NorgeforumFakta om Norge
Dyr og natur

Ugler i Norge – alle artene

Ti uglearter hekker i Norge: hubro, snøugle, kattugle, slagugle, lappugle, haukugle, spurveugle, perleugle, hornugle og jordugle. Snøugla er kritisk truet og hubroen sterkt truet på Rødlista 2021. Hubroen er størst, med vingespenn opptil 185 cm, mens spurveugla er minst.

Innhold
  1. Alle uglene som hekker i Norge
  2. Hvilke ugler er truet i Norge?
  3. Hvordan jakter ugler?
  4. Når kan du se og høre ugler?
  5. Vanlige spørsmål

Alle uglene som hekker i Norge

Ifølge Store norske leksikon hekker ti arter fra familien ekte ugler i Norge. Tårnugla tilhører en annen familie og er bare påvist rundt 20 ganger her i landet, mens dverghornugla er sett tilfeldig. Tabellen viser størrelse, kjennetegn, bestandsanslag og status på Rødlista 2021. Bestandstallene er anslag fra 2015, og for flere arter svinger antallet sterkt med smågnagerårene.

Art Størrelse Kjennetegn og leveområde Bestand (anslag) Rødlista 2021
Hubro 60–75 cm, vingespenn 155–185 cm, 2,7–4,2 kg Europas største ugle. Mest tallrik langs kysten fra Rogaland til Nordland. 461–681 par (kartlegging 2015) Sterkt truet
Snøugle Vingespenn 130–170 cm Hvit fjellugle. Hekker over tregrensen fra Børgefjell og nordover, bare i gode smågnagerår. Noen titalls par i gode år, ofte ingen Kritisk truet
Lappugle 59–68 cm, vingespenn 128–148 cm, 0,9–1,9 kg Nesten på størrelse med hubro, men med løs fjærdrakt og lav vekt. Gammel barskog, tidligere bare i Pasvik, nå også i Innlandet. Under 70 par Sårbar
Slagugle 50–62 cm, vingespenn 128–148 cm, ca. 1 kg Beigegrå med mørke øyne, gult nebb og lang stjert. Nordlig barskog. 15–20 par Sterkt truet
Kattugle Vingespenn 81–104 cm, 550–750 g Nattaktiv, høres oftere enn den sees. Gammel løvskog, parker og store hager nord til Trøndelag. 2500–6000 par Livskraftig
Hornugle 34–39 cm, vingespenn 86–98 cm, 250–435 g Forveksles med hubro, men er halvparten så stor. Kulturlandskap med tette skogholt. 1500–9000 par Livskraftig
Jordugle 33–40 cm, vingespenn 86–110 cm, 350–500 g Høyereliggende myr og vierbelte. Legger egg på bakken. 1000–5000 par Livskraftig
Haukugle 35–40 cm, ca. 300 g Lang stjert og tverrstripet underside. Dagaktiv, sitter gjerne synlig i en tretopp. Midt-Norge og nordover. Svinger sterkt Livskraftig
Perleugle 25–27 cm, vingespenn 50–62 cm, 100–150 g Liten barskogsugle, vanligst på Østlandet og i Trøndelag. Svinger sterkt Livskraftig
Spurveugle 15–19 cm, 50–80 g Norges minste ugle. Lite hode, vipper med stjerten, hekker i gamle spettehull. Ikke tallfestet her Livskraftig

Hvilke ugler er truet i Norge?

Fire av de ti uglene er rødlistet. Status er kontrollert på Artsdatabankens artssider, blant annet for slagugle.

Snøugle – kritisk truet

Snøugla hekker i Norge bare i år med svært mye smågnagere, og det kan gå mange år mellom hver gang. Tidligere hekket den også på Dovrefjell og Hardangervidda, men de siste 30–40 årene bare fra Børgefjell og nordover til Troms og Finnmark. Den er en nomade som kan hekke i Skandinavia ett år og langt øst i Russland det neste.

Hubro – sterkt truet

Hubroen var tidligere forholdsvis vanlig over det meste av landet. Før den ble fredet i 1971, ble den mange steder jaktet som konkurrent om viltet. I nyere tid antas mindre utmarksbeite og gjengroing å ha redusert mattilgangen, og da minken etablerte seg langs kysten på 1960- og 1970-tallet, forsvant mye av vånden, som var et viktig byttedyr. En landsdekkende kartlegging i 2015 anslo bestanden til 461–681 par.

Slagugle og lappugle

Slagugla er sterkt truet med en anslått bestand på 15–20 par. Lappugla er vurdert som sårbar, men har økt: I gode smågnagerår er det funnet flere titalls hekkende par i Innlandet, delvis takket være utplasserte reirplattformer.

Hvordan jakter ugler?

De fleste uglene jakter i mørket og har svært godt nattsyn. Øyets lysfølsomhet kan være hundre ganger så stor som menneskets. Øynene sitter fast i kraniet, så uglene må snu hodet for å flytte blikket.

Hørselen er like viktig. Ørene sitter asymmetrisk, slik at lyden treffer dem med en liten tidsforskjell, og ansiktssløret virker som en parabol. En lappugle kan dermed lokalisere smågnagere som løper 20–30 cm under snøen. Fjærdrakten gjør dessuten flukten nesten lydløs.

Seks av de norske artene er spesialister som lever nesten bare av smågnagere, og antallet hekkende par følger derfor lemen- og smågnagerårene. Hubro, slagugle, perleugle og spurveugle er generalister som også tar spissmus, fugl og andre smådyr. Ufordøyelige rester som bein, hår og fjær gulpes opp som gulpeboller.

Myte: Ugla kan snu hodet helt rundt. Fakta: Uglene dreier hodet mer enn 180 grader hver vei, ifølge Store norske leksikon, men ikke rundt og rundt. De må snu hodet fordi øynene ikke kan beveges i øyehulen.

Når kan du se og høre ugler?

Ettervinteren er den beste tiden. Da markerer mange ugler reviret med sang, og kattugla avslører seg ofte med sine karakteristiske lyder nær hus og parker. De fleste norske uglene er her hele året. Hornugle og jordugle er trekkfugler som drar sørover i september–oktober og kommer tilbake i mars–april.

Uglene hekker gjerne i hule trær, i gamle reir etter andre fugler eller på bakken, og flere tar i bruk store fuglekasser. Spurveugla legger oftest eggene i et gammelt hull etter flaggspett eller tretåspett, se hakkespetter i Norge.

Alle uglearter har vært totalfredet i Norge siden 1971. Hold god avstand til reir i hekketiden – forstyrrelse er en av påvirkningsfaktorene Artsdatabanken trekker fram for rovfugler og ugler.

Flere store rovfugler finner du i artikkelen om ørn i Norge, og en oversikt over hele fuglefaunaen i fugler i Norge.

Vanlige spørsmål

Hvor mange uglearter finnes i Norge?

Ti uglearter hekker i Norge. I tillegg er tårnugle påvist rundt 20 ganger og dverghornugle sett tilfeldig.

Hva er Norges største ugle?

Hubroen. Den veier 2,7–4,2 kg og har et vingespenn på 155–185 cm, og den er også Europas største ugle.

Hvilken ugle er aktiv om dagen?

Haukugla jakter i dagslys og sitter ofte synlig i toppen av et tre.

Hvorfor er det mange ugler noen år og nesten ingen andre år?

De fleste norske uglene er avhengige av smågnagere. I gode smågnagerår hekker mange par, i dårlige år kan arter som snøugle og haukugle nesten mangle.

Kilder

  1. Store norske leksikon: ugler
  2. Store norske leksikon: hubro
  3. Store norske leksikon: snøugle
  4. Store norske leksikon: lappugle, slagugle, kattugle, hornugle, jordugle, haukugle, perleugle, spurveugle
  5. Artsdatabanken: Rødlista 2021 – fugler
  6. Artsdatabanken: slagugle (rødlistekategori)
  7. Artsdatabanken: hubro (rødlistekategori)
  8. Artsdatabanken: snøugle (rødlistekategori)

Fakta sist kontrollert 2. oktober 2026.

Emil Jonas Larsen Hansen driver Norgeforum og skriver og oppdaterer faktaartiklene. Ser du et tall som er feil eller utdatert? Skriv til info@norgeforum.com – rettelser loggføres på rettelsessiden.

WorldRSS