Norges lengste elver – Glomma og topp 10

Glomma er Norges lengste elv, omtrent 620 km lang. Regnes hele vassdragets lengste vannvei med, er lengden 623 km. Deretter følger Tana med 361 km og Pasvikvassdraget med 360 km.

De ti lengste elvene i Norge

Rangeringen viser vassdragenes lengste sammenhengende vannvei til en munning i Norge. Lengdene inkluderer innsjøer og kildeelver. Nedbørfeltene omfatter også områder utenfor landegrensen.

Norges lengste elver i Store norske leksikon (oppdatert 26. november 2025; oversikten kontrollert 2. oktober 2026).

Arealet til Skiensvassdragets nedbørfelt varierer mellom oversiktene. Tabellen bruker 10 772 km², mens Skiensvassdraget også er oppført med over 11 000 km² ved utløpet i Porsgrunn. For å sammenligne arealene må nedbørfeltet avgrenses på samme måte.

Hvordan måles lengden på en elv?

Lengden følger vannveien gjennom svinger og innsjøer, ikke luftlinjen mellom kilde og utløp. Har vassdraget flere grener, måles den lengste veien fra munningen til en kilde. Lengden i tabellen er derfor ikke nødvendigvis lengden på elvestrekningen som bærer ett bestemt navn.

NVEs landsdekkende elvenettverk, ELVIS, bygger på Kartverkets N50-kartdata. Her er elver, bekker og forbindelser gjennom innsjøer knyttet sammen som linjer med definert strømretning. Nedbørfeltet er derimot et areal: hele området som leder vann til samme utløp.

Glomma – fra Tydalsfjellene til Fredrikstad

Glomma har sine øverste kilder i Tydalsfjellene nordøst for Røros. Elva renner gjennom blant annet Østerdalen og Solør før den når Fredrikstad. Navnet Glåma brukes særlig om den øvre delen.

Glomma er også Norges mest vannrike elv og har landets største nedbørfelt. Glommavassdraget omfatter både hovedelva og Gudbrandsdalslågen med Mjøsa. Vannet fra Mjøsa når Glomma gjennom Vorma. Lengde, vannføring og nedbørfelt er ulike mål på hvor stor en elv er.

Tana og Pasvik: lange vassdrag over landegrenser

Tana dannes der Kárášjohka og Anárjohka møtes øst for Karasjok. Lengden på 361 km inkluderer Kárášjohka, ikke bare hovedelva nedenfor sammenløpet. Tana munner ut innerst i Tanafjorden og har nedbørfelt i både Norge og Finland.

Pasvikvassdragets 360 km inkluderer Ivalojoki i Finland og vannveien gjennom Inarijärvi. Pasvikelva nedenfor innsjøen renner gjennom Pasvikdalen til Bøkfjorden. Tredjeplassen betyr altså ikke at 360 km elv ligger i Norge.

Tanavassdraget er vernet mot kraftutbygging. Vernet omfatter et stort, sammenhengende vassdrag med betydelige natur- og kulturverdier, fra Finnmarksvidda til elvemunningen.

Numedalslågen og Drammensvassdraget

Numedalslågen har sine øverste kilder på Hardangervidda og renner gjennom Numedal og Lågendalen til Larvik. Den er Sør-Norges nest lengste elv etter Glomma.

Drammensvassdragets 308 km gjelder den lengste vannveien gjennom hele vassdraget. Drammenselva er navnet på den nedre elvestrekningen fra Tyrifjorden til Drammensfjorden. Vassdraget omfatter flere store innsjøer og grener, blant annet Begna og Hallingdalselva.

Hvorfor mangler Gudbrandsdalslågen og Trysilelva?

Gudbrandsdalslågen og Vorma utgjør en vannvei på 349 km, men inngår i Glommavassdraget. Trysilelva er 213 km lang fram til siste grensekryssing mot Sverige. Derfra fortsetter vannet gjennom Klarälven, Vänern og Göta älv. De står derfor ikke som selvstendige vassdrag i hovedtabellen.

Elvene som kilder til vannkraft

Glommavassdraget hadde i 2023 en midlere årsproduksjon på 13 198 GWh, tilsvarende omtrent 13,2 TWh, fra 112 store og små kraftverk. Tallene gjelder hovedelva, Gudbrandsdalslågen og sideelvene samlet, ikke bare Glommas hovedløp. Les mer om Glommas kraftproduksjon og kraftstasjoner.

Midlere årsproduksjon er et beregnet gjennomsnitt, ikke den faktiske produksjonen i ett bestemt år. Også Drammensvassdraget og Numedalslågen er betydelig utbygd. Elvene er dermed en del av grunnlaget for vannkraftproduksjonen i Norge.

Lange elver og laksevassdrag

Tana, Altaelva, Namsen og Numedalslågen er nasjonale laksevassdrag. Denne statusen gir laksebestandene særskilt beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter. Den lakseførende strekningen er ikke nødvendigvis like lang som hele vassdraget.

Et laksevassdrag er ikke automatisk åpent for fiske. Fisket reguleres ut fra bestandssituasjonen, og reglene kan endres gjennom sesongen. Informasjon om forvaltning og fiskeregler finnes hos Miljødirektoratet.