Norge har 48 nasjonalparker: 41 i Fastlands-Norge og 7 på Svalbard. Hardangervidda er størst på fastlandet, med et forskriftsareal på omtrent 3 422 km². Sør-Spitsbergen er størst når Svalbard tas med. Rondane ble Norges første nasjonalpark i 1962.
Innhold
Hvor mange nasjonalparker har Norge?
Norge har 48 nasjonalparker, fordelt på 41 i Fastlands-Norge og 7 på Svalbard. Fastlands-Norge omfatter her også øyer og sjøområder langs fastlandskysten. Seiland, Færder og Ytre Hvaler regnes derfor blant fastlandsparkene.
I SSBs statistikk for 2025 er 9,8 prosent av fastlandets areal og 27,1 prosent av Svalbards areal vernet som nasjonalpark. Naturreservater, landskapsvernområder og andre verneformer kommer i tillegg. Se SSB om landskap og vernede områder.
Alle 41 nasjonalparker i Fastlands-Norge
Tabellen er ordnet etter opprettelsesår. Fylkene følger fylkesinndelingen i 2026, og årstallet viser når den navngitte nasjonalparken ble opprettet. Senere utvidelser har ikke egne rader.
Arealene er omtrentlige og gjelder hele nasjonalparken, inkludert sjø der parken omfatter sjøområder. Tallene bygger på ulike målegrunnlag, ikke én felles kartberegning. Se også Store norske leksikons oversikt over nasjonalparkene og fylkene de ligger i.
| Nasjonalpark | Fylke i 2026 | Areal, ca. km² | Opprettet |
|---|---|---|---|
| Rondane | Innlandet | 963 | 1962 |
| Børgefjell | Nordland og Trøndelag | 1 451 | 1963 |
| Gutulia | Innlandet | 23 | 1968 |
| Ånderdalen | Troms | 135 | 1970 |
| Stabbursdalen | Finnmark | 749 | 1970 |
| Øvre Pasvik | Finnmark | 119 | 1970 |
| Rago | Nordland | 171 | 1971 |
| Femundsmarka | Innlandet og Trøndelag | 573 | 1971 |
| Øvre Dividal | Troms | 769 | 1971 |
| Anárjohka | Finnmark | 1 414 | 1975 |
| Jotunheimen | Innlandet og Vestland | 1 151 | 1980 |
| Hardangervidda | Buskerud, Telemark og Vestland | 3 422 | 1981 |
| Reisa | Troms | 803 | 1986 |
| Saltfjellet-Svartisen | Nordland | 2 192 | 1989 |
| Jostedalsbreen | Vestland | 1 314 | 1991 |
| Forollhogna | Innlandet og Trøndelag | 1 062 | 2001 |
| Dovrefjell-Sunndalsfjella | Innlandet, Møre og Romsdal og Trøndelag | 1 830 | 2002 |
| Dovre | Innlandet | 289 | 2003 |
| Møysalen | Nordland | 51,2 | 2003 |
| Blåfjella-Skjækerfjella | Trøndelag | 1 924 | 2004 |
| Junkerdal | Nordland | 682 | 2004 |
| Lierne | Trøndelag | 333 | 2004 |
| Skarvan og Roltdalen | Trøndelag | 441,5 | 2004 |
| Folgefonna | Vestland | 545 | 2005 |
| Hallingskarvet | Buskerud og Vestland | 450 | 2006 |
| Reinheimen | Innlandet og Møre og Romsdal | 1 969 | 2006 |
| Seiland | Finnmark | 316 | 2006 |
| Varangerhalvøya | Finnmark | 1 805 | 2006 |
| Breheimen | Innlandet og Vestland | 1 691 | 2009 |
| Lomsdal-Visten | Nordland | 1 102 | 2009 |
| Ytre Hvaler | Østfold | 354 | 2009 |
| Sjunkhatten | Nordland | 417,5 | 2010 |
| Langsua | Innlandet | 537 | 2011 |
| Rohkunborri | Troms | 571 | 2011 |
| Fulufjellet | Innlandet | 82,5 | 2012 |
| Láhko | Nordland | 188 | 2012 |
| Færder | Vestfold | 340 | 2013 |
| Jomfruland | Telemark | 116,7 | 2016 |
| Raet | Agder | 607 | 2016 |
| Lofotodden | Nordland | 86 | 2018 |
| Østmarka | Oslo og Akershus | 54 | 2023 |
Hvorfor varierer arealtallene?
Arealet i en verneforskrift kan avvike fra en senere beregning av den samme grensen i et digitalt kart. En park kan også ha blitt utvidet. Dessuten er landareal og samlet areal med sjø forskjellige størrelser.
Dovrefjell-Sunndalsfjella ble utvidet i 2018. Det eldre tallet på 1 693 km² gjelder derfor ikke dagens park, som er rundt 1 830 km². Saltfjellet-Svartisen er også utvidet, og vernevedtaket fra 2022 angir et totalareal på omtrent 2 192 km².
Også uten store utvidelser kan arealtallene variere. Rondane har arealtall på både 963 og 969 km², og Jostedalsbreen på både 1 310 og 1 314 km². Forollhogna har arealtall mellom omtrent 1 059 og 1 062 km², mens Rago har både 162 og 171 km². Tabellen bruker Ragos forskrifts- og forvaltningsareal på 171 km².
Skal du bruke areal i en skoleoppgave? Oppgi hvilket arealtall du bruker, og om sjø er inkludert. Bruk samme målegrunnlag når du sammenligner parker som ligger nær hverandre i størrelse.
Hva er Norges største nasjonalpark?
Hardangervidda er den største nasjonalparken i Fastlands-Norge. Forskriftsarealet er omtrent 3 422 km². Parken ble opprettet i 1981 og strekker seg over Buskerud, Telemark og Vestland.
Arealet gjelder nasjonalparken, ikke hele fjellområdet Hardangervidda. Et geografisk område kan strekke seg langt utenfor nasjonalparkgrensen. Se verneforskriften for Hardangervidda for areal og avgrensning.
Sør-Spitsbergen er størst når Svalbard tas med. Det gjelder både landarealet alene og land og sjø samlet. Hardangervidda er altså fastlandets største nasjonalpark, mens Sør-Spitsbergen er størst i hele Norge med Svalbard.
Hva er den minste nasjonalparken?
Gutulia er den minste nasjonalparken i Fastlands-Norge, med et samlet areal på omtrent 23 km². Jomfruland har mindre landareal, men omfatter også et stort sjøområde og er derfor ikke minst i samlet størrelse.
Skillet er særlig viktig for kystparkene. Færder, Ytre Hvaler, Jomfruland og Raet verner ikke bare øyer og strandsoner, men også natur under vann. Et lite landareal betyr derfor ikke nødvendigvis en liten nasjonalpark.
Alle sju nasjonalparker på Svalbard
Svalbard har sju nasjonalparker. De er opprettet og forvaltes etter svalbardmiljøloven. Parkene har egne regler; reglene for fastlandsparkene gjelder ikke i stedet for disse. Sysselmesterens oversikt over naturvernområdene ble oppdatert 29. mai 2026.
Tabellen skiller mellom land og sjø. For Sør-Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen er arealene fra forvaltningsplanen fra 2017, med kartgrunnlag fra 2014. De øvrige tallene er fra leksikonoversikten, unntatt Van Mijenfjorden, som har forskriftsareal fra 2021.
| Nasjonalpark | Opprettet | Land, ca. km² | Sjø, ca. km² | Samlet, ca. km² |
|---|---|---|---|---|
| Sør-Spitsbergen | 1973 | 4 971 | 8 267 | 13 238 |
| Forlandet | 1973 | 614 | 4 023 | 4 637 |
| Nordvest-Spitsbergen | 1973 | 3 658 | 6 222 | 9 880 |
| Nordre Isfjorden | 2003 | 2 050 | 904 | 2 954 |
| Sassen-Bünsow Land | 2003 | 1 157 | 73 | 1 230 |
| Van Mijenfjorden | 2021; forgjenger fra 2003 | 3 119 | 1 132 | 4 251 |
| Indre Wijdefjorden | 2005 | 745 | 382 | 1 127 |
Forlandet nasjonalpark omfatter Prins Karls Forland og sjøområdene rundt. De tre parkene fra 1973 har store sjøområder, slik at samlet areal er langt større enn landarealet. Se Sysselmesteren om naturvernområder på Svalbard for forvaltning og gjeldende verneformer.
Nordenskiöld Land heter nå Van Mijenfjorden
Nordenskiöld Land nasjonalpark ble utvidet og erstattet av Van Mijenfjorden nasjonalpark 18. juni 2021. De skal derfor ikke telles som to separate parker. Svalbard har fortsatt sju nasjonalparker.
Van Mijenfjorden har et forskriftsareal på 4 251 km², fordelt på 3 119 km² land og 1 132 km² sjø. Landarealet inkluderer breer og ferskvann. Se verneforskriften for Van Mijenfjorden nasjonalpark for avgrensning og verneformål.
Hva betyr det at et område er nasjonalpark?
En nasjonalpark skal bevare et stort naturområde med særegne eller representative økosystemer eller landskap uten tyngre naturinngrep. Vernet beskytter naturverdiene mot framtidige inngrep og bidrar til å bevare leveområder og samspillet mellom arter.
Nasjonalpark betyr ikke at naturen er uten menneskelig historie. Kulturminner og tidligere bruk kan være en del av verneverdiene. Børgefjell er både et stort naturvernområde og et landskap med langvarig og fortsatt aktiv sørsamisk reindrift.
Naturreservat og landskapsvernområde er andre verneformer, ikke alternative navn på nasjonalpark. Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Landskapsvern legger særlig vekt på landskapets karakter og kan omfatte kulturlandskap i aktiv bruk.
Hva kan du gjøre i en nasjonalpark?
Allemannsretten gjelder også i verneområder, men egne forskrifter kan begrense ferdsel og aktiviteter. Undersøk reglene for parken du skal besøke. Det som er tillatt i én nasjonalpark, er ikke nødvendigvis tillatt i en annen. Se Miljødirektoratet om vern og ferdsel.
- Ferdsel: Respekter lokale begrensninger og ta hensyn til dyr og planter.
- Hund: Sjekk lokale bestemmelser om båndtvang.
- Sykkel og elsykkel: Undersøk hvilke områder og traseer du kan bruke.
- Motorferdsel: At området er tilgjengelig, betyr ikke at et kjøretøy eller en transportform er tillatt.
- Jakt og fiske: Sjekk både vernebestemmelsene og reglene for aktiviteten.
Hver park har sin egen verneforskrift. Følg informasjonstavler, lokale ferdselsregler og eventuelle stengninger. På Svalbard må du også følge det særskilte regelverket for øygruppen.
Fjell, skog og sjø – ulike typer nasjonalparker
Nasjonalparkene verner ikke bare høyfjell, men også barskog, myr, elver, kystlandskap og sjøområder. Høyfjell dominerer likevel fastlandsparkenes samlede areal.
Nasjonalparken i Jotunheimen verner en avgrenset del av fjellområdet. På samme måte er Jostedalsbreen både navnet på en isbre og del av navnet på en større nasjonalpark. Breens areal og parkens areal er ikke det samme.
I Gutulia og Femundsmarka har vern av gammel barskog vært et viktig formål. Østmarka viser at en nasjonalpark også kan ligge nær en storby. Kystparkene langs Oslofjorden og Sørlandet verner sammenhengen mellom øyer, strandsoner og sjø.
Flere fjellparker er viktige leveområder for villrein. I andre parker er tamreindrift en levende del av bruken av området. Vern av villreinens leveområder må derfor skilles fra reindrift som samisk næring og kultur.
Norges første og nyeste nasjonalpark
Rondane ble opprettet 21. desember 1962 som Norges første nasjonalpark. Børgefjell fulgte i 1963. Begge er senere utvidet, og dagens verneområder er større enn ved opprettelsen.
Østmarka, opprettet 10. november 2023, er den nyeste nasjonalparken i Fastlands-Norge i denne oversikten. Den ligger i Oslo og Akershus og har et areal på omtrent 54 km². Forslag til nye parker eller utvidelser tas ikke med i antallet før et vernevedtak er fattet.
Hvorfor mangler noen gamle nasjonalparknavn?
Ormtjernkampen, Gressåmoen og Dovrefjell er tidligere nasjonalparker som er innlemmet i større parker. Ormtjernkampen inngår i Langsua, Gressåmoen i Blåfjella-Skjækerfjella og den tidligere Dovrefjell nasjonalpark i Dovrefjell-Sunndalsfjella. De skal ikke telles i tillegg til dagens parker.
Det samme gjelder Nordenskiöld Land på Svalbard. Utvidelser, sammenslåinger og navneendringer kan gi nye oppføringer i historiske oversikter uten at antallet eksisterende nasjonalparker øker tilsvarende.
Vanlige spørsmål
Hvilke nasjonalparker ligger i Finnmark?
Finnmark har fem nasjonalparker: Anárjohka, Seiland, Stabbursdalen, Varangerhalvøya og Øvre Pasvik.
Er Dovre og Dovrefjell-Sunndalsfjella samme nasjonalpark?
Nei. Dovre og Dovrefjell-Sunndalsfjella er to separate nasjonalparker. Dovre ble opprettet i 2003, Dovrefjell-Sunndalsfjella i 2002.
Er hele Jostedalsbreen nasjonalpark dekket av is?
Nei. Nasjonalparken omfatter også fjell, daler og andre områder rundt breene. Parkens areal er ikke det samme som arealet til selve Jostedalsbreen.
Er det gratis å gå inn i norske nasjonalparker?
Det er ingen generell inngangsbillett til selve nasjonalparkene. Parkering, transport, overnatting og enkelte besøkstilbud kan koste penger.
Hvilken nasjonalpark er best?
Det avhenger av hva du ønsker å oppleve. Parkene verner svært forskjellig natur, og størrelse sier ikke noe om hvor tilgjengelig eller tilrettelagt et område er.
Kilder
- SSB – Fakta om landskap i Norge, statistikk for 2025
- Miljødirektoratet – Norges verneområder
- Norges nasjonalparker – oversikt over nasjonalparkene
- Norges nasjonalparker – kartmateriell med alle 48 nasjonalparker
- Store norske leksikon – nasjonalparker i Norge
- Store norske leksikon – nasjonalpark, oppdatert 21. mai 2026
- Lovdata – verneforskrift for Hardangervidda, areal og grenser
- Rondane-Dovre nasjonalparkstyre – møtedokumenter 12. september 2025 med revidert besøksstrategi
- Børgefjell nasjonalparkstyre – Børgefjell nasjonalpark
- Naturbase – forvaltningsplan for Gutulia
- Gutulia nasjonalpark – om nasjonalparken
- Ånderdalen nasjonalparkstyre – verneområder
- Stabbursdalen nasjonalparkstyre – Stabbursdalen nasjonalpark
- Store norske leksikon – Øvre Pasvik nasjonalpark
- Midtre Nordland nasjonalparkstyre – Rago nasjonalpark
- Femundsmarka nasjonalpark – om nasjonalparken
- Øvre Dividal nasjonalparkstyre – Øvre Dividal nasjonalpark
- Anárjohka nasjonalparkstyre – Anárjohka nasjonalpark
- Store norske leksikon – Jotunheimen nasjonalpark
- Store norske leksikon – Reisa nasjonalpark
- Regjeringen – vernevedtak 16. desember 2022, med utvidelse av Saltfjellet-Svartisen
- Store norske leksikon – Jostedalsbreen nasjonalpark
- Forollhogna nasjonalparkstyre – årsrapport 2025
- Dovrefjell nasjonalparkstyre – Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
- Dovre kommune – nasjonalparkene i Dovre
- Norges nasjonalparker – Dovre nasjonalpark
- Store norske leksikon – Møysalen nasjonalpark
- Store norske leksikon – Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark
- Midtre Nordland nasjonalparkstyre – Junkerdal nasjonalpark
- Store norske leksikon – Lierne nasjonalpark
- Regjeringen – vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark
- Store norske leksikon – Folgefonna nasjonalpark
- Store norske leksikon – Hallingskarvet nasjonalpark
- Store norske leksikon – Reinheimen nasjonalpark
- Store norske leksikon – Seiland nasjonalpark
- Store norske leksikon – Varangerhalvøya nasjonalpark
- Breheimen nasjonalparkstyre – forvaltningsplan for Breheimen
- Store norske leksikon – Lomsdal-Visten nasjonalpark
- Store norske leksikon – Ytre Hvaler nasjonalpark
- Store norske leksikon – Sjunkhatten nasjonalpark
- Store norske leksikon – Langsua nasjonalpark
- Store norske leksikon – Rohkunborri nasjonalpark
- Store norske leksikon – Fulufjellet nasjonalpark
- Store norske leksikon – Láhko nasjonalpark
- Norges nasjonalparker – Færder nasjonalpark
- Store norske leksikon – Jomfruland nasjonalpark
- Store norske leksikon – Raet nasjonalpark
- Store norske leksikon – Lofotodden nasjonalpark
- Store norske leksikon – Østmarka nasjonalpark
- Store norske leksikon – nasjonalparker på Svalbard
- Lovdata – forskrift om Van Mijenfjorden nasjonalpark, 18. juni 2021
- Regjeringen – Prop. 1 S 2021–2022, omtale av utvidelsen til Van Mijenfjorden
- Regjeringen – Prop. 1 S 2025–2026, status for nye nasjonalparkprosesser
Fakta sist kontrollert 2. oktober 2026.
