Norges største og dypeste innsjøer – areal og dybde

Mjøsa er Norges største innsjø målt i areal, med omtrent 365–369 km² avhengig av hvordan arealet beregnes. Hornindalsvatnet er Norges og Europas dypeste innsjø, med en største målte dybde på 514 meter. Røssvatnet og Femunden følger etter Mjøsa på listen over de største innsjøene.

Norges 10 største innsjøer etter areal

Mjøsa, Røssvatnet, Femunden, Randsfjorden og Tyrifjorden er Norges fem største innsjøer. «Størst» betyr her størst vannflate, ikke størst dybde eller mest vann. Alle innsjøene i tabellen ligger helt i Norge; grenseinnsjøer er ikke tatt med.

Tabellen viser avrundede arealer fra Store norske leksikons oversikt over Norges største innsjøer, oppdatert 6. august 2026. Høydene er omtrentlige nivåer for vannflaten, ikke vannstander målt 2. oktober 2026. I regulerte innsjøer kan vannstanden variere gjennom året.

Fylkesnavnene følger dagens inndeling. Både Mjøsa og Randsfjorden ligger i Innlandet og Akershus, selv om eldre eller forenklede oversikter bare nevner Innlandet. Se også oversikten over fylkene i Norge.

Mjøsa: Norges største innsjø

Mjøsa strekker seg fra området ved Lillehammer i nord til Minnesund i sør. Innsjøen er 117 km lang. Hamar, Gjøvik og Lillehammer ligger ved breddene. Gudbrandsdalslågen er hovedtilløpet, mens vannet renner ut gjennom Vorma og videre til Glomma.

Den langstrakte innsjøen følger en dal som isen har gravd ut gjennom flere istider. Ved Minnesund ligger en terskel som avgrenser innsjøbassenget. Les mer om beliggenheten, tilløpene og særtrekkene i oppslaget om Mjøsa.

Hvorfor står det både 365 og 369 km²?

Mjøsas areal er omtrent 365 km² i flere NVE-baserte framstillinger og 369 km² i SNLs arealoversikt fra 2026. Begge tallene plasserer Mjøsa klart foran Røssvatnet. Forskjellen betyr ikke at innsjøen har vokst med fire kvadratkilometer mellom to bestemte år.

Arealet beregnes ut fra en avgrenset vannflate. Kartgrunnlag, strandlinje og vannstand kan påvirke resultatet. Derfor er eldre kartmålinger og nyere registerarealer ikke alltid direkte sammenlignbare, selv når de gjelder samme innsjø.

Hvor mye vann inneholder Mjøsa?

I NVEs dybdekart og innsjødata for Mjøsa fra 1984 er vannvolumet beregnet til 56,24 km³ og middeldybden til 153 meter. Største målte dybde er 449 meter. Beregningene bygger på håndlodding fra 1906, ikke nye målinger fra 2026.

Volum og største dybde forteller forskjellige ting. En innsjø kan inneholde svært mye vann fordi den er stor og dyp over store deler av bunnen, uten å ha landets aller dypeste punkt.

Røssvatnet og Femunden: regulert og uregulert

Røssvatnet er Norges nest største innsjø

Røssvatnet ligger i Hemnes og Hattfjelldal kommuner i Nordland. Ved høyeste regulerte vannstand dekker det omtrent 219 km². Oppdemmingen i 1958 økte arealet fra omtrent 190 km², og Røssvatnet passerte dermed Femunden på størrelseslisten.

Innsjøen er magasin for kraftverkene i Røssåga. Vannstanden reguleres mellom omtrent 371 og 383 moh. Arealet på 219 km² gjelder altså den oppdemte innsjøen ved høy vannstand, ikke den opprinnelige vannflaten.

Femunden er Norges største uregulerte innsjø

Femunden ligger hovedsakelig i Engerdal i Innlandet, med deler i Trøndelag. Innsjøen ligger 662 moh. og dekker omtrent 203 km². Den er Norges tredje største innsjø og den største som ikke er regulert.

Uregulert betyr ikke at vannstanden er konstant. Også naturlige innsjøer får høyere og lavere vannstand med nedbør, snøsmelting og avrenning. Forskjellen er at vannstanden ikke styres gjennom magasinregulering.

Norges dypeste innsjøer

Hornindalsvatnet er dypest, med 514 meter. Innsjøen ligger i Stad kommune i Vestland og Volda kommune i Møre og Romsdal. Vannflaten ligger omtrent 53 moh., og arealet er omtrent 50,5 km².

Tabellen viser rangeringen i NVEs oversikt over de ti dypeste innsjøene fra 1984. Flere av målingene er eldre enn publiseringsåret 1984; tallene er ikke nye dybdemålinger fra 2026.

Hvorfor varierer dybdetallene?

Den største målte dybden avhenger av målested, målemetode og vannstanden dybden regnes fra. Eldre loddinger kan ha oversett et dypere punkt mellom målelinjene. Dybden under vannflaten må også skilles fra bunnens høyde under havnivå.

Salvatnet har en dybde på 482 meter og Mjøsa 453 meter i SNLs dybdeoversikt, oppdatert 13. februar 2024. I NVEs oversikt fra 1984 er dybdene henholdsvis 464 og 449 meter.

For Fyresvatnet er dybden 369 meter i NVEs oversikt fra 1984 og 377 meter i SNLs generelle innsjøoppslag. Det gir ulik rekkefølge for Fyresvatnet og Suldalsvatnet. Hornindalsvatnets rekord på 514 meter er den samme i disse oversiktene.

Kan innsjøbunnen ligge under havnivå?

Ja. En innsjø kan ha vannflaten over havet og bunnen langt under havnivå. Et slikt basseng kalles en kryptodepresjon.

Hornindalsvatnets vannflate ligger omtrent 53 meter over havet, og største dybde er 514 meter. Med disse avrundede tallene ligger det dypeste punktet omtrent 461 meter under havnivå. Innsjøen har likevel ingen åpen forbindelse med havet; vannet renner ut gjennom Eidselva.

Areal, dybde, lengde og volum er ulike mål

Areal er den vanligste målestokken for «Norges største innsjøer». Lengde og største dybde måler andre egenskaper og kan ikke brukes som direkte erstatninger. Volumet avhenger av hele formen på innsjøbassenget.

Magasinvolum er lett å forveksle med innsjøens totale vannvolum. I et reguleringsmagasin er det normalt vannmengden som kan lagres og tappes mellom reguleringsgrensene, ikke alt vannet under overflaten. Skillet er viktig når innsjøer omtales i forbindelse med vannkraft og energi i Norge.

Hvorfor varierer areal og høyde?

Flertallet av de store innsjøene er regulert. Når vannstanden stiger, oversvømmes strandarealer, og vannflaten blir større. Hvor mye arealet endrer seg, avhenger av om breddene er bratte eller slake.

Møsvatn ved Hardangervidda reguleres mellom 900 og 918,5 moh. Arealet varierer mellom omtrent 78 og 80,9 km² i SNLs innsjøbeskrivelse fra april 2026. Plasseringen på størrelseslisten avhenger derfor av både arealgrunnlag og vannstand.

Avgrensningen av sammenhengende vannområder kan også gi forskjellige tall. Øyeren har for eksempel en grunn nordlig del, Svellet, som er skilt fra hoveddelen av øyer i Glommas delta. Arealet avhenger av om slike delområder er regnet med.

Hva er en innsjø – og hvorfor heter noen «fjord»?

En innsjø er en vannansamling i en forsenkning på land uten direkte forbindelse med havet. Norske innsjønavn kan ende på blant annet «vatn», «vann», «sjø» og «fjord». Navnet alene avgjør derfor ikke om vannet er ferskvann eller en del av havet.

Randsfjorden og Tyrifjorden er innsjøer, ikke sjøfjorder som dem i oversikten over fjorder i Norge. Lange og dype innsjøer med fjordlignende form kalles gjerne fjordsjøer.

Innsjøer inngår også i større vassdrag. Mjøsa har utløp gjennom Vorma til Glomma, mens Randsfjorden og Tyrifjorden hører til Drammensvassdraget. Innsjøene og elvene rundt dem er deler av samme sammenhengende vannsystem.

Hvor mange innsjøer er registrert i Norge?

NVEs innsjødatabase omfatter omtrent 243 000 innsjøer i karttjenesten, kontrollert 2. oktober 2026. Innsjøer større enn 2500 m², eller 2,5 dekar, har fått et unikt nasjonalt løpenummer.

Tallet gjelder registrerte innsjøer, ikke alle vannansamlinger i landet. Små tjern og dammer kan komme i tillegg når opptellingen bruker en lavere størrelsesgrense. Ulike avgrensninger kan derfor gi ulike antall.

Er Vänern større enn Mjøsa?

Ja, Vänern i Sverige har en langt større vannflate. I SMHIs fakta om Vänern, kontrollert 2. oktober 2026, er middelarealet beregnet til 5450 km² og største dybde oppgitt til 106 meter. Arealet er beregnet med kartdata fra svenske Lantmäteriet.

Vänern er altså langt større i areal, mens Mjøsa er betydelig dypere. «Størst» og «dypest» er ikke det samme: En bred innsjø kan dekke et stort område uten å ha et tilsvarende dypt basseng.