Fjorder i Norge – hva de er, de lengste og de dypeste

En fjord er vanligvis en lang, smal havarm i en dal gravd ut av isbreer. Sognefjorden er Norges lengste og dypeste fjord: 205 km lang og over 1 300 m dyp. Geirangerfjorden og Nærøyfjorden har vært del av UNESCO-verdensarven «Vestnorsk fjordlandskap» siden 2005.

Hva er en fjord?

En fjord er i vanlig språkbruk en lang, ofte smal havarm. Norske fjorder er gjerne omgitt av bratte fjellsider, men ikke alle har det trange landskapet som kjennetegner Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Noen er brede og åpne, med slakere terreng langs breddene.

Geologisk er det dannelsen som er avgjørende: Fjorden ligger i en U-formet dal gravd ut av isbreer. Dalen er ofte dypere innenfor munningen enn ved åpningen mot havet. Den grunnere delen kalles en fjordterskel, mens det dype bassenget innenfor gjerne kalles et fjordtrau.

Landformen kan også være fylt med ferskvann. Den geologiske definisjonen omfatter derfor både havfjorder og enkelte innsjøbassenger. Les mer i Artsdatabankens beskrivelse av fjord som landform.

Hva er forskjellen på en fjord og en innsjø?

En havfjord har forbindelse med havet og inneholder sjøvann, ofte med et mindre salt overflatelag. En innsjø er et vannområde på land og har i Norge vanligvis ferskvann. Begge kan ligge i daler som isbreene har gravd ut.

Navnet alene avgjør ikke hvilken type vannområde det er. Tyrifjorden og Randsfjorden er innsjøer, selv om de har «fjord» i navnet. Slike langstrakte, breutgravde innsjøer omtales også som fjordsjøer eller innlandsfjorder. Flere eksempler finnes i oversikten over Norges største innsjøer.

Hvordan ble fjordene dannet?

Fjordene ble dannet av breerosjon gjennom flere istider, ikke bare ved én avsmelting. Isen beveget seg gjennom landskapet og utdypet eksisterende daler og svakhetssoner i berggrunnen. Der mye is samlet seg i dalførene, kunne erosjonen bli særlig kraftig.

Stein og grus under breen slipte berget, samtidig som breen løsnet og førte bort blokker. Slik ble dalene bredere og dypere. Isbreer kan grave ut terreng under havnivå. Derfor kan en fjord være svært dyp selv langt inne i landet.

Da breene trakk seg tilbake, kunne havet fylle de åpne dalene. Den siste istiden sluttet for omtrent 11 700 år siden, men isen forsvant ikke samtidig over hele Norge. Etter avsmeltingen har landheving, sedimenter, elver og skred også påvirket fjordlandskapet. Breene formet landskapet og etterlot store mengder materiale, som omtalt i NGUs forklaring av istidshistorie og løsmasser.

Fjordens form forteller hvor isen beveget seg, hvor den gravde mest, og hvordan berggrunnen påvirket løpet. Dagens isbreer i Norge viser de samme grunnleggende prosessene i mindre skala.

Hvorfor er fjordene ofte grunnere ved munningen?

Breen gravde ikke like dypt overalt. Variasjoner i berggrunn og isbevegelse etterlot høyder mellom de dype bassengene. Avsetninger fra breen kan også ligge på slike terskler.

En fjord kan derfor ha flere bassenger og terskler, ikke bare én terskel ved utløpet. Bunnen skråner sjelden jevnt fra innerst i fjorden til havet utenfor.

Hva er Norges lengste fjord?

Sognefjorden er Norges lengste fjord, med en lengde på 205 km. Hardangerfjorden følger med 180 km, og Trondheimsfjorden med 130 km. Se også SNLs oversikt over Norges lengste fjorder, oppdatert 15. april 2026 og kontrollert 2. oktober 2026.

Lengden måles langs fjordløpets midtlinje og inkluderer den innerste armen på målestrekningen. Oslofjorden blir 120 km dersom den måles fra Færder i stedet for Fulehuk fyr. Avgrensningen ved munningen påvirker dermed både lengden og plasseringen på listen.

Hvorfor er Sognefjorden både 205 og 226 km lang?

Forskjellen skyldes hvor målingen begynner. Standardlengden på 205 km går til Skjolden innerst i Lustrafjorden. Med Sognesjøen inkludert, målt fra Ytre Sula til Skjolden, blir strekningen 226 km.

Sognefjorden er et forgrenet fjordsystem. Lustrafjorden, Årdalsfjorden, Lærdalsfjorden og Aurlandsfjorden er blant armene som fører videre fra hovedfjorden. Les mer om avgrensningen og fjordarmene i oppslaget om Sognefjorden – Norges lengste og dypeste fjord.

Hva er Norges dypeste fjord?

Sognefjorden er Norges dypeste fjord. Det dypeste punktet ligger utenfor munningen av Vadheimsfjorden. Dybden er oppgitt til 1 303 m i SNLs oppslag, oppdatert 29. mai 2026, og til 1 308 m i blant annet Lille norske leksikon. Begge tallene gjør Sognefjorden klart dypere enn de andre norske fjordene.

Her er et utvalg svært dype fjorder, sortert etter dybde. Årstallene gjelder publisering eller oppdatering, ikke nødvendigvis selve målingen.

Tysfjorden er den dypeste fjorden i Nord-Norge, med et dypeste kjent punkt på 897 m. De dype bassengene er likevel mangelfullt kartlagt. Les mer i Havforskningsinstituttets rapport om naturen i Tysfjorden fra 2025.

Geirangerfjorden og Nærøyfjorden på UNESCO-listen

Geirangerfjorden og Nærøyfjorden ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005 under navnet «Vestnorsk fjordlandskap». Dette er ett verdensarvområde med to geografisk atskilte delområder. Verdensarven omfatter fjordene og landskapet rundt, ikke bare vannflatene.

Fjordene har verdensarvstatus både for sin enestående naturskjønnhet og som eksempler på landskap formet av isbreer. Bratte fjellsider, fossefall og tydelige spor etter breerosjon er sentrale trekk. Se UNESCOs oppføring for Vestnorsk fjordlandskap for innskrivingsår, avgrensning og verdensarvkriterier.

Geirangerfjorden: fjellgårder og fossefall

Geirangerfjorden ligger på Sunnmøre og er en sidearm til Sunnylvsfjorden. Den er kjent for fossefall som De syv søstrene og Friaren, og for gårder som Skageflå og Knivsflå på fjellhyllene over vannet.

Gårdene viser hvordan bosetning og jordbruk fant plass i det bratte landskapet. Verdensarven omfatter også denne menneskelige delen av fjordlandskapet. Les mer om geografi og kulturminner i oppslaget om Geirangerfjorden.

Nærøyfjorden: en arm av Sognefjorden

Nærøyfjorden ligger i Aurland kommune i Vestland. Den går fra Aurlandsfjorden inn til Gudvangen og er dermed en del av Sognefjordens større system, men ikke av hovedløpet som vanligvis omtales som Sognefjorden.

Det trange fjordløpet gjør sammenhengen mellom dalformen og fjellsidene særlig tydelig. Kulturlandskapet rundt verdensarvfjordene omfatter også gårder og beiteområder. Fortsatt jordbruksdrift bidrar til å holde deler av landskapet åpent.

Andre kjente fjorder i Norge

Hardangerfjorden

Hardangerfjorden i Vestland er Norges nest lengste fjord. Lengden på 180 km inkluderer Bømlafjorden ytterst og Sørfjorden inn til Odda. Eidfjorden, Ulvikafjorden og flere andre armer gjør fjordsystemet sterkt forgrenet.

Forbindelsen mellom fjord, dal og høyfjell er tydelig i de indre delene. Elver fra fjellområdene fører vann ned mot fjorden, ofte gjennom bratte dalfører. Den samme sammenhengen mellom landskapsformene ligger bak mange av Norges kjente fossefall.

Lysefjorden

Lysefjorden ligger i Rogaland og er kjent for fjellformasjonene Preikestolen og Kjerag. Det er de bratte fjellsidene og formasjonene over vannet, snarere enn lengden, som har gjort fjorden berømt.

Trondheimsfjorden

Trondheimsfjorden er et stort fjordsystem i Trøndelag. Fra innløpet ved Agdenes fortsetter den forbi Trondheim og videre mot Beitstad og Steinkjer. Flere deler har egne navn, blant annet Strindfjorden og Beitstadfjorden.

Fjorden ligger tett på byer, jordbruksområder og store elveutløp. Den viser at et fjordlandskap ikke trenger å være preget av trange fjellvegger. Trondheim ligger ved fjordens sørlige side.

Oslofjorden

Oslofjorden er Østlandets store fjordområde, med en åpen ytre del og en indre del innenfor Drøbaksundet. Skillet mellom delene er viktig for å forstå forskjellene i landskap og vannforhold.

Selv om fjordsidene mange steder er lave, er dette fortsatt et fjordområde. Bratte vestlandsfjell er ikke et krav for at en havarm skal kalles fjord. Oslo ligger innerst i den nordlige delen.

Fjorder i de ulike landsdelene

Fjorder finnes langs hele norskekysten, fra Iddefjorden ved Halden til Jarfjorden i Sør-Varanger. De store, tydelig utviklede fjordlandskapene er særlig utbredt fra Rogaland og nordover langs vestkysten til Vest-Finnmark. Fjorder er altså ikke bare et vestlandsfenomen.

Forskjellene henger blant annet sammen med berggrunn, terreng og hvordan isen beveget seg. I deler av Finnmark har svakere berggrunn bidratt til bredere og grunnere fjorder enn mange av de trange fjordene i harde bergarter på Vestlandet.

Fjorder på Svalbard

Også Svalbard har store fjordsystemer, blant annet Isfjorden og Kongsfjorden. På deler av øygruppen går brefronter helt ned til sjøen. Her kan breer, havvann og fjordbassenger studeres i direkte sammenheng.

Kongsfjorden brukes til forskning på marine miljø- og klimaendringer. Fjordene er viktige både som landskap og som steder der endringer i arktiske økosystemer kan følges. Les mer om øygruppen i oppslaget om Svalbard.

Hvorfor er vannet i en fjord lagdelt?

Elver og bekker tilfører ferskvann til fjordene. Ferskvannet blandes med sjøvann og danner brakkvann, som er mindre salt og vanligvis lettere enn vannet under. Derfor kan overflatevannet ha andre egenskaper enn dypvannet.

En grunn terskel begrenser vannutvekslingen mellom det dype fjordbassenget og havet utenfor. Overflatevannet kan dermed skiftes ut forholdsvis raskt, mens dypvannet blir liggende lenger. Vind, ferskvannstilførsel og vannets tetthet påvirker sirkulasjonen.

Når organisk materiale brytes ned, blir oksygen forbrukt. I bassenger der vannet sjelden skiftes ut, kan oksygeninnholdet derfor bli lavt. Framvaren ved Farsund er et eksempel på et fjordbasseng med naturlig oksygenfritt dypvann.

Ikke alle fjorder har en markert terskel mot havet; Porsangerfjorden er et eksempel. Vannforholdene varierer derfor fra fjord til fjord. Les mer om samspillet mellom terskler, ferskvann og havvann i Havforskningsinstituttets forklaring av kyst og fjord.