NorgeforumFakta om Norge
Dyr og natur

Bær i Norge – spiselige og giftige

De vanligste ville, spiselige bærene i Norge er blåbær, tyttebær, molte, krekling, blokkebær, bringebær og markjordbær. Giftige bær du bør kjenne igjen, er blant annet tysbast, liljekonvall, trollbær og leddved. Allemannsretten lar deg plukke bær i utmark, men for multer i Nordland, Troms og Finnmark gjelder egne regler.

Innhold
  1. Vanlige spiselige bær i norsk natur
  2. Giftige bær i Norge
  3. Allemannsretten: Hvor mye bær kan du plukke?
  4. Bær, sopp og planter i samme skog
  5. Vanlige spørsmål

Vanlige spiselige bær i norsk natur

Norge har mange ville bær som har vært brukt til mat i generasjoner. De fleste hører til lyngfamilien eller rosefamilien og modner fra midtsommer til langt ut på høsten. Tabellen bygger på nyttevekstleksikonet til Norges sopp- og nyttevekstforbund.

Bær Latinsk navn Kjennetegn Vokser Kan forveksles med
Blåbær Vaccinium myrtillus Matt blått bær med vokslag, rundt arr; kantete grønne stengler Barskog, løvskog, fjell Blokkebær (firkantet arr), hageblåbær
Tyttebær Vaccinium vitis-idaea Blanke røde bær, eviggrønne, tykke blader Lyngskog, mest furuskog, fjell Melbær
Molte (multe) Rubus chamaemorus Først røde, så guloransje bær; ett bær per plante Myr, fattig sumpskog, lynghei –
Krekling Empetrum nigrum Blanke, svarte og saftige bær på krypende dvergbusk Lyngskog, myr, fjell Greplyng (giftig, men uten bær)
Blokkebær Vaccinium uliginosum Blått bær, hvitt innvendig, firkantet arr Fjell, myr, sumpskog Blåbær
Bringebær Rubus idaeus Røde, sammensatte bær som slipper fra bunnen Hogstflater, skogkanter, ur –
Markjordbær Fragaria vesca Små røde bær med frø på utsiden Tørre bakker, skogkanter, veikanter –

Molteplanten er særbu: hannblomster og hunnblomster sitter på hver sin plante. Et stort felt med molteblader uten bær kan derfor bestå av bare hannplanter. Molte blir også lett frostskadd, så en god moltehøst krever at det ikke er for kaldt under blomstringen.

Blåbær eller blokkebær? Se på arret i toppen av bæret. Blåbær har et rundt arr, mens blokkebær har fire fliker som gir et firkantet midtparti. Blokkebær er også hvite inni, mens blåbær er blå helt gjennom.

Giftige bær i Norge

De fleste uhell med bær skjer ved at barn smaker på noen få, og mange slike uhell er ufarlige. Noen bær kan likevel gi forgiftning, og Giftinformasjonen har egne grenser for når du bør ringe. Tabellen gjelder barn.

Plante Bær Hvor giftig Kontakt Giftinformasjonen når
Liljekonvall Røde, 10–12 mm Hele planten giftig; større mengder kan påvirke hjertet Mer enn 5 bær eller deler av et blad. Barn med hjertesykdom skal alltid vurderes av lege
Tysbast Røde, ca. 6 mm (sjelden gule) Regnes som svært giftig, men gir oftest irritasjon i munn og mage Hvis bær eller andre plantedeler er spist
Trollbær Blanke, svarte, ca. 1 cm, i klase Irriterende plantesaft; magesmerter, kvalme, oppkast Mer enn 5 bær
Leddved-arter Røde, oransje, blå eller svarte Vanligvis milde mageplager Mer enn 10–15 bær (ikke nødvendig for blåleddved og skjermleddved)
Barlind Rød fruktkappe rundt et frø Frøet og resten av planten er giftig; den røde kappen er ikke Mer enn 5 hele bær, eller hvis frøet er tygget

Kilder: Giftinformasjonens sider om liljekonvall, tysbast, trollbær, leddved og barlind på Helsenorge. Tysbast kan også ha gule bær og forveksles da med tindved, som ikke er giftig.

Har barnet spist ukjente bær? Fjern planterester fra munnen og gi litt å drikke. Prøv å anslå hvor mange bær som er spist, og ta gjerne bilde av planten. Ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00 for råd. Ved alvorlige symptomer: ring 113.

Flere av de giftigste plantene i Norge har ikke bær i det hele tatt, men blader, røtter eller frø som frister. Se oversikten over giftige planter i Norge for selsnepe, revebjelle, tyrihjelm og andre arter.

Allemannsretten: Hvor mye bær kan du plukke?

Etter friluftsloven § 5 kan alle plukke og ta med seg ville bær under ferdsel i utmark, så lenge det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Loven setter ingen fast grense for mengde. Retten gjelder utmark – ikke hager, dyrket mark eller tomter.

Unntaket for multer i Nord-Norge

For multer på såkalt multebærland i Nordland, Troms og Finnmark kan eier eller bruker nedlegge uttrykkelig forbud mot plukking, for eksempel med skilt. Uansett forbud kan du alltid plukke multer som du spiser på stedet. Multebærland er områder der molten vokser så rikelig at den har økonomisk betydning for grunneieren. I Finnmark har innbyggerne i fylket i tillegg egne rettigheter til multeplukking på Finnmarkseiendommens grunn etter finnmarksloven.

Bær, sopp og planter i samme skog

Bærskogen er ofte også soppskog. Les om sopp i Norge og soppkontroll før du fyller kurven med noe annet enn bær. Blåbær og tyttebær vokser særlig i gran- og furuskog – se mer om trær og skog i Norge.

Vanlige spørsmål

Er blokkebær giftig?

Nei. Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir blokkebær som spiselig. Den skilles fra blåbær på det firkantede arret og det hvite fruktkjøttet.

Hvilke svarte bær er giftige i Norge?

Trollbær har blanke, svarte bær i klase og er giftig. Kontakt Giftinformasjonen hvis et barn har spist mer enn 5 bær. Enkelte leddved-arter har også svarte bær.

Er rødt bær på liljekonvall farlig?

Liljekonvall er giftig. Kontakt Giftinformasjonen hvis et barn har spist mer enn 5 bær eller deler av et blad. Det er ikke farlig å ta på planten.

Kan jeg plukke multer på privat grunn?

Ja, i utmark. I Nordland, Troms og Finnmark kan grunneier forby plukking på multebærland, men multer du spiser på stedet, kan du alltid plukke.

Kilder

  1. Norges sopp- og nyttevekstforbund – Blåbær
  2. Norges sopp- og nyttevekstforbund – Tyttebær
  3. Norges sopp- og nyttevekstforbund – Molte
  4. Norges sopp- og nyttevekstforbund – Krekling
  5. Norges sopp- og nyttevekstforbund – Blokkebær
  6. Norges sopp- og nyttevekstforbund – Trollbær
  7. Helsenorge/Giftinformasjonen – Planteforgiftninger
  8. Helsenorge/Giftinformasjonen – Liljekonvall
  9. Helsenorge/Giftinformasjonen – Tysbast
  10. Helsenorge/Giftinformasjonen – Trollbær
  11. Helsenorge/Giftinformasjonen – Leddved
  12. Helsenorge/Giftinformasjonen – Barlind
  13. Lovdata – Friluftsloven § 5
  14. Lovdata – Multeplukk

Fakta sist kontrollert 2. oktober 2026.

Emil Jonas Larsen Hansen driver Norgeforum og skriver og oppdaterer faktaartiklene. Ser du et tall som er feil eller utdatert? Skriv til info@norgeforum.com – rettelser loggføres på rettelsessiden.

WorldRSS