17. mai – hvorfor feirer vi Norges nasjonaldag?

17. mai feires fordi Norges grunnlov er datert 17. mai 1814. Nasjonaldagen kalles også grunnlovsdagen og markeres med barnetog, flagg, musikk og taler. Dagen er en offentlig høytidsdag og en offisiell flaggdag.

Hvorfor feirer vi 17. mai?

17. mai er en feiring av Grunnloven og Norges selvstendighet. Grunnloven ga landet egne politiske institusjoner og satte grenser for kongens makt. Derfor er grunnlovsdagen Norges nasjonaldag, ikke en konges fødselsdag eller årsdagen for et militært slag.

Grunnloven bygde på prinsipper om folkesuverenitet, maktfordeling og borgerrettigheter. Folkesuverenitet betyr at statsmakten har sitt grunnlag i folket. Maktfordeling betyr at myndigheten fordeles mellom ulike institusjoner, slik at makten ikke samles hos én person eller ett organ.

Dagens feiring knytter disse historiske prinsippene til demokrati, frihet og fellesskap. Grunnloven er fortsatt gjeldende rett, ikke bare et minne fra Eidsvoll. Les mer om innholdet i Norges grunnlov.

Hva skjedde på Eidsvoll 17. mai 1814?

Riksforsamlingen på Eidsvoll utarbeidet Grunnloven våren 1814. Den ferdige teksten ble enstemmig vedtatt 16. mai. Dagen etter ble dokumentet datert og undertegnet av presidentskapet, og Christian Frederik ble valgt til Norges konge.

Signeringen fortsatte 18. mai. Grunnloven er altså datert 17. mai 1814, men grunnlovsarbeidet og alle underskriftene var ikke fullført denne dagen. Les mer om arbeidet og kongevalget i Stortingets historie om Eidsvoll og Grunnloven.

Selvstendigheten fra våren varte ikke året ut. Etter krig og forhandlinger gikk Norge inn i union med Sverige, men beholdt Grunnloven i en tilpasset form. Den ga dermed et grunnlag for norsk selvstyre også i unionstiden.

Les mer om bakgrunnen i 1814 – Eidsvoll og Grunnloven. Den senere unionsoppløsningen i 1905 er en annen begivenhet: 17. mai markerer Grunnloven fra 1814, ikke avslutningen på unionen med Sverige.

Hvordan ble 17. mai en nasjonaldag?

Den store folkefesten vokste fram gradvis. I årene etter 1814 ble grunnlovsdagen feiret enkelte steder, men markeringen møtte motstand fra Karl Johan, kongen i Norge og Sverige. Han ønsket ikke en feiring som kunne utfordre unionen.

I 1828 forbød Karl Johan feiringen av Grunnloven av 17. mai. Året etter trosset folk advarslene og samlet seg i Christiania, dagens Oslo. Soldater ble satt inn mot folkemengden under det som fikk navnet Torgslaget.

Nasjonaldagen begynte altså ikke som en ukontroversiell festdag. Retten til å feire Grunnloven var i seg selv en politisk sak.

Henrik Wergelands rolle

Henrik Wergeland bidro gjennom taler og dikt til å gjøre 17. mai til en bredere nasjonal festdag. Den 17. mai 1833 talte han ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over grunnlovsforsvareren Christian Krohg.

Da Stortinget holdt 17. mai-fest i 1836, fikk dagen en tydeligere stilling som nasjonaldag. Etter Karl Johans død i 1844 ble borgertog og offentlige taler vanligere. Les mer om utviklingen fra de første markeringene til barnetogenes gjennombrudd i Store norske leksikons oppslag om 17. mai.

Hvem startet barnetoget?

Peter Qvam og Bjørnstjerne Bjørnson hadde sentrale roller i utviklingen av barnetoget i Christiania. Skolebestyrer Qvam arrangerte et tog med elever fra sin skole i 1869. Bjørnson støttet ideen og bidro til det større barnetoget i 1870.

Dette toget ble kalt «Smaagutternes Flagtog». Deltakerne var skolegutter. Jenter kom med i hovedstadens barnetog i 1889, med elever fra Ragna Nielsens skole blant de første.

Wergeland var en viktig forkjemper for nasjonaldagen, men hadde ikke alene æren for barnetoget fra 1870. Hans tidligere innsats for feiringen må skilles fra Qvams skoletog og Bjørnsons arbeid for å utvide det.

Hvorfor går barn i tog?

Barnetoget gjør barna til hovedpersoner i den offentlige feiringen. Skolene går samlet, ofte bak en skolefane, med flagg og musikkorps langs ruten. Tilskuerne hilser toget fra fortau, vinduer og møteplasser.

Tradisjonen skiller seg fra nasjonaldager der en militærparade er hovedarrangementet. Militære musikere og andre militære innslag kan også delta på 17. mai, men hovedtrekket er skolebarnas tog og den sivile folkefesten.

Barnetog, borgertog og russetog er forskjellige typer opptog. Barnetoget organiseres rundt skolene, mens et borgertog kan samle foreninger og andre grupper. Et russetog er knyttet til avgangselevene i videregående skole.

Hvorfor vinker kongefamilien fra Slottsbalkongen?

Kong Haakon VII og dronning Maud etablerte skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen i 1906. Barnetoget hadde gått til Slottet allerede i 1870, men uten en kongefamilie som tok imot fra balkongen.

Hilsenen har siden blitt et fast innslag i hovedstadens feiring. Skole etter skole passerer Slottsplassen med flagg, faner og hurrarop. Tradisjonen handler om møtet mellom barnetoget og kongefamilien, ikke om at nasjonaldagen er en feiring av monarkiet alene.

Tradisjonen har hatt avbrudd, blant annet under andre verdenskrig og koronapandemien i 2020 og 2021. Les om historien og feiringen i 2026 i Kongehusets omtale av 17. mai 2026. Les også om bakgrunnen for det norske kongehuset.

Viktige år i 17. mai-historien

Flaggregler på 17. mai

17. mai er en offisiell flaggdag. Statlige virksomheter skal flagge på de offisielle flaggdagene. For privatpersoner er flagging frivillig, selv om mange følger de offentlige flaggtidene som skikk.

Reglene for statlig flagging gjelder altså ikke alle boliger. Forskriften og de offisielle flaggdagene finnes i Utenriksdepartementets oversikt over flaggreglene.

Å holde flagget unna bakken er en skikk, ikke et særskilt lovpåbud for privatpersoner. Privat flagging utenfor de offentlige flaggtidene er heller ikke generelt ulovlig.

Les om historien bak fargene og utformingen i det norske flagget. Nasjonaldagen er også med i oversikten over offisielle flaggdager i Norge.

Vanlige 17. mai-sanger

«Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang og en sentral del av feiringen. Teksten er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson og melodien av Rikard Nordraak. Sangen ble framført ved Grunnlovens 50-årsjubileum 17. mai 1864.

Andre fedrelandssanger og vårsanger brukes også i allsang, korframføringer og skoleprogrammer. Tabellen viser et utvalg fra sangprogrammet til «Hele Norge synger» i 2020. Det finnes ingen fast sangliste som alle 17. mai-arrangementer må følge.

Les om hvordan «Ja, vi elsker» fikk sin stilling som nasjonalsang. At en sang brukes på nasjonaldagen, betyr ikke i seg selv at den har offisiell status.

Russens plass på nasjonaldagen

Russ er avgangselever i videregående skole. Russefeiringen har tradisjonelt markert avslutningen på skolegangen og overgangen til en ny fase. Feiringen skjer likevel før eksamen og betyr ikke at utdanningen allerede er fullført.

Russeluen ble tatt i bruk i Oslo i 1905. Russen har også hatt egne opptog, kalt russetog, og russeantrekk og russekort er kjente innslag i feiringen. Russefeiringen er en egen tradisjon på nasjonaldagen, ved siden av barnetoget og de offentlige seremoniene.

Mat, festklær og lokale programmer

Is og pølser er kjente innslag på 17. mai, og vafler serveres også ved mange markeringer. Maten er en del av folkefesten, ikke en fast nasjonal meny. Det historiske grunnlaget for dagen er det samme uansett hva som står på bordet.

Mange bruker bunad på nasjonaldagen. Bunaden kan vise både lokal tilhørighet og tilknytning til norsk drakttradisjon, men det er ikke nødvendig å ha bunad for å delta. Festklærne er en skikk, ikke selve grunnen til at dagen markeres.

Tidspunkt, togrute og arrangementer varierer fra sted til sted og fra år til år. Årets 17. mai-program finnes hos kommunen eller den lokale arrangøren.

Er 17. mai en helligdag?

17. mai er juridisk en offentlig høytidsdag. I dagligtalen omtales den ofte som en helligdag eller rød dag, men den er ikke en kirkelig høytid. Loven om 1. og 17. mai likestiller dagene med søndager, med unntak for reglene om kirkelige handlinger og helligdagsfred.

Loven har også bestemmelser om arbeid og lønn. Ikke alle har automatisk fri, og de som arbeider, får ikke nødvendigvis de samme tilleggene. Retten til fri og betaling avhenger av lovens vilkår og eventuelle avtaler.