Hardangervidda – areal, høyde, villrein og nasjonalpark

Hardangervidda er Nord-Europas største høyfjellsslette. Den dekker rundt 8 000 km², og store deler ligger på 1100–1400 moh. Hardangervidda nasjonalpark ble opprettet i 1981 og dekker omtrent 3 422 km². Vidda er også kjent for Europas største villreinstamme og breen Hardangerjøkulen i nordvest.

Hvor stor er Hardangervidda?

Hardangervidda dekker rundt 8 000 km² i Sør-Norge. Navnet brukes om hele høyfjellsvidda, som er langt større enn nasjonalparken og også omfatter områder utenfor vernegrensen.

Vidda avgrenses i grove trekk av Hardangerfjordens indre fjordarmer i vest, Haukelifjell og fjellområdene mot Telemark i sør, Numedal i øst og Bergensbanen i nord. Arealet er omtrentlig fordi en geografisk vidde ikke har like tydelige grenser som et verneområde. Les mer om Hardangervidda i Store norske leksikon.

Arealene gjelder ulike avgrensninger og må ikke brukes om hverandre. Villreinområdet omfatter også viktige leveområder utenfor nasjonalparken.

Hvor høyt ligger Hardangervidda?

Store deler av vidda ligger på 1100–1400 moh. Østvidda har slakt, bølgende terreng, mens vestvidda er mer oppdelt av nuter, daler og bratte fjellsider. «Høyfjellsslette» betyr derfor ikke at hele området er flatt.

Sandfloegga på 1721 moh. er nasjonalparkens høyeste punkt. Hårteigen på 1690 moh. er et markant landemerke med bratte sider på vestvidda. Til sammenligning er de høyeste norske fjelltoppene samlet i oversikten over Norges høyeste fjell.

Hardangervidda nasjonalpark og kommunene

Hardangervidda nasjonalpark er den største nasjonalparken på Fastlands-Norge. Vernet ble vedtatt ved kongelig resolusjon 10. april 1981 og trådte i kraft 1. juni samme år. Parken dekker omtrent 3 422 km², slik arealet er angitt i verneforskriften for Hardangervidda nasjonalpark.

Med kommune- og fylkesinndelingen per 2. oktober 2026 ligger nasjonalparken i seks kommuner i tre fylker:

Hardangervidda som geografisk område omfatter også deler av Ulvik. Hardangerjøkulen ligger i det tilgrensende Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde, ikke i selve nasjonalparken. Se også oversikten over nasjonalparker i Norge.

Villreinen på Hardangervidda

Hardangervidda har Europas største villreinstamme. Dyrene trenger store, sammenhengende områder for å finne beite og bevege seg mellom årstidsbeitene. Veier, inngrep og ferdsel kan begrense bruken av leveområdene.

Hardangervidda ble klassifisert som et villreinområde med dårlig kvalitet i 2022 etter kvalitetsnormen for villrein. Klima- og miljødepartementets tiltaksplan for Hardangervidda villreinområde, publisert 2. juli 2026, samler tiltak som skal bedre tilstanden.

Vinterbestanden før kalving er ikke det samme som antall dyr om sommeren eller antall dyr fotografert under en telling. Bestandstall må derfor knyttes til sesong og år. Les mer om forskjellen mellom villrein og tamrein.

Hardangerjøkulen – breen ved Finse

Hardangerjøkulen ligger nordvest på vidda, sør for Finse. Det er en platåbre med flere brearmer som strømmer ut fra den sentrale iskappen.

Breen hadde et areal på omtrent 64 km² i 2019. Arealet ble kartlagt med satellittbilder i NVEs brekartlegging, publisert i 2022, og er ikke en måling fra 2026. Les mer i NVEs oversikt over norske breer og i oppslaget om isbreer i Norge.

Ferdsel og hytter: endringer i 2026

Hardangervidda har et omfattende rutenett og både betjente og selvbetjente turisthytter. Tilbudet endres av hensyn til villreinen. Eldre hytteoversikter og turbeskrivelser kan derfor være utdaterte.

Torehytten ble stengt i første halvdel av 2026. DNT har også varslet stenging av Lågaros og Hadlaskard, endrede åpningstider og omlegging eller nedlegging av stier. Tiltakene gjennomføres over tid, og ikke alle varslede endringer er gjennomført. Se DNTs oversikt over villreintiltak og endringer i hyttetilbudet.

Kan man kjøre over Hardangervidda?

Ja. Riksvei 7 går over den nordlige delen av vidda. Nasjonal turistveg Hardangervidda er den 67 km lange strekningen mellom Haugastøl og Eidfjord.

Veien er normalt åpen hele året, men dårlig vær kan føre til kolonnekjøring eller midlertidig stenging. Den kan også stenges av hensyn til villreinens beiting. Sjekk derfor Statens vegvesens trafikkmeldinger før avreise.

På vestsiden går veien ned gjennom Måbødalen ved Vøringsfossen. Bilveien krysser viddeområdet, men gir ikke tilgang med bil til nasjonalparkens indre.