Trær i Norge – vanlige treslag og de største trærne

Gran, furu og dunbjørk er de vanligste trærne i Norge og utgjør 89 prosent av det stående tømmervolumet i skogen. Skog dekker litt over 12 millioner hektar, og regnet med annet trebevokst areal dekkes 44 prosent av landarealet. Norges høyeste målte tre er en kjempeedelgran på 53,7 meter i Os i Bjørnafjorden.

Hvor mye skog er det i Norge?

Skog og annet trebevokst areal dekker om lag 14 millioner hektar, eller 44 prosent av landarealet. Regnet etter den strenge skogdefinisjonen er skogarealet litt over 12 millioner hektar, hvorav rundt 8,6 millioner hektar er produktiv skog – skog som kan produsere mer enn én kubikkmeter trevirke per hektar i året. Tallene er fra NIBIO og Landsskogtakseringen, oppdatert i februar 2026.

Skogandelen varierer mye. På Sør- og Østlandet dekker skogen over halvparten av arealet, mens andelen er 29 prosent i Troms, 22 prosent i Finnmark og 27 prosent på Vestlandet. Innlandet er det største skogfylket, med 2,7 millioner hektar. Av det totale skogarealet er 58 prosent dominert av bartrær og 42 prosent av lauvtrær. Lauvskogen dominerer i Nord-Norge, mens Vestlandet har omtrent like mye av begge.

De vanligste treslagene i Norge

Landsskogtakseringen måler alle trær med en diameter på minst fem centimeter i brysthøyde. Det stående volumet i norsk skog var 1 169 millioner kubikkmeter med bark i 2022. Tabellen viser de ti største treslagene.

Kilde: NIBIO – Treslagsfordeling (Landsskogtakseringen, tall for 2022, publisert januar 2026). Andelene er regnet ut fra det totale volumet. Gråor og osp er de lauvtrærne som har økt mest – rundt 70 prosent i volum fra 1990 til 2022.

Gran

Vanlig gran er Norges økonomisk viktigste treslag og det eneste opprinnelig viltvoksende grantreet i landet. Ingen andre hjemlige trær blir så høye: grana blir vanligvis 20–30 meter, men det er målt grantrær på over 50 meter. Gran står for 55 prosent av tilveksten på skogbruksmark.

Furu

Furu er det treslaget med størst utbredelse i Norge og finnes i alle fylker. Ifølge Store norske leksikon vokser den til store trær opp til 1000 moh. i Sør-Norge, og enkelte småfuruer går helt opp til 1300 moh. De høyeste målte furuene står i Todalen på Nordmøre og er opptil 40 meter. Maksimal alder for furu er 700–800 år.

Bjørk

Norge har to treformede bjørkearter: dunbjørk og hengebjørk. Dunbjørka er klart vanligst og er det tredje største treslaget målt i volum. Den danner fjellbjørkeskogen som ofte utgjør skoggrensen mot snaufjellet.

Hva er Norges største tre?

Svaret avhenger av om du mener høyest, tykkest eller størst volum – og om fremmede treslag skal telle med.

Kampen om tittelen «Norges høyeste tre» har lenge stått mellom kjempeedelgraner og sitkagraner på Vestlandet. I 2020 ble en kjempeedelgran i Kaupanger målt til 51,1 meter. I 2022 fant firmaet 3D Analyse en kjempeedelgran i Hegglandsdalen i Os som ble målt til 53,7 meter, etter en systematisk gjennomgang av laserdata, ifølge Norsk Skogbruk.

Blant norske treslag er gran rekordholderen. I april 2025 meldte NRK at en gran i Suldal er 52,3 meter høy – den høyeste kjente grana i Norden. Høyderekorder for trær endrer seg fordi trærne vokser og nye måleområder blir gjennomgått.

Norges eldste trær

Furu kan bli 700–800 år gammel. I 1934 ble det hogd en furu på 760 år i prestegårdsskogen i Rollag i Numedal. Ifølge Store norske leksikon kan lind trolig bli 1000 år eller mer.

Fremmede treslag i norsk skog

Rundt 50 utenlandske treslag er plantet ut i Norge, særlig som ledd i skogreisingen langs kysten. Plantingene utgjør om lag 800 000 dekar, litt over én prosent av det produktive skogarealet, og sitkagran står for rundt 65 prosent av dem, ifølge Store norske leksikon. Utenlandske treslag utgjør rundt én prosent av det samlede tømmervolumet.

Sitkagran og lutzgran er vurdert samlet i Artsdatabankens fremmedartsliste og har fått den høyeste risikokategorien, svært høy risiko, fordi de sprer seg lett og kan fortrenge stedegne arter. Siden 2012 krever planting av utenlandske treslag til skogbruksformål tillatelse etter egen forskrift.

Tilvekst og hogst

I perioden 2020–2024 var den årlige nettotilveksten i norsk skog 19,3 millioner kubikkmeter, mens det ble hogd rundt 14,1 millioner kubikkmeter i året. Det stående volumet økte dermed med om lag 5,2 millioner kubikkmeter per år, ifølge NIBIO. Innlandet er et unntak: der er hogsten for tiden høyere enn tilveksten.

Skogen er leveområde for mange av artene i Norge – fra elg og hakkespetter til tusenvis av sopparter. Store skogområder er vernet i nasjonalparkene.