Partier i Norge – fra venstre til høyre

Ni partier er representert på Stortinget i perioden 2025–2029. Arbeiderpartiet er størst med 53 mandater, fulgt av Fremskrittspartiet med 47 og Høyre med 24. På en forenklet økonomisk venstre–høyre-akse står Rødt og SV til venstre, Ap nærmere midten, sentrumspartiene mellom blokkene og Høyre og FrP til høyre.

Hvilke partier er på Stortinget etter valget i 2025?

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk representanter ved stortingsvalget 8. september 2025. Til sammen har de 169 mandater i stortingsperioden 2025–2029.

Et mandat er en plass på Stortinget. Tabellen viser valgresultatet i 2025, ikke senere meningsmålinger. Se også Stortingets partigrupper og resultatet fra stortingsvalget 2025.

Stemmeandelene er avrundet til én desimal. Stiftelsesårene gjelder partiene eller organisasjonene de sprang ut av: FrP ble dannet som Anders Langes Parti, og Sp som Bondepartiet. SV ble etablert som parti etter et tidligere valgsamarbeid, mens Rødt ble dannet gjennom en sammenslåing.

Partiene i Norge fra venstre til høyre

Venstre–høyre-aksen handler særlig om økonomisk fordeling, skatt, eierskap og forholdet mellom offentlige og private løsninger. Venstresiden legger vanligvis større vekt på omfordeling og offentlig styring, mens høyresiden legger større vekt på privat eierskap, markedsmekanismer og lavere skatter.

Forenklet kan partiene plasseres slik: Rødt – SV – Arbeiderpartiet – sentrum – Høyre – Fremskrittspartiet. Sp, MDG, KrF og Venstre lar seg ikke like lett plassere på én linje. Plasseringen er omtrentlig, uten offisielt fastsatte avstander mellom partiene.

Partier kan stå nær hverandre i én sak og langt fra hverandre i en annen. Klima, innvandring, religion og forholdet mellom by og distrikt følger ikke alltid den økonomiske aksen. Les mer om skillelinjene i Stortingets partiguide.

Hvem leder partiene i 2026?

Tabellen viser partilederne per 2. oktober 2026. Partilederen leder partiorganisasjonen, mens den parlamentariske lederen leder arbeidet i stortingsgruppen. Samme person kan ha begge vervene.

Ine Eriksen Søreide ble valgt til Høyre-leder 14. februar 2026 og overtok etter Erna Solberg, som ledet partiet under valgkampen i 2025.

Hva står de norske partiene for?

Her er partienes sentrale mål og standpunkter, ikke hele partiprogrammene eller en vurdering av hva de har gjennomført.

Rødt: økonomiske forskjeller og profittfri velferd

Rødt er et sosialistisk parti til venstre for SV og Arbeiderpartiet. Kamp mot økonomisk ulikhet står sentralt. Partiet vil redusere økonomiske maktforskjeller og gi fellesskapet større kontroll over økonomien.

Rødt vil at offentlig finansierte velferdstjenester skal drives uten kommersiell profitt. Partiet prioriterer også sterkere velferdsordninger og arbeidstakerrettigheter. Det skiller mellom offentlig og ideell drift på den ene siden og kommersiell drift på den andre.

SV: omfordeling, velferd og grønn omstilling

Sosialistisk Venstreparti kombinerer sosialistisk politikk med klima- og miljøpolitikk. Partiet vil redusere forskjeller gjennom skattesystemet og offentlige tjenester. Likestilling og bekjempelse av fattigdom står også sentralt.

SV prioriterer blant annet velferd, tannhelse og tiltak for barn og familier. I klimapolitikken ønsker partiet en omstilling som både reduserer utslipp og fordeler kostnadene sosialt. SV står til venstre for Arbeiderpartiet, selv om partiene kan samarbeide om budsjetter og andre saker.

Arbeiderpartiet: arbeid og en felles velferdsstat

Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Det kombinerer markedsøkonomi med offentlig styring, omfordeling og en omfattende velferdsstat. Samarbeidet mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner er viktig i partiets samfunnssyn.

Programmet for 2025–2029 prioriterer arbeid, økonomisk trygghet, sikkerhet, kortere ventetid i helsetjenestene og å nå klimamålene. Ap ønsker faste ansettelser som hovedregel og et organisert arbeidsliv. Partiet er regjeringsparti per 2. oktober 2026.

Senterpartiet: distrikter, landbruk og nasjonal kontroll

Senterpartiet er et sentrumsparti med røtter i landbruket og distriktspolitikken. Det vil spre makt, arbeidsplasser og offentlige tjenester geografisk. Motstand mot sentralisering er viktigere for partiets profil enn en entydig plass på venstre–høyre-aksen.

Sp prioriterer norsk matproduksjon, lokalsamfunn og nasjonal kontroll over naturressurser. Partiet sier nei til norsk EU-medlemskap. Distriktspolitikken berører blant annet tjenester og beslutningsmyndighet i Norges kommuner.

MDG: klima, natur og mindre oljeavhengighet

Miljøpartiet De Grønne bygger på grønn ideologi. Naturens tålegrenser og hensynet til framtidige generasjoner er utgangspunktet for politikken. Partiet vil redusere klimagassutslipp, stanse naturtap og gjennomføre en planlagt utfasing av olje- og gassvirksomheten.

MDG ønsker at miljøvennlige valg skal bli enklere og rimeligere, og prioriterer også kampen mot fattigdom og utenforskap. Partiet beskriver seg som blokkuavhengig, men støttet Jonas Gahr Støre som statsministeralternativ ved valget i 2025. Blokkuavhengighet betyr altså ikke at partiet lar være å velge samarbeidspartnere.

KrF: familie, menneskeverd og kristendemokrati

Kristelig Folkeparti er et kristendemokratisk sentrumsparti. Menneskeverd, familien, frivillige fellesskap og kristen kulturarv er sentrale deler av verdigrunnlaget. Partiet har tradisjon for borgerlig samarbeid.

KrF prioriterer familiepolitikk og eldreomsorg, og ønsker en restriktiv ruspolitikk. Internasjonal solidaritet er også en del av politikken. Den kristendemokratiske profilen er et politisk verdigrunnlag, ikke et krav om at alle medlemmer eller velgere skal ha samme religiøse tro.

Venstre: frihet, kunnskap og miljø

Venstre er et sosialliberalt sentrumsparti. Sosialliberalismen kombinerer individuell frihet med et offentlig ansvar for å gi mennesker reelle muligheter. Partiet legger vekt på rettigheter, utdanning og et åpent samfunn.

Skole, klima og natur, gründerskap og næringsutvikling er sentrale politikkområder. Venstre ønsker å bruke både offentlige tiltak og økonomiske virkemidler i miljøpolitikken. Til tross for tradisjonen for borgerlig samarbeid er partiet uenig med FrP i blant annet klima- og innvandringspolitikken.

Høyre: privat verdiskaping, skatt og valgfrihet

Høyre er et liberalkonservativt parti. Det legger vekt på privat eierskap, personlig ansvar, rettsstaten og en offentlig sektor som samarbeider med private og ideelle aktører. Partiet ønsker å bevare sentrale samfunnsinstitusjoner, samtidig som de reformeres.

Programmet for 2025–2029 prioriterer blant annet lavere inntektsskatt, lavere eierbeskatning, bedre vilkår for næringslivet og en skole med vekt på kunnskap. Høyre vil også redusere helsekøer og gi pasienter større valgfrihet. Skattepolitikken skiller partiet tydelig fra den sosialistiske venstresiden.

Fremskrittspartiet: lavere avgifter, strengere innvandring og trygghet

Fremskrittspartiet står på høyresiden og legger stor vekt på lavere skatter og avgifter, individuell frihet og mindre byråkrati. Partiet ønsker en mer restriktiv asyl- og innvandringspolitikk. Lov og orden, politi og beredskap er også sentrale politikkområder.

FrP prioriterer dessuten samferdsel, helse og eldreomsorg. Partiet vil konsentrere offentlige utgifter om det partiet definerer som statens kjerneoppgaver. Ønsket om lavere skatt betyr dermed ikke at FrP ønsker mindre offentlig pengebruk på alle områder.

Hvilke partier samarbeider etter valget i 2025?

Valgresultatet ga Ap, Sp, SV, Rødt og MDG til sammen 88 mandater. FrP, Høyre, KrF og Venstre fikk til sammen 81 mandater. Partiene i hver gruppe er likevel ikke enige i alle saker.

Per 2. oktober 2026 består regjeringen Støre bare av Arbeiderpartiet. Med 53 mandater har Ap ikke flertall alene. For å samle et rødgrønt flertall trenger Ap støtte fra både Sp, SV, Rødt og MDG. Regjeringen kan også søke samarbeid på tvers av blokkene i enkeltsaker.

Et støtteparti sitter ikke nødvendigvis i regjeringen. Det kan gi støtte gjennom budsjettavtaler eller andre forhandlinger på Stortinget. Det er noe annet enn å ha statsråder og ansvar for departementer i regjeringen.

Hvorfor fikk Venstre mandater under sperregrensen?

Sperregrensen på 4 prosent gjelder utjevningsmandater, ikke alle plasser på Stortinget. Et parti under grensen kan fortsatt vinne distriktsmandater. Venstre fikk 3,7 prosent nasjonalt og tre distriktsmandater ved valget i 2025.

Stortingets 169 plasser består av 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater. Utjevningsmandatene skal redusere skjevheter mellom partienes nasjonale stemmeandel og representasjon. For å kunne få slike mandater må et parti være registrert, stille i alle valgdistriktene og få minst 4 prosent av stemmene.

MDG fikk 4,7 prosent og KrF 4,2 prosent ved valget i 2025. Begge kvalifiserte dermed til utjevningsmandater. Ordningen bidrar til at stemmeandel og mandatandel ikke alltid blir like. Les mer om mandatberegningen i Valgdirektoratets forklaring av stortingsvalg.

Når ble partiene grunnlagt?

Venstre og Høyre ble begge stiftet i 1884, under utviklingen av parlamentarismen. Arbeiderpartiet fulgte i 1887. Partisystemet vokste dermed fram lenge etter at Grunnloven ble vedtatt i 1814.

Senere kom partier som uttrykte andre interesser og samfunnssyn. Senterpartiet ble dannet som Bondepartiet i 1920 og tok dagens navn i 1959. Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933.

FrP ble dannet som Anders Langes Parti i 1973 og tok navnet Fremskrittspartiet i 1977. SV ble etablert i 1975 etter Sosialistisk Valgforbund fra 1973. MDG ble stiftet i 1988, mens Rødt ble dannet i 2007 gjennom sammenslåingen av Arbeidernes Kommunistparti og Rød Valgallianse.

Finnes det flere politiske partier i Norge?

Ja. Norge har flere politiske partier enn de ni som er representert på Stortinget. Blant partiene uten stortingsmandater i perioden 2025–2029 er Industri- og Næringspartiet, Konservativt, Norgesdemokratene, Partiet Sentrum, Pensjonistpartiet og Fred og Rettferdighet.

Partiregisterets oversikt over vernede partinavn omfatter både registrerte partinavn og tidligere eller slettede navn som fortsatt har navnevern. Ikke alle partiene i registeret stiller til valg eller er politisk aktive. Registrering, valgdeltakelse og representasjon er tre forskjellige forhold.