Jostedalsbreen – fastlands-Europas største isbre

Jostedalsbreen er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Den dekker 458 km² i NVEs satellittkartlegging fra 2019, publisert i 2022. Breen ligger i Vestland og har kjente brearmer som Nigardsbreen og Briksdalsbreen. Den største kjente istykkelsen er omtrent 630 meter, målt i forskning publisert i 2024.

Hvor stor er Jostedalsbreen?

Jostedalsbreen dekker 458 km² i NVEs oversikt over norske breer. Arealet er beregnet fra satellittbilder fra 2019 og ble publisert i 2022. Tallet beskriver dermed breens utbredelse i 2019, ikke i oktober 2026.

Jostedalsbreen er klart større enn de andre isbreene på det norske fastlandet. Tabellen viser de tre største, med arealer fra samme kartlegging.

For å sammenligne brearealer må avgrensningen og måletidspunktet være de samme. Arealet av selve Jostedalsbreen kan ikke sammenlignes direkte med et areal som også omfatter separate breer rundt den. Isens utbredelse endrer seg dessuten over tid.

Hvor ligger breen og nasjonalparken?

Jostedalsbreen ligger på Vestlandet, mellom indre Sogn og indre Nordfjord. Per 2. oktober 2026 strekker Jostedalsbreen nasjonalpark seg gjennom kommunene Luster, Sogndal, Sunnfjord, Gloppen og Stryn i Vestland. Mot sør ligger fjordlandskapet rundt Sognefjorden.

Nasjonalparken ble opprettet 25. oktober 1991 og dekker omtrent 1 314 km². Arealet varierer mellom 1 313 og 1 315 km² i offentlige oversikter. Den offisielle nasjonalparkbrosjyren med kart oppgir 1 314 km².

Breen og nasjonalparken er ikke det samme. Verneområdet omfatter også daler, skog, elver, fjell og separate breer som Myklebustbreen, Grovabreen og Jostefonni. Omtrent halvparten av nasjonalparken er dekket av is. Les også om andre nasjonalparker i Norge.

Nigardsbreen, Briksdalsbreen og andre brearmer

Jostedalsbreen er en platåbre med brearmer som strømmer ned i dalene rundt. Isen beveger seg under sin egen tyngde, og i bratte partier sprekker den opp. Brearmene har egne navn, men er utløpere fra den samme hovedbreen.

Nigardsbreen hadde et areal på omtrent 45 km² i 2020, medregnet det høytliggende området som fører is ned til bretungen. Nigardsbreen og Briksdalsbreen ligger på hver sin side av Jostedalsbreen og er to forskjellige brearmer.

Hvor tykk er isen?

Den største kjente istykkelsen på Jostedalsbreen er omtrent 630 meter, målt av Gillespie og medarbeidere i forskning publisert i 2024. Dette er den maksimale tykkelsen på ett sted, ikke gjennomsnittet for hele breen. Istykkelsen varierer med terrenget under breen og hvor mye is som har samlet seg.

Hvor fort smelter Jostedalsbreen?

Det finnes ikke én smeltehastighet for hele Jostedalsbreen. Brefrontens tilbakegang måles i meter, mens endringer i breens samlede masse måles på andre måter. En brearm kan derfor trekke seg raskt tilbake uten at hele breen mister tilsvarende lengde.

I 2025 trakk Austerdalsbreens front seg omtrent 300 meter tilbake. Det var den største tilbakegangen blant brefrontene NVE målte det året. En del av bretungen brakk av i et voksende brevann, en prosess som kalles kalving. NVEs resultater for 2025 viste også tilbakegang ved 33 av 37 målte brefronter i Norge.

Snøtilførselen om vinteren og smeltingen om sommeren er avgjørende for breenes utvikling. Langvarige endringer må ses i sammenheng med klimaet i Norge, ikke bare været én sommer.

Hvor kan du se og lære om Jostedalsbreen?

Nigardsbreen i Jostedalen, Briksdalsbreen i Oldedalen og Bøyabreen i Fjærland er kjente innfallsporter til brelandskapet. Fra dalene ser du brearmer og brefall, men ikke nødvendigvis det store platået ovenfor.

Per 2. oktober 2026 har nasjonalparken tre autoriserte besøkssentre. De formidler kunnskap om breer, landskap, klima og lokalsamfunn.