Glomma – Norges lengste elv

Glomma er Norges lengste elv, omtrent 623 km fra kildeområdene i Tydalsfjellene til munningen ved Fredrikstad. Elva renner gjennom Aursunden og Øyeren. Hele Glommavassdraget har et nedbørfelt på omtrent 42 000 km².

Hvor lang er Glomma?

Glomma er omtrent 623 km lang når de øverste tilløpene regnes med. Lengden følger vannets vei gjennom elveløp og innsjøer, ikke en rett linje mellom kilde og munning. Se også Store norske leksikons oversikt over Norges lengste elver.

Lengden oppgis også som 619,9 km. Målingene varierer blant annet fordi ulike løp i den nedre delen legges til grunn: gjennom vestre løp ved Sarpsborg og Fredrikstad er lengden 623,18 km. Valget av øverste tilløp påvirker også målingen.

Glomma er Norges lengste elv uavhengig av disse måleforskjellene. Se sammenligningen med andre vassdrag i oversikten over Norges lengste elver.

Hvor starter Glomma – er Aursunden kilden?

Aursunden i Røros kommune er et viktig utgangspunkt for Glommas store, sammenhengende elveløp sørover. Vannveien begynner likevel lenger nord, i fjellområdene mot Tydal. Den passerer blant annet Riasten og Rien før den når Aursunden.

Glomma renner altså ut av Aursunden, men hele vassdraget starter ikke der. Innsjøen er også et reguleringsmagasin og ble første gang regulert i 1921. Les mer om Aursunden og tilløpene hos Glommens og Laagens Brukseierforening.

Hvor renner Glomma?

Fra Aursunden renner elva sørover gjennom Østerdalen og videre gjennom Solør. Ved Kongsvinger svinger den mot vest, før den fortsetter gjennom Romerike og Øyeren. Nedenfor Øyeren går vannveien videre mot Sarpsborg og Fredrikstad.

Tabellen viser et utvalg steder langs elva fra nord mot sør, ikke alle kommunene elva renner gjennom eller danner grense mellom. Kommuneinndelingen gjelder 2. oktober 2026.

Hva omfatter Glommas nedbørfelt?

Et nedbørfelt er området der regn og smeltevann renner til samme vassdrag. Glommavassdragets samlede nedbørfelt er 41 970 km², inkludert areal i Sverige. Det omfatter langt mer enn områdene langs selve hovedelva.

Gudbrandsdalslågen renner inn i Mjøsa, mens Vorma fører vannet fra Mjøsa videre til Glomma. Derfor inngår også Gudbrandsdalen, Mjøsa og deres sidevassdrag i Glommavassdraget. Folla, Atna og Rena er andre viktige tilløp.

Hvorfor kalles elva også Glåma?

Glomma og Glåma er navn på samme elv. Glåma er særlig vanlig om den øvre delen gjennom Trøndelag og Østerdalen, mens Glomma er mer utbredt lenger sør. Navnebruken følger ikke én fast grense.

Tømmerfløting fram til 1985

Glomma fraktet tømmer fra skogområdene i innlandet til sagbruk og treforedlingsindustri lenger sør. Stokkene ble samlet, sortert og ført videre ved lenseanlegg. Elva var både transportvei og grunnlag for arbeidsplasser.

1985 var den siste fløtingssesongen i Glomma. Fetsund lenser ble fredet i 1987, og anlegget bevarer spor etter arbeidet på elva. Les mer om det fredede fløtingsanlegget hos museet ved Fetsund lenser.

Vannkraft i Glommavassdraget

Fosser og stryk gir grunnlag for vannkraftproduksjon, blant annet ved Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss. I 2023 hadde hele Glommavassdraget, inkludert Gudbrandsdalslågen og sideelvene, 112 kraftverk med en samlet midlere årsproduksjon på 13 198 GWh.

Tabellen viser et utvalg kraftverk i hovedelva med tall for 2023. Midlere årsproduksjon er et beregnet gjennomsnitt, ikke den faktiske produksjonen det året. Se også Store norske leksikons artikkel om Glomma.

Les om forskjellen mellom effekt, energiproduksjon og reguleringsmagasiner under strøm og energi i Norge.

Storofsen i 1789 og Vesleofsen i 1995

Storofsen i juli 1789 er den store historiske flommen som senere flommer i Glomma ofte sammenlignes med. Den rammet også Gudbrandsdalslågen og store deler av innlandet.

Flommen på forsommeren 1995 fikk navnet Vesleofsen. Mye snø, sen snøsmelting, rask oppvarming og regn bidro til store vannmengder. Ved Elverum kulminerte flommen om kvelden 2. juni 1995. Vannstanden lå omtrent 60 cm under nivået fra Storofsen. Les mer i NVEs historikk om flommen i 1995.

Hvor finner du vannstanden i Glomma?

Glomma har ikke én felles vannstand: hver måling gjelder et bestemt sted og tidspunkt. I NVEs måletjeneste Sildre kan du finne målestasjoner og se tilgjengelige målinger av vannstand og vannføring.