Giftige planter i Norge

Selsnepe regnes som Norges giftigste plante, og selv en liten smak kan gi alvorlig forgiftning. Andre svært giftige planter i norsk natur og hager er blant annet tyrihjelm, revebjelle, giftkjeks, liljekonvall og tidløs. De fleste planteuhell med barn er ufarlige fordi det spises lite, men ved mistanke skal du ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00.

Hvilke planter er giftigst i Norge?

Giftinformasjonen har en egen liste over svært giftige planter i Norge. Har et barn smakt på en av disse, skal du ringe Giftinformasjonen straks. Tabellen viser de mest aktuelle artene i norsk natur og vanlige hager.

Symptombeskrivelsene er hentet fra Giftinformasjonens artssider om selsnepe, revebjelle, tyrihjelm, giftkjeks, liljekonvall, tidløs, barlind og gullregn på Helsenorge.

Hele hastelisten fra Giftinformasjonen

Giftinformasjonen ber deg ringe straks hvis det er smakt på en av disse: aconitum-arter (blant annet tyrihjelm og storhjelm), barlind, belladonnaurt, bulmeurt, engletrompet, galnebær, giftkjeks/skarntyde, gullregn, hestekjørvel, hundepersille, liljekonvall, nyserot, oleander, oljeplante, piggeple, prakthjelm, revebjelle, selsnepe, tidløs og vårtidløs. Noen av disse er inneplanter eller sjeldne hageplanter.

Selsnepe – Norges giftigste plante

Selsnepe er en skjermplante som blir 50–120 cm høy og vokser i sump, myr, vannkanter og fuktige grøfter fra sør til nord i landet. Hele planten er svært giftig, og symptomer er sett allerede 15 minutter etter inntak. Roten er delt opp i kamre, og saften blir guloransje når roten skjæres over. Planten lukter friskt av selleri.

Selsnepe kan forveksles med hundekjeks, som vokser på tørrere steder og ikke har kamret rot. Skjermplantefamilien har i underkant av 3 000 arter, og flere av dem er vanskelige å skille. Ved uhell med en hvit skjermplante er det derfor viktig å utelukke selsnepe og giftkjeks.

Kjempebjørnekjeks og andre planter som brenner huden

Noen planter er farlige å ta på i stedet for å spise. Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme inneholder plantesaft som gjør huden ekstremt følsom for sollys. Utslettet svir, blir rødt og kan gi væskefylte blemmer, vanligvis ett til tre døgn etter soleksponering. I verste fall blir det arr og varige pigmentforandringer.

Kjempebjørnekjeks blir to–fire meter høy, har en grov, rødflekket stengel og meterlange blader, og lukter sterkt av anis. Har du fått plantesaft på huden, skal du vaske godt med såpe og vann og holde huden unna direkte sollys i minst to døgn.

Forveksling med matplanter

Alvorlige forgiftninger hos voksne skjer ofte når planter sankes til mat. Det mest kjente eksemplet er forveksling mellom ramsløk og liljekonvall. Bladene er svært like, men ramsløk lukter tydelig løk eller hvitløk når du gnir på bladet. Liljekonvall har to blader per stilk. Tidløs kan også forveksles med ramsløk om våren.

Giftige planter og barn – hva gjør du?

Giftinformasjonens erfaring er at barn oftest spiser små mengder plantemateriale, og at mange slike uhell er lite farlige. Når et barn har smakt på en liten bit av en ukjent plante, er det ofte nok å utelukke de svært giftige artene. Har barnet spist mer, bør du prøve å identifisere planten.

1. Fjern planterester fra munnen og gi litt å drikke.
2. Anslå hvor mye barnet kan ha svelget.
3. Ta bilder av blomst, blader, stengel og eventuelle bær, eller ta med planten.
4. Bruk gjerne Artsdatabankens Artsorakel for å få forslag til navn, og sammenlign med en annen kilde.
5. Ring Giftinformasjonen på 22 59 13 00 for råd. Ved alvorlige symptomer: ring 113.

Mange av de giftige plantene har fristende bær. Se egen oversikt over spiselige og giftige bær i Norge. Sopp følger egne regler og bør alltid sjekkes på soppkontroll – les mer om sopp i Norge. Andre farer ute i naturen er omtalt i artiklene om hoggorm og flått.