Norges nasjonalfugl, nasjonalblomst og nasjonaldyr

Norges nasjonalfugl er fossekallen, valgt etter en lytteravstemning i NRK i 1963. Røsslyng ble kåret til nasjonalplante av lytterne til NRKs Nitimen i 1976 og deler tittelen med bergfrue, som ble utpekt i 1935. Norge har ikke noe offisielt nasjonaldyr, men elgen vant en lytteravstemning i Nitimen i 1977.

Norges nasjonale symboler i natur og dyreliv

Flagget, riksvåpenet og nasjonalsangen er statens offisielle symboler. Nasjonalfugl, nasjonalplante og nasjonaldyr er derimot valgt gjennom avstemninger, og ingen av dem er vedtatt av Stortinget eller regjeringen. Store norske leksikon skriver at det for Norge ikke er utpekt noen offisiell nasjonalplante.

Fossekall – Norges nasjonalfugl

Fossekallen ble utpekt i 1963 etter en lytteravstemning i NRK, som den fuglen som best representerte Norges skiftende natur, ifølge Store norske leksikon. Til sammenligning er svarttrosten Sveriges nasjonalfugl og knoppsvanen Danmarks.

Fuglen er 17–20 cm lang, omtrent som en stær, og veier 45–75 gram. Den er brunsvart med hvit strupe og bryst, og den «neier» ofte når den sitter på en stein i elva. Fossekallen er spesialist i å dykke etter mat i bekker og elver. Den kan være under vann i 30–60 sekunder og svømmer med vingene, selv om den ikke har svømmehud.

Fossekallen hekker i hele landet, fra kysten til snaufjellet, og bestanden anslås til 10 000–40 000 par. Den er vurdert som livskraftig på Artsdatabankens rødliste. Reiret er en kule av mose, gjerne plassert i en bergsprekk ved fossene, under en bro eller inne i selve fossesprøyten. Om vinteren holder den til ved åpne stryk, også rundt 1000 moh. og i Finnmark ned mot −40 °C.

Fordi fossekallen lever av vannlevende insekter og småfisk, er den en indikator på hvor rent et vassdrag er. Navnet ble første gang brukt på trykk i 1715, og fuglen har mange dialektnavn, blant dem elvekall, kvernkall og fosseskadde.

Røsslyng og bergfrue – Norges nasjonalplanter

Røsslyng ble kåret til nasjonalplante i 1976 etter en avstemning blant lytterne til NRKs Nitimen. Lyngen blir 10–50 cm høy og har små, lyserøde blomster sent på sommeren. Den vokser på torvjord og skrinn mark i hele landet og opp til rundt 1350 moh. Langs kysten ble røsslyngheiene brent med jevne mellomrom for å gi nye skudd til beitedyrene, og planten er viktig for bier som honningplante.

Bergfrue, også kalt fjelldronning, ble utpekt allerede i 1935 i forbindelse med en internasjonal botanisk kongress. Den blir 20–30 cm høy, har store bladrosetter og hvite, velluktende blomster i store klaser. Bergfrua vokser i bergsprekker og på berghyller, mest i fjellet, men også i lavlandet nord til Alta. Begge plantene regnes som Norges nasjonalplanter.

Har Norge et nasjonaldyr?

Norge har ikke noe offisielt nasjonaldyr. Det nærmeste er kåringen i NRKs Nitimen i 1977, der rundt 9000 lyttere stemte. Elgen fikk over 2000 stemmer, dobbelt så mange som reinen, og lemenet kom på tredjeplass, ifølge NRK.

Kåringen har aldri stått uimotsagt. Kritikerne mener elgen ikke er spesielt norsk, i motsetning til rein, lemen og fjordhest. På slutten av 1980-tallet sendte NRK TV-programmet «Fjordhesten, vårt nasjonaldyr», og fjordingen nevnes fortsatt ofte. I februar 2023 erklærte villreinforsker Per Jordhøy villreinen som nasjonaldyr, men det er en personlig proklamasjon uten offisiell status.

Det eneste dyret i et offisielt norsk statssymbol er løven. Riksvåpenet viser en kronet gull løve med en sølvøks på rød bunn, og formen går tilbake til kong Eirik Magnusson på 1280-tallet. Les mer om flagg, våpen og andre statlige kjennetegn under stat og symboler.

Andre «nasjonale» utnevnelser

Stetind i Narvik ble kåret til Norges nasjonalfjell av NRK Reiseradioens lyttere i 2002. Mineralet thulitt, en rosenrød variant av zoisitt, blir av noen kalt Norges nasjonalstein. Som nasjonalfugl og nasjonalplante er dette uoffisielle titler.