Isbreer i Norge – hva de er, og de største breene

En isbre er en varig ismasse som dannes av snø og beveger seg under sin egen tyngde. Jostedalsbreen er størst på fastlandet, med 458,1 km² ved NVEs kartlegging i 2019. Austfonna på Svalbard er Norges største isbre når øygruppen regnes med. Norske breer minker: Høsten 2025 hadde 33 av 37 målte brefronter trukket seg tilbake siden høsten 2024.

Hva er en isbre, enkelt forklart?

En isbre er en sammenhengende ismasse som dannes når snø omdannes til is over tid, og som beveger seg på grunn av tyngdekraften. Isen deformeres langsomt, og breen kan også gli på underlaget. En bre er dermed noe annet enn isen på en innsjø.

Breer dannes der snø blir liggende gjennom sommeren. Nye snølag presser sammen de eldre lagene, som gradvis blir til grovkornet snø, kalt firn, og deretter is. Høyt på breen samles det gjerne opp snø, mens mer snø og is smelter i de lavere delene.

Platåbre, dalbre og bretunge

Jostedalsbreen og Hardangerjøkulen er eksempler på platåbreer. Nigardsbreen er en utløper fra Jostedalsbreen.

De 10 største isbreene på fastlandet

Jostedalsbreen, Vestre Svartisen, Søndre Folgefonna, Østre Svartisen og Blåmannsisen er de fem største. Tabellen rangerer sammenhengende hovedbreer etter areal, ikke etter lengde eller isvolum. Svalbard er ikke med.

Arealene er fra NVEs landsdekkende kartlegging med satellittbilder fra 2018 og 2019, publisert i 2022. Per 2. oktober 2026 er dette den nyeste landsdekkende oversikten. Tallene viser breenes størrelse i 2018–2019, ikke i 2026.

Svartisens to hovedbreer er rangert hver for seg. Det samme gjelder Søndre og Nordre Folgefonna, slik at samlebetegnelser ikke sammenlignes med enkeltbreer. Se NVEs rapport «Breer og fonner i Norge».

Jostedalsbreen er størst i fastlands-Europa

Jostedalsbreen er størst både i Fastlands-Norge og i fastlands-Europa. Fra breplatået strekker utløpere seg ned i dalene rundt. Nigardsbreen, Briksdalsbreen og Austerdalsbreen er kjente deler av dette breområdet.

Hovedbreen og de enkelte utløperne utvikler seg ikke helt likt. Tilbakegang på Nigardsbreen gjelder denne brearmen, ikke en tilsvarende forskyvning av hele kanten rundt Jostedalsbreen.

Hvorfor varierer arealtallene mellom oversikter?

Isbreer endrer størrelse, så arealtall må oppgis med kartleggingsår. Jostedalsbreen står for eksempel med 474 km² i NVEs eldre atlas, basert på bilder fra perioden 1999–2006. I kartleggingen fra 2019 var arealet 458,1 km².

Forskjeller kan også skyldes avgrensningen. Én oversikt kan omfatte et helt sammenhengende breområde, mens en annen bare omfatter én del. For breer som krysser en landegrense, har det også betydning om hele breen eller bare den norske delen er med.

Satellittbildenes oppløsning og snømengden på fotograferingsdagen påvirker kartleggingen. Små isflater kan bli synlige i en detaljert oversikt selv om de ikke var registrert tidligere. Flere registrerte breenheter betyr derfor ikke nødvendigvis mer is.

Hvor finnes breene i Norge?

Fastlandets breer dekket til sammen 2 328 km² i kartleggingen fra 2018–2019. Av dette lå 1 400 km² i Sør-Norge og 928 km² i Nord-Norge, tilsvarende omtrent 60 og 40 prosent. Tallene gjelder kartleggingstidspunktet, selv om de fortsatt brukes i NVEs oversikter i 2026.

Vestland og Nordland dominerer listen over de største hovedbreene. Breer finnes også i blant annet Jotunheimen, Breheimen, Lyngen og Vest-Finnmark. Størrelsen varierer fra store breplatåer til små isflater i skjermede fjellområder.

Breer trenger både tilførsel av snø og forhold som gjør at ikke alt smelter om sommeren. Samspillet mellom høyde, sommertemperatur og vinternedbør er derfor viktig. De store regionale forskjellene er en del av klimaet i Norge.

Hvor mange isbreer har Norge?

Det finnes tusenvis av kartlagte breenheter og fonner på fastlandet, men antallet avhenger av hva som telles. En stor hovedbre kan deles i mange enheter etter hvordan isen drenerer. Små fonner kan registreres sammen med breene, selv om de ikke har tydelig brebevegelse.

Antall breenheter er derfor ikke det samme som antall hovedbreer. Når breenes størrelse skal sammenlignes, er det hovedbreene i arealtabellen som er relevante, ikke de mindre enhetene i et breatlas.

Hvordan måler NVE om breene vokser eller minker?

NVE undersøker breene med feltmålinger, satellittbilder, flybilder, laserskanning og radar. Metodene viser ulike sider av utviklingen. En bre kan miste masse uten at fronten straks flytter seg mye.

Hva betyr negativ massebalanse?

Massebalansen er regnskapet mellom tilførsel og tap. Vinterens snø gir vanligvis et tilskudd, mens sommerens smelting reduserer snø- og ismengden. Er tapet størst, er den årlige massebalansen negativ.

NVE måler blant annet snødybde, snøens tetthet og smelting ved staker i breen. Målingene brukes til å beregne balansen for hele det undersøkte brefeltet, ikke bare for ett målepunkt.

Vannekvivalent betyr at snø og is regnes om til den vannmengden de tilsvarer. Slik kan materialer med ulik tetthet sammenlignes. Et underskudd på én meter vannekvivalent betyr derfor ikke at isoverflaten har sunket nøyaktig én meter overalt.

Hvor mye trakk breene seg tilbake i 2025?

Høsten 2025 hadde 33 av 37 målte brefronter trukket seg tilbake siden høsten 2024. Austerdalsbreen hadde størst tilbakegang i utvalget, med 300 meter. Kalving i en bresjø bidro sterkt til endringen.

Negative tall betyr tilbakegang. Tallene gjelder de målte frontene, ikke alle norske breer. Se NVE Fakta 1/2026.

Mange av breene i NVEs massebalansemålinger hadde underskudd i 2025. Ålfotbreen fikk lite vintersnø og et stort underskudd etter sommerens smelting.

En snørik vinter kan gi overskudd uten at fronten går fram

På Engabreen ble det målt mer enn 10 meter snø vinteren 2024–2025. Den varme sommeren smeltet likevel bort mye av tilskuddet. Årsbalansen endte på et lite overskudd, samtidig som fronten trakk seg tilbake.

Massebalanse og frontposisjon viser altså ulike sider av breens utvikling. Fronten påvirkes også av tidligere års endringer og av hvordan isen beveger seg gjennom breen. Ett år med overskudd opphever ikke en langvarig tilbakegang.

Hvorfor minker de norske breene?

Et varmere klima gir mer smelting. Økt vinternedbør kompenserer ikke for tapet dersom for lite av nedbøren kommer som snø på breen. Etter år 2000 har mange norske breer minket betydelig.

Utviklingen har ikke vært lik hvert år. Flere brefronter gikk fram på 1990-tallet etter nedbørrike vintre. Også senere har enkelte år gitt overskudd, men over tid har breene mistet is og trukket seg tilbake.

En undersøkelse av 131 breer, publisert i 2020, viste at arealet hadde minket med omtrent 10 prosent fra 1960-tallet til 2010-tallet. Tykkelsen var i gjennomsnitt redusert med 16 meter. Tallene gjelder dette utvalget over flere tiår, ikke hver enkelt norsk bre.

Breene fungerer også som vannreservoarer. Mer smelting kan først gi økt avrenning. Etter hvert som ismengden minker, blir bidraget mindre. Det har betydning for vassdrag og vannkraft og energi i Norge.

Hvilke spor etterlater en isbre?

Breer flytter stein og løsmasser og bearbeider fjellgrunnen under seg. Når isen trekker seg tilbake, kan morenerygger, skuringsstriper og blankskurte bergflater bli synlige. I breområdene finnes også U-formede daler og breelvsletter.

Rundt Nigardsbreen er slike spor en viktig del av verneverdiene. Landskapet viser hvor langt breen tidligere strakte seg, og hvordan vegetasjon etablerer seg etter at isen har forsvunnet. En tur i brelandskapet kan dermed gi innblikk i breens historie uten at du går ut på selve isen.

Flere breområder ligger i eller ved vernede områder. Se oversikten over nasjonalparker i Norge for sammenhengen mellom breene og naturvernet.

Breturer med fører

En organisert tur med kvalifisert brefører gir nybegynnere nødvendig veiledning og sikring. Nigardsbreen i Jostedalen er et etablert område for guidet brevandring. Turene kan foregå på blåis eller gå høyere opp på breen, avhengig av opplegg og forhold.

En kort tur på isen og en lang tur mot breplatået er ulike aktiviteter. Turen fram til breen kan også ta en betydelig del av dagen. Les derfor hele turbeskrivelsen, ikke bare hvor lenge turen varer på isen.

• Avklar total varighet, gangavstand og fysisk vanskelighetsgrad.
• Sjekk aldersgrenser og krav til sko og klær.
• Avklar hvilket breutstyr som er inkludert.
• Få oppdatert informasjon om møteplass, værforbehold og endringer i ruten.

Vanlige utstyrslister for breturer omfatter varme klær, vind- og regnbeskyttelse, solide fjellstøvler, mat og drikke. Følg likevel utstyrslisten for den konkrete turen. Priser, avgangstider og tilgjengelige ruter kan endres fra sesong til sesong.

Faren finnes også foran breen

Snø kan skjule bresprekker, og isblokker kan løsne fra bratte brefronter uten forvarsel. Vannføringen i breelver kan endre seg raskt. Tunneler og hulrom under isen kan kollapse.

Isbreene på Svalbard

Med Svalbard regnet med er Austfonna på Nordaustlandet Norges største isbre. Det er derfor forskjell på «Norges største isbre» og «Norges største isbre på fastlandet». Mange svalbardbreer ender i havet og mister is ved kalving.

Den 28. september 2026 publiserte Norsk Polarinstitutt nye resultater: De marine brefrontene på Svalbard hadde trukket seg tilbake omtrent 200 meter i gjennomsnitt fra 2024 til 2026. Dette var den største tilbakegangen siden overvåkingen startet i 2013. Målingen gjelder brefronter som kalver i havet, ikke alle breene på øygruppen.

Varmere havvann bidrar til smelting og ustabilitet ved frontene. Se Norsk Polarinstitutts resultater for marine brefronter i 2026.

Kan du drikke vann fra en isbre?

Vann er ikke automatisk trygt å drikke fordi det kommer fra en bre. Smittestoffer i naturvann kan være usynlige, og vann som ser rent ut, er ikke nødvendigvis trygt.

Det tryggeste valget er å ta med vann tappet hjemme. Dette rådet fra FHI gjelder naturvann generelt, også i breområder. Les FHIs råd før du drikker vann rett fra naturen.