Norske hesteraser – fjording, dølahest og nordlandshest

Norge har fire nasjonale hesteraser: fjordhest, dølahest, nordlandshest/lyngshest og norsk kaldblodstraver. De tre første regnes som bevaringsverdige, med rundt 5800 fjordhester, 3800 dølahester og 2300 nordlandshester/lyngshester i Norge, ifølge Norsk Hestesenter. Kaldblodstraveren er grunnlaget for travsporten, Norges eldste organiserte idrett.

Hvilke hesteraser er norske?

En nasjonal husdyrrase må ha vært etablert i Norge før 1950, ikke ha hatt vesentlig innkryssing av utenlandske dyr og ha hatt næringsmessig og kulturhistorisk betydning. Fire hesteraser oppfyller kravene: dølahest, fjordhest, nordlandshest/lyngshest og norsk kaldblodstraver, ifølge Norsk Hestesenter.

Dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest har så små bestander at de regnes som bevaringsverdige husdyrraser. Kaldblodstraveren har ikke en truet bestandsstørrelse og er derfor ikke definert som bevaringsverdig på samme måte.

De fire nasjonale rasene i tall

Antall er Norsk Hestesenters tall for de tre bevaringsverdige rasene og Store norske leksikons tall for kaldblodstraveren. Høydene er hentet fra Store norske leksikon.

Fjordhesten: den blakke hesten fra Vestlandet

Fjordhesten er lett å kjenne igjen på den blakke fargen, som finnes i fem varianter. Den vanligste er brunblakk, fulgt av grå, ulsblakk, rødblakk og gulblakk. Rasen har flere primitive kjennetegn, blant annet en mørk stripe langs ryggen og gjennom manen og mørke tverrstriper på beina. Med en gjennomsnittlig høyde på litt over 140 cm er den egentlig en ponni, men i Norge omtales den som hest.

Den første utstillingen for fjordhest ble holdt i 1864, den første stamboken kom i 1910, og Norges Fjordhestlag ble stiftet i 1949. Hvert år samles fjordhestfolk fra hele verden til hingsteutstilling på Nordfjordeid. Det er flere fjordhester i Danmark, Tyskland og Nederland enn i Norge, ifølge Norsk Hestesenter.

Dølahesten: den største norske rasen

Dølahesten er den største av de nasjonale rasene, sterkbygd og rolig, med kraftig man, pannelugg og hovskjegg. Godkjente farger er brun, svart, rød, borket, gul og blå. Rasen kommer fra Gudbrandsdalen og ble definert som egen rase i 1859. Den var lenge arbeidshest i skogen og på gårdene.

Etter andre verdenskrig fantes det godt over 100 000 dølahester. Mekaniseringen av landbruket fikk tallet til å stupe, og i dag er det rundt 3800. Hingsten Gjestar 1185 finnes i stamtavlen til de fleste avlsdyrene i rasen.

Nordlandshest/lyngshest: den minste av rasene

Nordlandshest/lyngshest stammer fra Nord-Norge og er den minste norske rasen, de fleste mellom 130 og 140 cm. Den brukes til de fleste aktiviteter og er en god ponnitraver. Rasen var nær ved å dø ut i 1930- og 1940-årene og ble bygd opp igjen etter krigen fra 5–10 hester.

Den første utstillingen ble holdt i Lyngen i 1916, stamboken kom i 1969, og Landslaget for nordlandshest/lyngshest ble stiftet i 1992. Nasjonalt senter for nordlandshest/lyngshest ligger på Olsborg i Troms.

Kaldblodstraveren og travsporten

Norsk kaldblodstraver stammer fra dølahesten, men er avlet fram som en lettere og raskere kjørehest. Hingsten Veikle Balder, født i 1849 på Dovre, regnes som kaldblodshestens stamfar og finnes i stamtavlen til nesten alle kaldblodstravere. Rasen fikk egen stambok i 1937, og siden 2004 har den norske og den svenske kaldblodstraveren felles stambok.

Travsport er den eldste organiserte idretten i Norge, se også idrett i Norge. De første kjente travløpene ble arrangert i 1832, og Det Norske Travselskap (DNT) ble stiftet i 1875. Bjerke Travbane i Oslo åpnet i 1928, samme år som totalisatorspillet ble innført, og er landets hovedbane. Norske travbaner er grusbaner på 800–1000 meter, ifølge Store norske leksikon.

DNTs baner med totalisatorspill er blant annet Bergen Travpark, Biri Travbane, Bjerke Travbane, Forus Travbane, Harstad Travpark, Jarlsberg Travbane, Klosterskogen Travbane, Varig Orkla Arena, Momarken Travbane og Sørlandets Travpark. Momarken ligger i Mysen og har lenge hatt flest profesjonelle trenere.

Spillet på hest drives av stiftelsen Norsk Rikstoto, som er en av to enerettsaktører i det norske pengespillmarkedet. I 2025 var spillomsetningen 3278 millioner kroner, og hele årsresultatet på 495 millioner kroner gikk tilbake til hestesporten, ifølge Norsk Rikstotos årsrapport. Les mer om monopolet på siden om pengespill i Norge.

Totalisatorspillet på norske travbaner drives av Norsk Rikstoto, og overskuddet går tilbake til hestesporten. Mange som følger travet, sammenligner likevel også oddsen hos andre aktører, og en oversikt over hvordan spill på hesteløp fungerer, viser hvor ulikt markedene er organisert.

Hvor mange hester er det i Norge?

Ingen vet nøyaktig. Antall hester falt fra 238 000 i 1946 til rundt 20 000 på 1970-tallet da traktoren overtok. Interessen for ridning, trav og hobbyhest fikk tallet til å stige igjen, og i 2012 ble det anslått å være over 125 000 hester i landet. Nasjonalt hesteregister hadde om lag 100 000 registrerte hester i 2022, men ikke alle hester blir registrert eller meldt døde, så tallene er usikre.

Hesten har lange røtter i norsk historie; i Oseberg- og Gokstadhaugene ble det gravlagt henholdsvis 15 og 12 hester, se vikingskipene. Flere husdyr og ville dyr finner du under dyr i Norge.