Mjøsa – areal, dybde og fakta om Norges største innsjø

Mjøsa er Norges største innsjø, med et areal på 369 km² ved høyeste regulerte vannstand. Innsjøen er 117 km lang og har en største målt dybde på 453 m. Hamar, Gjøvik og Lillehammer ligger ved Mjøsa.

Hvor stor er Mjøsa?

Mjøsa er størst blant Norges innsjøer målt etter areal. Den lange, smale innsjøen strekker seg fra Lillehammer i nord til Minnesund i sør. Midtpartiet er bredere, med Helgøya og Furnesfjorden som tydelige trekk i landskapet.

Arealet på 369 km² gjelder ved høyeste regulerte vannstand, forkortet HRV. Se også Vassdragsforbundets fakta om Mjøsa (kontrollert 2. oktober 2026).

Hvorfor brukes også arealet 365 km²?

365 km² er et eldre, mye brukt arealtall, blant annet i NVEs publikasjon «Hydrologiske data for Mjøsa» fra 1997. Overflatearealet varierer med vannstanden. Ved høyeste regulerte vannstand er arealet 369 km².

Hvor dyp er Mjøsa?

Største målte dybde er 453 m. NVE målte det dypeste området på nytt i september 1997, da innsjøen var nesten fylt opp. Det tidligere tallet var 449 m. Forskjellen skyldes ulik vannstand da målingene ble gjort. Se NVEs årsrapport for 1997.

Mjøsa ligger i en gammel dal som isbreer har gravd ut gjennom flere istider. Med en vannflate omtrent 123 moh. ligger den dypeste bunnen rundt 330 m under havnivå. Innsjøen inneholder likevel ferskvann, ikke saltvann.

Hvor ligger Mjøsa, og hvilke byer ligger rundt?

Mjøsa ligger på grensen mellom Innlandet og Akershus, men det meste av innsjøen ligger i Innlandet. Hamar ligger på østsiden, Gjøvik på vestsiden og Lillehammer ved nordenden. Moelv og Brumunddal ligger også ved innsjøen.

Helgøya ligger utenfor Neshalvøya i Ringsaker og er Norges største øy i en innsjø. Hedmarken på østsiden og Toten på vestsiden er viktige jordbruksområder.

Hvor kommer vannet fra, og hvor renner det videre?

Gudbrandsdalslågen er det største tilløpet og fører vann inn i nordenden av Mjøsa. Ved Minnesund renner vannet ut i Vorma, som fortsetter sørover og møter Glomma. Mjøsa er dermed en del av Glommavassdraget.

Vannstanden påvirkes både av tilsiget og av reguleringen gjennom damlukene ved Svanfoss i Vorma. Årets høyeste vannstand kommer vanligvis under snøsmeltingen i mai–juli, men kraftig regn kan også gi høstflom. Les mer om flom i NVEs flomberegning for Mjøsa og Vorma fra 2022.

Skibladner og Mjøsbrua

Skibladner har gått på Mjøsa siden 1856

Hjuldamperen Skibladner ble satt i fart 2. august 1856. Skipet ble bygget for å frakte passasjerer og gods, men brukes nå først og fremst som turistskip. I 1888 ble det forlenget og fikk ny dampmaskin. Denne maskinen er fortsatt i bruk. Les mer om Skibladners historie og tekniske detaljer.

Mjøsbrua forbinder Moelv og Biri

Mjøsbrua fører E6 over innsjøen mellom Moelv på østsiden og Biri på vestsiden. Brua åpnet i 1985 og er over 1,4 km lang. Den er en kassebru i spennbetong. Les mer om brua hos Statens vegvesen.

Mjøsaksjonen og vannmiljøet

Fra 1950-tallet ble Mjøsa stadig mer belastet med næringsstoffer fra avløpsvann, jordbruk og industri. Overgjødslingen førte til kraftig algevekst, og situasjonen var særlig alvorlig i 1976.

Mjøsaksjonen i 1973–1980 omfattet blant annet renseanlegg og bedre håndtering av husdyrgjødsel. Aksjonen og senere tiltak reduserte fosfortilførslene og ga en vesentlig bedring av vannmiljøet.

I 2025 var den økologiske tilstanden med hensyn til overgjødsling god ved alle de fire faste målestasjonene: Brøttum, Kise, Furnesfjorden og Skreia. Resultatet fra overvåkingen i 2025 er publisert i NIVAs årsrapport fra 2026. Det gjelder ikke hver enkelt strand eller alle typer forurensning. Tilførselen av næringsstoffer må fortsatt begrenses.

Hvilke fiskearter finnes i Mjøsa?

Mjøsa har rundt 20 fiskearter (faktaoversikt kontrollert 2. oktober 2026). Blant dem er ørret, sik, lagesild, krøkle, abbor og gjedde. Lagesild kalles også lågåsild lokalt.

Storørreten vokser opp i innsjøen og gyter i tilløpselvene. Krøkle, sik og lagesild spiser blant annet krepsdyrplankton og inngår i innsjøens næringskjeder. Les mer om kjennetegnene til vanlige fiskearter i Norge.