Hakkespetter i Norge – artene og kjennetegn

Sju hakkespetter hekker i Norge: svartspett, grønnspett, gråspett, flaggspett, hvitryggspett, tretåspett og dvergspett. Vendehalsen hører også til spettefamilien, så BirdLife Norge regner åtte arter. Flaggspetten er den vanligste, og den er som regel synderen når en spett hakker på hus.

Hakkespettene i Norge – oversikt

«Hakkespetter» er det tradisjonelle navnet på fuglene som i dag kalles spetter. Av Europas ni spettearter hekker sju i Norge, ifølge Store norske leksikon. Vendehalsen er i samme familie, men hakker ikke ut reirhull og trommer ikke. Rødlistestatus er fra Artsdatabankens rødliste 2021. Bestandstallene er BirdLife Norges anslag, de fleste fra 2015.

Hvilken hakkespett har rødt på hodet?

Nesten alle. Svartspett, grønnspett og dvergspett har rød isse, gråspetthannen rød panne og flaggspetthannen en liten rød flekk i nakken. Unge flaggspetter har hele issen rød, noe som ofte skaper forvirring om høsten. Tretåspetten skiller seg ut: Hannen har gul isse, og arten er den eneste europeiske spetten med bare tre tær.

Hvor finner du de ulike spettene?

Flaggspetten er vanlig i alle slags skog i Sør-Norge og mer sparsom i nord. Grønnspett og gråspett trives i løv- og blandingsskog nær kulturlandskap nord til Trondheimsfjorden. Svartspetten er relativt vanlig i barskog på Østlandet og i Trøndelag, og hvitryggspetten holder til i fuktig løvskog med mye død ved langs kysten fra Sørlandet til Trondheimsfjorden. Tretåspetten finnes i eldre barskog østafjells og nordover til Finnmark, men mangler nesten helt på Vestlandet. Dvergspetten finnes i gammel løvskog over det meste av landet, også i fjellbjørkeskog.

Alle spettene er avhengige av gamle og døde trær. Store norske leksikon peker på intensivt skogbruk i gammelskog som en hovedtrussel for hvitryggspetten, og flatehogst og rask fjerning av stormfelt skog har gått ut over tretåspetten.

Hvorfor hakker hakkespetten?

Spettene hakker av tre grunner:

• Reirhull: De fleste hakker ut et nytt hull hvert år, og det er oftest hannen som gjør jobben. Svartspetten lager gjerne reirhull 7–8 meter oppe i en stor osp eller furu. De gamle hullene blir senere brukt av andre fugler, blant annet spurveugle og vendehals, se ugler i Norge.
• Mat: Insekter og larver hakkes fram fra bark og ved. Svartspetten lever mest av maur. Flaggspetten er den eneste som om vinteren stort sett lever av frø fra kongler, som den kiler fast i sprekker og hakker løs.
• Tromming: Om våren markerer spettene revir ved å tromme på noe som gir god klang. Svartspettens tromming er kraftigst og kan minne om maskingeværsalver.

Spettene tåler hakkingen fordi de har et tykkvegget kranium og bevegelige knokler mellom nebb og hodeskalle som demper støtene. Tunga er svært lang og klebrig – grønnspetten kan stikke den ti centimeter ut fra nebbet.

Hakkespett på huset – hva kan du gjøre?

BirdLife Norge får mange henvendelser hvert år om spetter som lager hull i vegger, og de fleste kommer om høsten. Som regel er det én enkelt flaggspett som står bak. Ifølge BirdLife Norge hakker spetten på bygninger for å markere revir, fordi veggen gir god klang, eller for å lete etter mat og overnattingsplass, særlig der det er råteskader. Tomme hytter i skogkanten er spesielt utsatt fordi fuglen får hakke i fred.

Folkehelseinstituttets skadedyrveileder anbefaler disse tiltakene:

1. Nett: Plastnett med maskevidde på rundt 2 cm over de mest utsatte delene, for eksempel under takskjegget. Nettet festes minst 7 cm ut fra veggen, slik at fuglen ikke når veggen gjennom det eller kommer inn bak.
2. Skremming: Lyd, rovfuglsilhuetter, sølvfoliestrimler eller ballonger virker best hvis du starter før fuglen har etablert revir. Bytt mellom ulike metoder.
3. Blå bånd og spettefigurer: Mange mener de virker, men FHI påpeker at ingen av delene er testet vitenskapelig.

Alle spetter er fredet, og gift mot fugl er ikke tillatt. Ved vesentlig økonomisk skade kan kommunen etter søknad gi tillatelse til skadefelling av flaggspett, svartspett og grønnspett, men bare når forebyggende tiltak er forsøkt, ifølge FHI. BirdLife Norge fraråder å gå så langt.

Mer om fugler rundt huset finner du i oversikten over småfugler på fuglebrettet og i fugler i Norge.