeinstans. Les mer om de ulike sakstypene i Landbruks- og matdepartementets oversikt over jordskifte og grensesaker.