Det norske kongehuset – medlemmer, titler og arverekke

Det norske kongehuset består per 2. oktober 2026 av kong Haakon VIII, dronning Mette-Marit, kronprinsesse Ingrid Alexandra og dronning Sonja. Haakon overtok tronen da kong Harald V døde 28. august 2026. Ingrid Alexandra er nå først i arverekken. Prins Sverre Magnus og prinsesse Märtha Louise er øvrige kongelige, men tilhører ikke kongehuset.

Hvem er med i det norske kongehuset?

Kongehuset er den nærmeste kretsen rundt monarken og tronarvingen. Etter tronskiftet 28. august 2026 består det av kong Haakon VIII, dronning Mette-Marit, kronprinsesse Ingrid Alexandra og dronning Sonja. Prins Sverre Magnus og prinsesse Märtha Louise har kongelige titler, men regnes som øvrige kongelige.

Tabellen viser navn, titler og slektsforhold per 2. oktober 2026. Kongelig tittel, medlemskap i kongehuset og plass i arverekken er forskjellige ting. En person kan ha arverett uten å være medlem av kongehuset.

Kong Haakon VIII

Haakon VIII er Norges statsoverhode. Han etterfulgte sin far 28. august 2026 og videreførte valgspråket «Alt for Norge», som også faren, bestefaren og oldefaren brukte. Den 1. september 2026 avla han ed til Grunnloven i Stortinget.

Haakon ble kronprins da bestefaren Olav V døde 17. januar 1991. Han har en bachelorgrad i statsvitenskap fra University of California, Berkeley og en mastergrad i utviklingsstudier fra London School of Economics and Political Science. Les mer om kong Haakon VIII.

Dronning Mette-Marit

Mette-Marit ble Norges dronning da Haakon overtok tronen. De giftet seg i Oslo domkirke 25. august 2001. Fram til tronskiftet hadde hun tittelen kronprinsesse.

Dronningen representerer Norge sammen med kongen, blant annet ved statsbesøk. Hun er ikke den regjerende monarken og står ikke i arverekken. Mette-Marit fullførte en mastergrad i ledelse ved Handelshøyskolen BI i 2012.

Kronprinsesse Ingrid Alexandra

Ingrid Alexandra er kong Haakon og dronning Mette-Marits eldste felles barn og Norges tronarving. Etter tronskiftet bruker hun tittelen Hennes Kongelige Høyhet Kronprinsesse Ingrid Alexandra. Hun har rett til å møte i statsråd, men uten stemme eller ansvar.

Den 1. september 2026 avla kronprinsessen skriftlig ed til Grunnloven. Eden er en forutsetning for å kunne fungere som regent når kongen er fraværende. Rollen som tronarving følger arvereglene, mens Grunnloven § 34 gir kongen myndighet til å bestemme titler for dem som har arverett.

Dronning Sonja

Sonja beholder dronningtittelen etter kong Haralds død. Hun er mor til kong Haakon og prinsesse Märtha Louise, og farmor til kronprinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus. Norges nåværende kongepar er Haakon og Mette-Marit.

Sonja giftet seg med daværende kronprins Harald 29. august 1968 og ble dronning ved tronskiftet 17. januar 1991. Les mer om dronning Sonjas liv og offentlige virke.

Hva er forskjellen på kongehuset og kongefamilien?

Kongehuset er en snevrere betegnelse enn kongefamilien. Kongefamilien er den videre familien og kan også omfatte personer uten kongelig tittel. Det kongelige hoff er organisasjonen som hjelper de kongelige med arbeidet deres.

Prinsesse Märtha Louise utfører per 2. oktober 2026 ikke offisielle oppdrag for kongehuset. Hun beholder prinsessetittelen og plassen i arverekken. Ektemannen Durek Verrett har ingen kongelig tittel og representerer ikke kongehuset.

Å være i familie med de kongelige gir ikke i seg selv offentlige oppgaver, kongelig tittel eller rett til tronen. Familietilknytning alene betyr heller ikke at man opptrer på vegne av monarkiet.

Hva skjedde ved tronskiftet i 2026?

Kong Harald V døde 28. august 2026. Haakon etterfulgte ham som konge samme dag, ikke først ved edsavleggelsen. Mette-Marit ble dronning, og Ingrid Alexandra ble nærmeste tronarving.

Haakon bruker kongenavnet Haakon VIII. Romertallet VIII betyr åtte og skiller ham fra tidligere konger med samme navn. Les mer om tronskiftet og de konstitusjonelle oppgavene på den offisielle siden om Norges konge.

Kong Harald V var konge fra 17. januar 1991 til 28. august 2026. Tronskiftet endret hvem som er monark, men ikke Norges parlamentariske styresett.

Arverekken til den norske tronen

Kronprinsesse Ingrid Alexandra er først i arverekken per 2. oktober 2026. Deretter følger prins Sverre Magnus, prinsesse Märtha Louise og Märtha Louises tre døtre.

Hvorfor går Ingrid Alexandra foran Sverre Magnus?

Stortinget endret arvereglene 29. mai 1990. For arveberettigede født fra og med 1990 går det eldste barnet foran yngre søsken, uavhengig av kjønn. Ingrid Alexandra er eldre enn Sverre Magnus og står derfor foran ham.

Overgangsregelen beholdt mannlig forrang for personer født før 1990. Derfor gikk Haakon foran sin eldre søster Märtha Louise. Grunnloven har dessuten en egen overgangsbestemmelse for personer født før 1971.

Arverekkefølgen følger familielinjene

Arvefølgen er lineal. Det betyr at den nærmere familielinjen går foran den fjernere, og at eldre går foran yngre innenfor samme linje, med overgangsreglene nevnt over. Haakons barn går derfor foran søsteren hans og hennes barn.

Arverekken følger altså ikke familiemedlemmenes alder alene. Maud Angelica Behn er født før Ingrid Alexandra, men tilhører en fjernere arvelinje. Les mer om arverekken og Grunnloven § 6 på Kongehusets nettsted.

Hva gjør kongen i Norge?

Norge er et konstitusjonelt monarki. Kongen er statsoverhode, mens regjeringen styrer landet i det daglige og er ansvarlig overfor Stortinget. Kongens myndighet er begrenset av Grunnloven og parlamentarisk praksis.

Kongen har både formelle oppgaver etter statsforfatningen og representative oppgaver. Han skal representere landet og fellesskapet, ikke et politisk parti. Les mer om kongens rolle i det norske demokratiet på Stortingets undervisningsside.

Kongen velger ikke regjering etter eget politisk ønske

Kongen utnevner formelt regjeringen, men Stortinget må kunne akseptere den. En regjering trenger ikke støtte fra et flertall i alle saker. Dersom Stortinget vedtar mistillit, må den gå av.

Den politiske makten ligger hos de folkevalgte og regjeringen, ikke hos kongen personlig. Dette er kjernen i forholdet mellom Stortinget og regjeringen.

Hva betyr «Kongen i statsråd»?

«Kongen i statsråd» betyr kongen sammen med regjeringen i det formelle statsrådsmøtet. Ordinært statsråd holdes på Slottet fredager klokken 11.00. Ekstraordinære møter kan holdes når en sak krever det.

Beslutninger kongen utferdiger, må kontrasigneres for å være gyldige. Det betyr at de også må underskrives av den ansvarlige etter Grunnlovens regler, normalt statsministeren. Kronprinsessen kan møte uten stemme eller ansvar og kan lede statsrådet som regent i kongens fravær.

Slottet og de kongelige eiendommene

Det kongelige slott i Oslo er en sentral arbeidsplass for kongehuset og hoffet. Her holdes statsråd, audienser, mottakelser og offisielle middager. Slottet eies av staten og er stilt til disposisjon for kongen som statsoverhode.

En kongelig residens er ikke nødvendigvis privat eiendom. Slottet, Bygdø kongsgård, Stiftsgården og Gamlehaugen er statlige eiendommer, mens Skaugum er privat. Eierskap og kongelig bruk er altså to forskjellige ting.

Slottet ble innviet i 1849 og er åpent for publikum gjennom sommeromvisninger. Praktisk informasjon om besøk finnes på den offisielle siden om Det kongelige slott.

Hvor mye bevilges til kongehuset?

I det opprinnelig vedtatte statsbudsjettet for 2026 er det bevilget 307 710 000 kroner under kapitlene for Det kongelige hus. Beløpet omfatter hoffets drift og to apanasjeposter, men ikke alle statlige utgifter knyttet til monarkiet.

Tabellen viser postene i Stortingets vedtatte statsbudsjett for 2026. Postnavnene ble fastsatt før tronskiftet og viser ikke hvordan pengene fordeles mellom enkeltpersoner etter 28. august 2026.

Apanasje og hoffets drift er forskjellige utgifter

Apanasje dekker personlige utgifter, blant annet drift og vedlikehold av private eiendommer. Bevilgningen til hoffet dekker offisielle oppgaver og organisasjonens drift. Dette inkluderer lønn til ansatte og løpende indre vedlikehold av enkelte statlige kongelige eiendommer.

Andre utgifter føres under andre budsjettkapitler, blant annet eiendomsforvaltning, utenlandsreiser, kongeskipet og sikkerhet. Summen i tabellen er derfor verken kongefamiliens private inntekt eller statens samlede kostnader ved monarkiet. Les mer om hvordan statsbudsjettet er bygd opp.

Det norske kongehuset siden 1905

Dagens norske kongehus tilhører fyrstehuset Glücksburg og kom på tronen med Haakon VII i 1905. Etter unionsoppløsningen valgte Stortinget den danske prins Carl til norsk konge. Han tok navnet Haakon VII.

Rekken går fra far til sønn gjennom fire generasjoner. Les om bakgrunnen for valget av et eget norsk kongehus i oppslaget om unionsoppløsningen i 1905.

Offisielt program og meldinger fra kongehuset

Kongehusets offisielle nettsted har program, taler, pressemeldinger og informasjon om de kongelige. Programmet viser hvilke oppdrag som er offentlig kunngjort, og hvem som skal delta.

Det kongelige hoff hjelper til med planlegging og gjennomføring av virksomheten. Hoffet er organisasjonen bak arbeidet, mens kongehuset er de kongelige personene som utfører oppgavene.