Norges konger – kongerekken fra Harald Hårfagre til i dag

Haakon VIII er Norges konge per 2. oktober 2026. Han etterfulgte Harald V 28. august 2026. Den norske kongerekken regnes tradisjonelt fra Harald Hårfagre på slutten av 800-tallet og omfatter også unionskonger, styrende jarler og dronning Margrete.

Hvem er kongen i Norge nå?

Haakon VIII er Norges konge. Han overtok tronen da faren, Harald V, døde 28. august 2026. Valgspråket hans er «Alt for Norge», som også ble brukt av faren, bestefaren og oldefaren.

Haakon avla kongens ed til Grunnloven i Stortinget 1. september 2026. Tronskiftet skjedde ved farens død, ikke ved edsavleggelsen. Les mer om Norges konge.

En egen biografi om kong Haakon VIII gir mer om livet hans. Han er den fjerde kongen siden Norge fikk et eget kongehus i 1905.

Slik leser du den norske kongerekken

I en kongerekke avløser ikke alltid én konge den neste. Flere konger kunne styre samtidig, og noen hersket bare over deler av landet. Derfor overlapper mange av periodene i tabellene.

Kongerekken nedenfor omfatter styrende jarler, underkonger og enkelte baglerkonger, men ikke alle som noen gang gjorde krav på norsk kongemakt. Se også Kongehusets kongerekke og Store norske leksikons oversikt over monarker i Norge.

• Ca. betyr at årstallet er omtrentlig.
• Samkonge betyr at flere konger delte styret.
• Underkonge betyr en konge som styrte under en annen konges overhøyhet.
• Interregnum betyr en periode uten en anerkjent konge.
• Riksforstander betyr en person som ivaretok riksstyret uten selv å være konge.

Konger og jarler fra Harald Hårfagre til 1130

De tidligste regjeringstidene er usikre, særlig på 900-tallet. Årstallene viser omtrent når kongene regjerte, ikke nøyaktige tiltredelses- og dødsdatoer.

Var Harald Hårfagre Norges første konge?

Harald Hårfagre regnes tradisjonelt som Norges første konge. Han styrte likevel ikke hele området som utgjør Norge i dag. Makten hans hadde sitt tyngdepunkt på Sør-Vestlandet, og rikssamlingen var en langvarig prosess.

Slaget ved Hafrsfjord dateres tradisjonelt til 872, men det nøyaktige året er usikkert. Fortellingene om Harald ble i stor grad skrevet ned lenge etter hans levetid. Sagatradisjonen og de omtrentlige årstallene kan derfor ikke likestilles med sikkert daterte hendelser.

Betegnelsen «sagakonge» betyr ikke at Harald uten videre skal regnes som oppdiktet. Usikkerheten gjelder blant annet kongemaktens omfang, slektsforbindelser og presise årstall. Kongerekken begynner med ham av historisk tradisjon, ikke fordi en moderne norsk stat ble opprettet på én bestemt dag.

Kongene i borgerkrigstiden og høymiddelalderen

Borgerkrigstiden regnes fra 1130 til 1240. Rivaliserende konger og grupper kjempet om makten. Overlappende regjeringstider betyr derfor ofte konkurrerende kongedømmer, ikke fredelig samarbeid. Birkebeinere og baglere var sentrale grupper i striden.

Håkon Håkonsson ble konge i 1217, men borgerkrigene tok ikke slutt med det samme. Konflikten med Skule Bårdsson fortsatte fram til Skules fall i 1240. Deretter satt Håkon tryggere som konge.

Magnus Lagabøte er særlig kjent for Landsloven av 1274. Den erstattet de eldre landskapslovene med en felles lovbok for landet. Tilnavnet «Lagabøte» viser til rollen hans som lovforbedrer.

Hvorfor står ikke alle kongsemner i listen?

Å bli utropt til konge av en flokk var ikke alltid nok til å få en varig plass i kongerekken. Oppslutning, anerkjennelse og faktisk kontroll over landet er viktige skiller. Derfor kan kongerekker ta med forskjellige personer.

Erling Steinvegg og Filippus Simonsson er med her som baglerkonger, men listen omfatter ikke alle rivaler til de etablerte kongene. Ved opptelling av monarker, for eksempel til en skoleoppgave eller quiz, må det derfor framgå hvilken kongerekke som brukes.

Unionskongene fra 1319 til 1814

Da Magnus Eriksson ble konge i 1319, fikk Norge og Sverige felles konge. Senere ble Norge knyttet til Danmark gjennom Olav Håkonsson. Margrete samlet makten i de nordiske rikene, og Erik av Pommern ble kronet til felles unionskonge i Kalmar i 1397.

Unionene endret seg gjennom århundrene. Det gjaldt både kongemakten, riksrådenes stilling og forholdet mellom landene. En konge kunne dessuten tiltre på forskjellige tidspunkt i Norge og Danmark.

Hvorfor står Margrete i en liste over konger?

Kongerekken omfatter monarker, ikke bare menn med kongetittel. Margrete var Norges regjerende dronning. Hun beholdt den reelle styringsmakten etter at Erik av Pommern ble konge, helt til hun døde i 1412.

Perioden hennes er derfor satt til 1388–1389/1412: Erik tiltrådte i 1389, mens hennes faktiske styre varte til 1412. En regjerende dronning er noe annet enn en dronning som har tittelen fordi hun er gift med kongen.

Norges konger i 1814 og unionen med Sverige

Christian Frederik ble valgt til norsk konge 17. mai 1814 og abdiserte 10. oktober samme år. Han var dermed konge mellom slutten på den dansk-norske unionen og etableringen av unionen med Sverige.

I den svensk-norske unionen beholdt Norge sin grunnlov og sine egne statsinstitusjoner, men hadde felles konge med Sverige. Kongenes norske og svenske ordenstall er forskjellige. Begge er tatt med nedenfor.

Karl 4. og Karl XV er samme person. Forskjellen skyldes kongens ulike plass i de to landenes nummererte kongerekker. Oscar 2. var den siste felles kongen for Norge og Sverige.

Det norske kongehuset fra 1905 til i dag

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble den danske prins Carl valgt til norsk konge og tok navnet Haakon VII. Ved folkeavstemningen i november fikk forslaget om å velge ham rundt 79 prosent av de avgitte stemmene, ikke av hele befolkningen.

Haakon VII ble den første kongen i det selvstendige Norge etter unionen med Sverige. Navnevalget knyttet det nye kongehuset til middelalderens norske konger. Haakon VIIs regjeringstid strakte seg fra 1905 til 1957.

Olav V etterfulgte faren i 1957 og ble senere kjent som «folkekongen». Deretter fulgte Harald V i 1991. Med Haakons tiltredelse i 2026 har Norge hatt fire konger siden 1905.

Hvilken norsk konge regjerte lengst?

Christian 4. hadde den lengste regjeringstiden blant Norges monarker med sikkert daterte perioder. Han var konge i Danmark og Norge fra 1588 til 1648, nær 60 år.

Han ble konge som barn, og de første årene ble riket styrt av en formynderregjering. Regjeringstiden sier derfor ikke hvor mange år kongen selv ledet styret.

Harald Hårfagres tradisjonelle periode, ca. 870–930, dekker også omtrent 60 år. Årstallene er imidlertid for usikre til at perioden kan regnes som en presis rekord eller plasseres foran sikkert daterte regjeringstider.

Hvor mye makt har kongen i dag?

Norge er et konstitusjonelt monarki. Kongen er statsoverhode, men den politiske styringen ligger hos folkevalgte organer og regjeringen. Kongens myndighet er regulert av Grunnloven og parlamentarisk praksis.

Kongen leder statsråd, sanksjonerer lover og åpner Stortinget. Han representerer også Norge ved statsbesøk og andre offisielle anledninger. Disse formelle oppgavene er noe annet enn politisk makt. Les mer om kongens rolle i demokratiet.

Dagens kongedømme skiller seg fra middelalderens personlige herskermakt og eneveldet under de dansk-norske kongene. Rammene for dagens styreform er beskrevet på siden om Grunnloven.

Tronen går i arv. Stortinget endret tronfølgereglene i 1990 slik at kvinner også kunne arve tronen etter de nye bestemmelsene. Per 2. oktober 2026 er kronprinsesse Ingrid Alexandra først i arvefølgen etter kong Haakon VIII.